Høringssvar fra KS

Dato: 07.12.2020

Det vises til høringsbrev av 01.12.2020.

KS vil innledningsvis påpeke at Kunnskapsdepartementet i ulike sammenhenger har uttalt at det ønskelig å forsere Opplæringslovutvalgets forslag om fjernundervisning. KS oppfatter at det foreliggende forslaget kun er relatert til den pågående covid-19 situasjonen, og kommenterer derfor ikke forhold det ville vært aktuelt å kommentere dersom dette dreide seg om forsering av utvalgets forslag.

KS støtter hovedinnholdet i de konkrete forslagene. Pandemi-situasjonen har vist viktigheten av lokal kunnskap både om elever og om skolesituasjonen, at det er store variasjoner når det gjelder utfordringer med å gi likeverdig og god opplæring. det Det er derfor er nødvendig med lokalt og profesjonelt handlingsrom både for å ivareta elever, ansatte og å kunne bruke ressursene på en best mulig måte. KS viser til at både kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere har etterspurt et noe større handlingsrom for å kombinere skoleundervisning og fjernundervisning, for å gjøre skolehverdagen enklere og lette press på ansatte. Dette kan også begrense trengsel, gjøre det enklere å ivareta smittevern og forebygge smittespredning. KS mener at økt fleksibilitet vil styrke muligheten for at skolene kan holdes åpne i den pågående pandemien, noe som er svært viktig for barn og unge.

KS viser til at vilkåret for at opplæring hjemme tas i bruk etter forslaget §3 skal være at det har vært mye fravær blant elever og lærere knyttet til pandemien over tid. Dette oppfattes av kommuner som et unødvendig strengt vilkår som kan forhindre den intenderte fleksibiliteten. Det bør eksempelvis være tilstrekkelig at man har en aktuell fraværssituasjon som tilsier en slik løsning, eller at man tar tiltaket i bruk for å redusere belastning og fravær blant ansatte. KS vil imidlertid understreke at målet er mest mulig skoleopplæring for elevene, gitt viktigheten av dette for å ivareta både faglige og sosiale behov.

KS mener videre at bruken av betegnelsen «hjemmeopplæring» i denne sammenhengen er uheldig. Hjemmeopplæring (heimeopplæring) er allerede regulert i opplæringsloven § 14-3 med et helt annet rettslig innhold. Hjemmeopplæring vil si at foreldrene og ikke kommunen har ansvar for å oppfylle elevenes rett og plikt til grunnskoleopplæring. Kommunen har tilsynsplikt. KS vil derfor råde departementet til å finne en annen betegnelse på det forholdet man her ønsker å regulere, slik at ansvarsforholdene fremstår entydige og klare.

Når det gjelder hvilke elever som skal kunne omfattes av ordningen, omtaler høringsnotatet at dette alternativt kan knyttes til årstrinn, eventuelt at det skal omfatte elever på ungdomstrinnet og videregående opplæring. Elever på samme årstrinn kan, selv uten tidlig eller sen skolestart, variere ett år i alder. Etter forslaget vil det si at elever i 6. klasse som fyller 12 år i januar omfattes av ordningen, mens elever i samme klasse som fyller år i desember, ikke omfattes. KS mener det derfor vil være mer hensiktsmessig å knytte grensen til årstrinn enn alder, eventuelt de som fyller 12 år det året de begynner i 7. klasse. Dette vil innebære at ordningen praktiseres på klassenivå og ikke på enkeltelev-nivå.

KS ber departementet tydeliggjøre hva slags vedtak det er skoleeier skal kunne fatte etter forslag til § 3, fjerde ledd, herunder om det er tale om et enkeltvedtak, og hvilke saksbehandlingsregler som skal anvendes. Det vises for eksempel til NOU 2019:5 Ny forvaltningslov, forslag til § 6 Definisjoner og særlig til § 6-c og merknaden til denne. Det er også en fordel å klargjøre at når skolen drives etter trafikklyssystemet for smitteverntiltak, er vilkåret om at skolen drives etter forskrifter med hjemmel i smittevernloven oppfylt.

Helge Eide Kristin Holm Jensen

Områdedirektør Interessepolitikk Avdelingsdirektør Kultur og Utdanning