Høringssvar fra Norges Blindeforbund

Dato: 10.06.2022

Høring forslag til ny brilleordning

Briller er en viktig forutsetning for deltakelse i skole og lek for barn, og gir et bedre utgangspunkt for resten av livet. Vi synes det er fornuftig med innføring av en egen ordning, i tillegg til behandlingsbriller for amblyopi og briller til svaksynte og at ordningen må gjelde opp til 18 år.

I det følgende har vi noen kommentarer vi mener er viktig å endre i forslaget for at det skal treffe målgruppen bedre.

Antall barn som trenger briller.

Departementet har tatt utgangspunkt i at 140 000 barn vil ha behov for briller. 77 prosent av disse vil være i sats 1 og 2, og 23 prosent vil være innenfor sats 3, 4 og 5. Derfor vil forliket mellom regjeringen og SV, med kr. 220 mill. ekstra i året, bare finansiere 75 prosent av brillekostnadene innenfor de foreslåtte satsene.

Slik vi forstår tallene bygger disse på en antakelse om at 13 prosent av alle barn under 18 år trenger briller, og at alle disse vil søke om briller hvert år.

Dette blir ikke riktig. Av de som kommer inn i den nye ordningen vil det sannsynligvis være færre enn 90 prosent av barna som kommer til å søke om briller. Ifølge universitetet i Sørøst-Norge vil i praksis nesten alle barn under 5 år bare trenge behandlingsbriller. Også for barn under 10 år vil veldig mange trenger behandlingsbriller, og komme inn under amblyopiordningen. Universitetet peker også på at 95 prosent av de som kommer inn i ny ordning kommer i sats 1 og 2.

Ut fra vurderingene over vil neppe mer enn 100 000 barn komme under ordningen. Hvis så mye som 90 prosent av barna søker hvert år og 95 prosent er i sats 1 og 2, vil budsjettet gi rom for at man kan gi full støtte til de med brillestyrke fra og med 6.25, dekke mer enn et brillepar i året og ta lesebriller inn i ordningen. Så langt vi forstår vil budsjettet også gi rom for å dekke briller fullt ut i stats 1 og 2 og mer enn et brillepar i året til disse.

De som har behov for de sterkeste brillene kommer særlig uheldig ut.

I forslaget til ny ordning legges det opp til 5 satser. I mange tilfeller vil ikke de tre øverste satsene dekke de faktiske kostnadene. Norges Blindeforbund får tilbakemeldinger fra foreldre på at briller kan koste mye mer enn kr. 5 300, som er grunnlaget for øverste sats. Flere forteller om kostnader langt over det dobbelte.

Departementet har i sine svar til SV pekt på at det er forskjeller i pris blant optikere som gjør at noen betaler mer enn andre. Noe som gjør at hvis alle kjøper briller der de er rimeligst, vil den foreslåtte ordningen dekke faktiske kostnader. Dette kan ikke legges til grunn for ordningen, da mange ikke har mulighet til å handle hos de store kjedene. Hvis man reiser utenfor byene i Norge er det mange som kun har en optiker å forholde seg til, og der denne optikeren ikke er tilknyttet en kjede. Vi kan ikke ha en ordning som legger opp til at alle skal handle hos de store kjedene.

Vi anbefaler at man her bruker samme system som i dagens amblyopiordning, der de som har brillestyrke 6,25 og høyere får behandlet søknaden individuelt og får dekket faktiske kostnader til rimeligste hensiktsmessige briller.

I en undersøkelse gjort av Opinion høsten 2020, blant foreldre til barn som bruker briller svarer 1 prosent at de har hatt over kr. 20 000 i kostnader til briller til sine barn, det siste året, fem prosent at de har hatt kostnader på mellom kr. 10 000 og 20 000 det siste året.

Lesebriller

Lesebriller må være med i den nye ordningen. I departementets svar til SV på spørsmål om lesebriller, sier departementet følgende: «I den nye foreslåtte ordningen, foreslås det at rene lesebriller ikke dekkes. Disse brillene er ofte rimelige å anskaffe, og blir ofte ikke brukt av barna i praksis.» Dette er helt feil. En del barn som trenger briller med styrke, kan også være avhengige av lesebriller for å kunne følge med på skolen. Disse vil koset like mye som andre briller. Vi ber derfor om at lesebriller dekkes av ordningen.

Et par briller i året er ikke nok for enkelte

For en del grupper vil begrensningen på et par briller i året, gi store konsekvenser. Dette vil i særdeleshet gjelder de med de sterkeste brillene, som har behov for flere briller pga. endret syn eller ødelagte briller. Det vil også gjelde der funksjonshemming er årsaken til behovet for flere brillepar, noe som bl.a. gjelder en del med autisme. Vi ser helst at alle har mulighet til å flere par briller, men at det i hvert fall gis mulighet til dette for grupper som beskrevet over. Tall fra amblyopigruppen viser at barn i snitt har behov for 1,3 brillepar i året.

Egenandel

I forslaget legges det opp til at 75 prosent av antatt brillekostnad dekkes. Dette vil gi en veldig høy egenandel for de som har dyre briller, kr. 1 325 som egenandel. Som vist over vil satsen også være alt for lav i mange tilfeller, slik at egenandelen kan bli både kr. 6000 og kr. 8 000.

Vi anbefaler at de med brillestyrke 6,25 og høyere får dekket kostnader til briller fullt ut. Dette er en liten del av de som vil få brillestøtte.

Oppgjørsbasert ordning

I ordningen som var ut 2019 var det en oppgjørsordning der oppgjøret gikk direkte til optiker, og foreldrene slapp å legge ut for briller. Vi ber om at den nye ordningen blir gjort oppgjørsbasert, slik det offentlige gjør for apotek og andre.

Forslag til lovtekst

I forslaget til lovtekst står det følgende: «Det kan gis stønad til briller til barn med behov for synskorreksjon av andre grunner enn sykdom, skade eller lyte.»

Med denne ordlyden er det stor fare for at en del barn vil stå utenfor alle tre ordninger. Dette da disse barna ikke dekkes av de to eksisterende ordningene, og har behov for briller pga. sykdom, skade eller lyte. Vi anbefaler derfor følgende lovtekst:

«Det kan gis stønad til briller til barn med behov for synskorreksjon uavhengig av om dette skyldes sykdom, skade eller lyte.»

Endringene i amblyopiordningen

Gjennom departementets kommunikasjon med SV på Stortinget, har det kommet frem at det skal innføres 3 nye satser i amblyopiordningen for de som har brillestyrke 6.25 og høyere. Disse skal erstatte dagens ordning, der de med brillestyrke 6,25 og høyere får behandlet søknaden individuelt og får dekket faktiske brillekostnader. Denne endringen vil føre til store merkostnader for mange av de som er i ordningen i dag. Som beskrevet over er det flere som har briller som koster både kr. 10 000 og kr. 20 000.

Vi ber om at ordningen videreføres slik den er i dag, men at satsene justeres slik at de som har de dyreste brillene innenfor sats 1 og 2 også blir bedre ivaretatt.

Vi reagerer sterkt på at denne endringen ikke er på høring. Vi minner om at individuell behandling kom som følge av en høringsrunde høsten 2019.

Oslo, 10.6.22

Med vennlig hilsen

Terje Andre Olsen Stian Innerdal
Forbundsleder Nestleder interessepolitisk avdeling