Forsiden

Høringssvar fra Likestillingssenteret KUN

Dato: 13.10.2021

Svar på høring - forslag til regulering av konverteringsterapi fra Likestillingssenteret KUN

Likestillingssenteret KUN viser til Kulturdepartementets høring om forslag til regulering av konverteringsterapi med høringsfrist 15.10.2021.

Vi er glade for at et forbud mot såkalt konverteringsterapi har blitt satt på dagsordenen og vi tror og håper et nødvendig forbud vil komme på plass innen kort tid. FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering på grunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet oppfordret i en rapport fra 2020 at medlemsstatene forbyr slike praksiser. Samtidig er vi bekymret for at forslaget slik det nå foreligger ikke er tydelig nok på omstendighetene konverteringsterapi skjer i, i hvilken grad makt og avhengighet/tilhørighet spiller inn i disse relasjonene, og de alvorlige konsekvensene av slik «konverteringsterapi.

Videre, som en naturligkonsekvens av de foregående punktene, følger også et behov for at et lovforslag om konverteringsterapi større grad må vektlegge og ta utgangspunkt i rettighetene til ofrene fremfor tilbydere av disse handlingene. Skjønnsrommet og marginene ved kolliderende rettigheter er en viktig juridisk vurdering. Dette burde nyttiggjøres i større grad i et slikt lovforslag. Samtidig bør ikke kolliderende rettigheter brukes som unskyldning for å begrense dette lovforslaget, særlig i lys av at det kommer til for å garantere menneskers grunnleggende rett til et trygt liv.

Avslutningsvis mener vi et lovforslag mot såkalt konverteringsterapi burde ha en mye bredere og tydeligere definisjon, som i mindre grad åpner for smutthull der – eksempelvis – tilbyder kan endre navn og form, men funksjonen og virkningen av «konverteringsterapien» er det samme.

I lys av de foregående punkter ser vi at dette forslaget på langt nær vil treffe alle de et lovforslag bør treffe for at vernet skal bli reelt

Likestillingssenteret KUN mener derfor prinsipalt at forslaget må forkastes, og et nytt forslag som vektlegger punktene nevnt ovenfor i tilstrekkelig grad

Subsidiært mener vi at det må gjøres følgende endringer i forslaget

· Forbudet må være absolutt

Med utgangspunkt i de konsekvensene vi vet at “konverteringsterapi” har, og den betydelige skaden det kan medføre, må dette forbudet gjelde uavhengig av alder. Vi mener derfor at det å utsette noen for risiko for slik skade alltid vil være utilbørlig uavhengig av om det kan sies å foreligge et samtykke til handlingene eller ei. Det er også tilnærmet umulig å vurdere et slikt samtykke også i lys av de maktrelasjoner og tilknytning/avhengighet som er knyttet til dette

· Strafferammen må heves og foreldelsesfristen forlenges

Fordi slike praksiser kan føre til svært alvorlig psykisk og fysisk skade gir det best sammenheng med andre straffebud om dette reflekteres i strafferammen. “Konverteringsterapi” er mer naturlig å sammenlikne med andre grove integritetskrenkelser. Vi mener slike handlinger og praksiser som omfatter såpass grove overtredelser ikke står i stil med en så lav strafferamme som den som er foreslått.

Foreldelsesfristen må også forlenger. Det er kjent fra voldsforskning og praksisfeltet at ofre for vold og krenkelser, som vi forstår «konverteringsterapi» er i høyeste grad, ofte trenger lang tid på å i det hele tatt kunne snakke om det de har blitt utsatt for. Dersom «konverteringsterapi» i tillegg har skjedd i tette, sammenvevde fellesskap med relasjoner preget av stor maktskjevhet og/eller sterk tilhørighet/avhengighet, vil denne prosessen ta enda lenger tid. En foreldelsesfrist på kun to år vil føre til at mange slike saker aldri når fram.

· Oppfølging og veiledning

I arbeidet med lovforslaget og i oppfølging av dette så er det viktig å inkludere styrking av kompetansemiljø og sikre god veiledning til ofre for såkalt «konverteringsterapi». Hvor skal kompetansemiljøene for dette ligge? og hvor skal ofre kunne søke hjelp og veiledning? Det er nærliggende å tenke at både ideelle organisasjoner som allerede har et tilknyttet formål og fagmiljøer som til eksempel LDO kan spille en rolle. Det er viktig at det settes av ressurser for å både styrke kompetansen og tilby tilstrekkelig oppfølging.

Avslutningsvis viser vi til og understreker vår tilslutning til høringsinnspill fra SRHR-nettverket.