Forsiden

Høringssvar fra Norsk Redaktørforening

Dato: 15.10.2021

Norsk Redaktørforening Skippergata 24, 0154 Oslo – Tlf 22405050 – post@nored.no – www.nored.no

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

postmottak@kmd.dep.no

Deres ref: 21/3980

Høringsuttalelse – Forslag til ny ekomlov mm

Vi viser til høringsbrev av 2. juli med tilhørende høringsnotater og dokumentasjon.

1. Innledning

Norsk Redaktørforening (NR) er en landsomfattende sammenslutning av redaktører i alle typer medier. Vi har for øyeblikket rundt 770 medlemmer. Ytringsfrihet, pressefrihet, informasjonsfrihet og redaksjonell uavhengighet er blant foreningens hovedarbeidsområder.

Våre merknader gjelder primært de regelendringene som påvirker de redaktørstyrte mediene, slik disse er definert i medieansvarslovens § 2.

2. Utgangspunkt

Redaktørstyrte medier er en av bærebjelkene i demokratiet vårt. Ytrings- og pressefriheten er forankret i Grunnloven og i § 100 er det som kjent også et såkalt infrastrukturkrav hvor det heter at det «påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.»

Dette infrastrukturkravet materialiserer seg blant annet i en rekke særordninger for de redaktørstyrte mediene. Ordningene omfatter både økonomiske støtteordninger, indirekte (fritak fra merverdiavgift) til direkte (produksjonsstøtte på særlige vilkår) og tiltak som skal legge til rette for at mediene kan utføre sitt samfunnsoppdrag (særlig tilgang til visse typer informasjon, et særskilt kildevern osv). Det innebærer også fritak fra enkelte typer reguleringer og formelle krav. Mest typisk er at medienes journalistiske virksomhet er fritatt fra store deler av de forpliktelsene som følger av personopplysningsloven og GDPR-regelverket.

Sett fra vårt ståsted er vi særlig opptatt av at ikke norske myndigheter, gjennom endringer i regelverk som ikke primært er rettet inn mot nyhets- og aktualitetsmediene, i realiteten svekker grunnlaget for de samme medienes drift, enten det gjelder økonomiske rammevilkår eller journalistiske rammevilkår. Vi vil i det følgende peke på enkelte elementer hvor vi ber regjeringen passe på at man ikke nærmest uforvarende svekker betingelsene for de mediene man ellers er opptatt av å styrke.

3. Lovens formål

I likhet med blant andre TV 2 mener vi det er viktig at hensynet til mediene adresseres allerede i lovens formålsparagraf. Ekomloven og den infrastrukturen loven regulerer er helt avgjørende for at hele landet skal ha god tilgang på informasjonstjenester, ikke minst nyhets- og aktualitetsmedier, og at man dermed oppfyller kravene i Grunnlovens § 100, sjette ledd. Vi støtter derfor forslaget om en justering av lovens formålsparagraf, slik at den blir lydende:

«Lovens formål er å sikre brukerne i hele landet gode, rimelige, sikre og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjonstjenester ved å legge til rette for effektiv bruk av ressurser og bærekraftig konkurranse. Loven skal også stimulere til næringsutvikling og innovasjon og sikre ytringsfrihet og mediemangfold.»

4. Bruk av cookies

Kommunikasjonsvernforordningen legger opp til en såkalt aktiv samtykkemodell for bruk av cookies, med unntak av de som er «nødvendige». Det åpner for en viktig avklaring av hva som er «nødvendige» cookies. Vi vil understreke at det for svært mange av de redaktørstyrte mediene er helt avgjørende å kunne nyttiggjøre seg cookies og andre identifikatorer. Dette for å kunne finansiere den journalistikken som myndighetene har en grunnlovsfestet forpliktelse på seg om å legge til rette for. I en situasjon hvor de redaktørstyrte medienes finansieringsmodell delvis har brutt sammen over flere år og der mediene også har vært gjennom en krevende ombygging som vi langt fra ser slutten på, vil vi anse det som svært beklagelig dersom medienes muligheter til å konkurrere på annonsemarkedet vil bli ytterligere forringet. Vi viser ellers til høringsuttalelsen fra Mediebedriftens Landsforening (MBL) på dette punkt.

Oslo, 2020-10-15

Med vennlig hilsen

for Norsk Redaktørforening

Arne Jensen

generalsekretær