Forsiden

Høringssvar fra Norges Blindeforbund

Dato: 15.10.2021

Norges Blindeforbund (Blindeforbundet) ønsker først å takke for mulighet til å spille inn til forslag til ny ekomlov, ny forskrift, og endringer i nummerforskriften.

Blindeforbundet, synshemmedes organisasjon, er blinde og svaksyntes interesse- og serviceorganisasjon i Norge. Vårt overordnede mål er samfunnsmessig likestilling for blinde og svaksynte og andre grupper med funksjonsnedsettelser. Blindeforbundet har cirka 9.000 medlemmer og fylkeslag i hvert fylke.

Likestilling og universell utforming

Blindeforbundet ønsker å fremheve viktigheten av dagens krav til universell utforming av IKT jf. Likestillings- og diskrimineringsloven, og tilhørende forskriften på universell utforming (LDL). LDLs formålsparagraf definerer likestilling som «likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.» Denne definisjonen viser at «likestilling» er noe mer enn «likeverd». Ifølge EUs tilgjengelighetsdirektiv, er et av formålene å styrke rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse og bidra til bedre realisering av CRPD. Det er derfor viktig at begrepsbruken i ny ekomlov samsvarer med dette.

LDL fremhever viktigheten av universell utforming og gir personer med funksjonsnedsettelse et diskrimineringsvern. Loven konkretiserer store deler av FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Men dessverre gir LDL ennå ikke en full realisering av rettighetene i CRPD. Det betyr at personer med funksjonsnedsettelse ennå ikke er sikret et fullgodt diskrimineringsvern. Området arbeid er unntatt krav om universell utforming av IKT-løsninger og det stilles ikke krav om sanntidsteksting, slik det fremkommer i WCAG punkt 1.2.4.

Blindeforbundet mener:

Ekomlovens §§ 2-6, 2-10 og 4-16 må inkludere begrepene «universell utforming» og «likestilt». Begrepet «likeverdig» er ikke et tilstrekkelig dekkende begrep.

Ekomloven må henvise til LDLs formålsparagraf og krav til universell utforming og individuell tilrettelegging.

Det må stilles krav til universell utforming av IKT-løsninger i arbeidslivet og til tekst i sanntid. Departementet må utrede å fjerne unntaket fra WCAG punkt 1.2.4, samt hvor langt norsk tale- til tekstteknologi har kommet.

EUs tilgjengelighetsdirektiv i norsk lov

Vi har sammen med en rekke andre organisasjoner sendt inn vår overordnede bekymring over Kulturdepartementets vurdering av EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) som et mulig totalharmonisert direktiv. I dette felles innspillet understreket vi viktigheten av at funksjonshemmedes rettigheter må progressivt realiseres i tråd med CRPD og at tilbakeskritt i norsk lovverk utgjør brudd på menneskerettigheter. Vi viste også til en rekke andre forhold i norsk lov som bryter med Norges menneskerettighetsforpliktelser.

I vårt felles innspill om EAA prioriterte vi å ikke kommentere alle forhold knyttet til innlemmingen av EAA i norsk rett, gitt usikkerheten knyttet til direktivets harmoniseringsgrad.

I høringen av EAA har Kulturdepartementet foreslått at EAA innlemmes i Likestillings- og diskrimineringsloven og at det utarbeides en ny forskrift. Videre er deler av EAA foreslått innført gjennom ny ekomlov.

Blindeforbundet er bekymret over at rettigheter knyttet til livsviktig nødkommunikasjon og annen kommunikasjon ikke lovfestes i LDL og dermed sikres nødvendig diskrimineringsvern. Vi er likevel positive til at ny ekomlov styrkes med § 4-16. Denne må hete «Likestilt og likeverdig tilgang og utvalg for sluttbrukere med nedsatt funksjonsevne.»

Blindeforbundet mener:

Myndighetene må stille krav om en likestilt tilgang til nødmeldingstjenester, og ikke bare tilgang til en særløsning som en abonnementsordning for en utvidet brukergruppe vil føre til.

Det er positivt at det stilles krav til tilgang til talekommunikasjonstjenester.

Kommunal og moderniseringsdepartementet, sammen med Kulturdepartementet, må utrede ytterligere krav til totalkommunikasjonsløsninger for å sikre universell og likestilt tilgang til telefoni.

Det må sikres diskrimineringsvern på telefoni, nødmeldingstjenester og elektroniske kommunikasjonstjenester og system for tilsyn, samt mulighet til å klage på manglende universell utforming til diskrimineringsnemnda.

Behov for universell utformede nødmeldingstjenester

Med økt digitalisering av dagens samfunn er det viktig å sikre at borgere har tilgang til de samme tjenestene, uavhengig av funksjonsevne. Dette krever universelt utformede løsninger. Blindeforbundet er derfor bekymret over merknaden til § 1-3, som kun viser til forhåndsregistrerte sluttbrukere med funksjonsnedsettelser som kan benytte SMS og MMS ordningen.

Dette tiltaket vil ikke sikre at alle – uavhengig av funksjonsevne eller språk – vil kunne motta eller sende nødmeldinger eller annen informasjon i en krisesituasjon.

Blindeforbundet mener det å unnlate å utrede og faktisk foreslå en infrastruktur og utforming på samfunnstjenester, som ikke likestiller alle, er brudd på plikten som ligger i CRPD til å ikke lage nye lover som diskriminerer. Det har vært arbeidet i lang tid for å utrede bruk av SMS, MMS og nå også videokommunikasjon i nødmeldingstjenestene. Det er derfor etter vår vurdering ikke lenger forhold ved infrastruktur og økonomi som gir grunnlag for å forskjellsbehandle brukergrupper på denne måten. Vi foreslår at andre ledd strykes, og at ordningen med en egen abonnementsordning gjøres om til en universell tjeneste for alle.

Hensynet til liv og helse gjør også at uforholdsmessighets-vurdering med hensyn til ekstra kostnader for særlige sluttbrukere er uakseptabelt.

Blindeforbundet mener:

Regjeringen må stille krav om en likestilt tilgang til nødmeldingstjenester, og ikke bare tilgang til en særløsning, som en abonnementsordning for en utvidet brukergruppe vil føre til.

Teknologi

Departementet etterlyser i høringsnotatet våre synspunkter på hvilke tekniske løsninger som finnes for tolkning fra tekst til tale og omvendt og hvilke krav som må stilles for å sikre likeverdig tilgang og valg av ekomtjenester.

Det er vårt synspunkt at dette er et omfattende spørsmål, som bør utføres i en egen utredning. Blindeforbundet mener myndighetene her burde tatt et selvstendig ansvar og ført tilsyn med slik teknologi. Norges forskningsråd har fått en del midler til utvikling av deler av slik teknologi og Nasjonal-biblioteket har ansvar for å tilrettelegge norske språkbanker for kommersielle utviklere av slike tjenester. Det er i tillegg et behov for en offentlig myndighet som driver og som har ansvar for at slik teknologi finnes innen en tidsfrist.

Blindeforbundet mener:

Det er behov for en offentlig myndighet som driver og som har ansvar for at tale-til-tekst og tekst-til-tale teknologi finnes innen en tidsfrist.

Departementet kan stille krav til totalkommunikasjons-tjenester som et ledd i en samfunnsutvikling som innebærer kvalitet og likestilte løsninger.

Ikke-digitale borgere

Vårt samfunn blir stadig mer digitalisert. Det er viktig å sikre at borgere som ikke behersker dagens teknologier har tilgang til et likestilt tjenestetilbud, uavhengig av alder og funksjonsevne.

Dagens tilbud til blinde og svaksynte om reduserte satser i bruk av tjenesten 1881 må videreføres og utvides. I høringsnotatet trekkes det frem at det har vært nedgang i antall brukere av denne tjenesten. Det må sees i sammenheng med teknologiendringen og at færre i dag benytter fasttelefon. Dessverre gjelder ikke tilbudet dersom brukeren har mobilabonnement i stedet for et fasttelefoni-abonnement.

Dette tilbudet er spesielt viktig for blinde og svaksynte som ikke behersker smarttelefoner eller med enkelthet kan søke opp kontaktinformasjon på internett. Prosjektet «IT-støtte for synshemmede eldre», med finansiell støtte fra Helsedirektoratet, har dokumentert at det er store ulikheter mellom kommunene i å etterleve lovkrav om opplæring i grunnleggende digitale ferdigheter. Det er i dag mange eldre med nedsatt syn som ikke har mulighet til å benytte dagens teknologiske løsninger fordi de ikke har tilgang på opplæring. Det er nødvendig med spisskompetanse for å undervise i bruk av smarttelefon eller andre it-løsninger med ikke-visuelle brukergrensesnitt. Denne kunnskapen kan ikke med enkelthet overføres mellom gode naboer eller familiemedlemmer.

Blindeforbundet mener:

Tilbudet om reduserte satser i bruk av 1881 må videreføres og utvides.

Med vennlig hilsen

Terje André Olsen og Per Inge Bjerknes

Forbundsleder og Generalsekretær