Høringssvar fra Frimodig kirke

Dato: 14.10.2021

HØRINGSSVAR til «Lov om regulering av konverteringsterapi» fra Frimodig kirke

I vår tid ser vi på ulike arenaer at mange saker som kjempes fram, har voksnes perspektiv. Få taler barnas sak. Vi er glad for at Stortinget som utgangspunkt vil ha fokus på å verne om barns og unges rett til en sunn oppvekst. Frimodig Kirke, som er en organisasjon innen Den norske kirke, ønsker også å være et talerør for barn og unge og gi respons på momenter i saker som får stor betydning for barns og unges identitetsutvikling, og deres fysiske og psykiske helse.

Bakgrunn for høringssvaret

Mange i og rundt Frimodig Kirke har over flere år brukt mye tid på å sette seg inn i temaer rundt barn og unge som er usikre i relasjon til eget biologiske kjønn. Flere av dem er leger, psykologer, psykiatere, lærere og andre, som med kompetanse og genuin omsorg for barn og unge er uroet over den eksplosive veksten av unge tenåringer som opplever kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori. Slik innsikt er grunnleggende for å kunne bidra med viktige perspektiver på lovforslaget som Kulturdepartementet nå legger fram. Forøvrig stiller vi oss spørrende til hvorfor Kulturdepartementet, og ikke Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvaret for et så alvorlig lovforslag, som i høyeste grad har med helse å gjøre.

Helt ulike tema må behandles hver for seg

Vi må også innledningsvis nevne det som ligger oss mest på hjertet. Konsekvensene av om en ungdom lander på en heterofil, homofil eller bifil orientering, kan ikke sammenlignes med konsekvensene det får for et ungt menneske å «skifte kjønn». Om en ungdom av ulike årsaker søker kjønnsimiterende behandling og får det, er det for det meste irreversible konsekvenser. De fleste blir sterile om de får behandling før de blir kjønnsmodne. Og når vi vet at det store flertallet av dem som bruker pubertetsblokkere (fra 12-årsalderen), senere går over til krysshormoner, snakker vi om svært alvorlige bivirkninger der de unge faktisk blir pasienter livet ut. Dersom «kjønnsskiftet» inkluderer kirurgi, er naturligvis konsekvensene enda større. Vi må nevne at gruppen av unge som angrer slik behandling, nå vokser markant i mange land. Derfor kan vi ikke understreke tydelig nok at forslaget til lovforbud mot konverteringsterapi relatert til kjønnsinkongruens, MÅ få en omfattende konsekvensutredning og bli belyst mye mer nyansert og grundig. De to temaene «Seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» (inkludert trans-identitet) må behandles separat, eventuelt i hvert sitt lovforslag! Det uholdbare i å likebehandle seksuell orientering og kjønnsidentitet som to sidestilte tematikker blir også understreket av andre, f.eks. av lederen for Harry Benjamin Ressurssenter i avisen Vårt Land 8.10.2021. Nettopp fordi vi er bevisst på den fundamentale forskjellen på «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet» som nå dessverre er innbakt i ett og samme lovforslag, velger vi å belyse tematikken kjønn og «kjønnsidentitet» som en øyeåpner for dramatikken.

Ensidig framstilling

I utkastet til loven som skal regulere konverteringsterapi leser vi en svært ensidig fremstilling av utfordringer for barn og unges identitetsdannelse i forbindelse med «konverteringsterapi». Saken har flere svært viktige dimensjoner som ikke nevnes i saksutredningen. Tematikken kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori er for øvrig så lite omtalt i departementets høringsnotat og lovforslag, at mange trolig ikke vil oppfatte det som en del av begrepet «kjønnsidentitet» i lovforslaget. Begrepet «homoterapi» ser ut til å være det som folk flest assosierer med lovforslaget, og som vekker engasjement.

I vårt høringssvar avgrenser vi våre kommentarer til først og fremst å gjelde den delen av lovforslaget som handler om kjønn og «kjønnsidentitet», ikke om «seksuell orientering». Vårt utgangspunkt er at et lovforslag som inneholder muligheten for alvorlig straff for alle som er involvert i unge menneskers liv, kan få svært alvorlige og utilsiktede konsekvenser også for de unge selv. Det er fordi «trusselbildet» av hvem som kan forstyrre deres identitetsutvikling er svært underkommunisert, også i departementets høringsnotat.

Vi vil allerede nå fastslå at etter vår mening er beskrivelsen og analysen av lovforslagets konsekvenser for barn og unge urovekkende mangelfull. Lovforslaget krever derfor en mye mer omfattende saksbehandling før vedtak fattes.

Hva og hvem påvirker de unges selvbilde?

Vi siterer fra side 58 (og 40) i departementets høringsnotat:

«Vi har særlig lagt vekt på de betenkelige sidene ved «konverteringsterapi», at ungdomstiden er en sårbar periode for unges utvikling av en egen identitet, inkludert identiteten knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og at ungdom kan være særlig utsatt for uheldig påvirkning som kan ha stor negativ innvirkning på psyken og selvbildet.»

Ja, ungdomstiden er en sårbar periode, og pubertetstiden er en naturlig del av livet der usikkerhet og i perioder lav selvtillit er en del av den. I større grad enn nå fikk unge mennesker tidligere være i fred med sin pubertet og personlige utvikling. De unge er i dag utsatt både for kroppspress, sexpress og ideologisk press. Det siste er ikke minst alvorlig. Dette skjer gjennom media, og dessverre nå også gjennom påvirkning fra ideologiske/politiske grupperinger som får innpass i barnehager, skoler og høyskoler. Også skolebøker etter nye læreplaner har elementer med samme potensielt skadelige tankegods som bryter med biologiske fakta og gjør barn usikre i sitt eget biologiske kjønn. Se f.eks. følgende artikkel fra juni 2021 av en norsk spesialist i klinisk psykologi, med barn og unge som spesialfelt: «Med fare for uboteleg skade». (https://www.smp.no/meninger/kronikk/2021/06/09/%C2%ABMed-fare-for-uboteleg-skade%C2%BB-24071287.ece) Foreningen Fri er en sentral aktør i denne sammenheng. Foreningens radikale kjønnsideologi basert på skeiv teori promoterer påstander om at det finnes mange kjønn som de unge selv fritt kan velge mellom, og gjør barn og ungdommer enda mer sårbare for forstyrrelser i sin identitetsdanning.

Ungdommer har gjennom alle tider vært en gruppe som går gjennom usikkerhet og famling med hensyn til selvbilde, seksualitet og identitet generelt. Dette er normalt. Det som de siste årene har vært en ekstra belastning for unge mennesker, er altså møtet med en virkelighetsforståelse som nettopp påvirker dem negativt både fysisk og psykisk. I departementets høringsnotat fremstilles religiøse miljøer og foreldre som ønsker å påvirke barn og unge i deres usikkerhet, tanker og valg rundt kjønnsidentitet, som en alvorlig trussel. Men høringsnotatet er fullstendig taus om ideologisk press som faktisk skjer i stort monn i dag. Heller ikke understreker høringsnotatet behovet som barn har for å bli bekreftet i sitt biologiske kjønn. Særlig har mor og far en sentral rolle i dette.

Ingen bør forvirre de unge

Ulike studier de siste tiårene viser at 60-90 prosent av barn med kjønnsinkongruens og kjønnsdysfori slår seg til ro i sitt biologiske kjønn, dersom de ikke blir ledet inn i et kjønnsimiterende behandlingsforløp som blir presentert for dem som veien til kjønnsskifte. Se f.eks. oversikten over diverse studier: Do Trans Kids Stay Trans When They Grow Up? (http://www.sexologytoday.org/2016/01/do-trans-kids-stay-trans-when-they-grow_99.html.) Denne oversikten handler om barn som fra tidlig alder viste tegn til kjønnsinkongruens. Dersom også unge tenåringsjenter som de siste årene helt uten forvarsel har funnet ut at de egentlig er gutter, var blitt inkludert i oversikten, ville tallene etter all sannsynlighet bli atskillig høyere. (Se mer om dette i neste hovedavsnitt.) Dette betyr at INGEN burde gjøre annet enn å oppmuntre, hjelpe og trygge de unge som går gjennom en naturlig krevende pubertetstid. Men hva er det som nå skjer i stadig større grad i Norge?

Den virkelige konverteringsterapien – hvor skjer den?

Ungdommer opplever dessverre i dag mye av akkurat det Stortinget vil forby: MARKEDSFØRING, TILBUD og GJENNOMFØRING av behandlingslignende samtaler med hensyn til å endre de unges kjønnsidentitet. Hvor skjer egentlig dette? I Høringsnotatet fokuserer man utelukkende på religiøse miljøer og familien, men er fullstendig taus om andre mulige kilder og aktører.

Hva med helsestasjoner for kjønn og seksualitet, sexologer og Foreningen Fri? Er ikke disse blant aktørene som i stor grad påvirker og forstyrrer de unges naturlige identitetsutvikling? Dette skjer bl.a. på tallrike nettsider og sosiale medier, på Bufdir’s nettportal ung.no, på Skeiv Ungdoms Ungdomstelefon, ved besøk på ungdomsklubber og skoler, i skolebøker, og generelt i hele ungdomskulturen.

Særlig den voksende ungdomsgruppen av jenter som går under betegnelsen ROGD (Rapid Onset Gender Dysphoria), altså Raskt oppstått kjønnsdysfori, blir offer for transaktivistiske miljøer. Se f.eks. artikkelen «Alarmerende mange føler at der ‘født i feil kropp’» - https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/wPkg94/alarmerende-mange-foeler-de-er-foedt-i-feil-kropp

Ungdommene tilbys samtaler og mottar råd som nettopp er med på å påvirke deres identitet. Vi våger å kalle det konverteringsterapi. Det har de siste årene skjedd en urovekkende og eksplosiv vekst av denne gruppen der stadig flere søker kjønnsimiterende behandling, eventuelt hos private aktører dersom de ikke når fram gjennom andre tilbud. Disse to artiklene gir et godt inntrykk av situasjonen: Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie? (https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/BJvg49/vi-har-faatt-en-eksplosiv-oekning-i-antall-tenaaringsjenter-som-oensker-aa) og Stor økning i antall jenter som vil ha kjønnsbehandling(https://www.dagsavisen.no/oslo/nyheter/2020/01/14/stor-okning-i-antall-jenter-som-vil-ha-kjonnsbehandling/)

Dette er jenter som ikke tidligere har gitt uttrykk for å være ubekvemme i sin egen kropp og biologiske kjønn. (Tidligere har inkongruens og kjønnsdysfori vært knyttet til en ytterst liten gruppe barn og unge som har trengt profesjonell hjelp, noe som finnes på Nasjonalt behandlingssenter for kjønnsdysfori på Rikshospitalet.

Tematikken krever respekt og omsorg for dem det gjelder. Men i møte med kjønnsteorier som bryter med biologiske fakta og vitenskap, blir nå en hel generasjon av barn og unge forledet til å tro at de kan være «født i feil kropp». Mange tror at problemene deres kanskje kan løses ved å «skifte kjønn» med delvis eller fullt behandlingsprogram. Pubertetsblokkere, hormoner og kirurgiske inngrep er som kjent både skadelige og irreversible, og gjør de unge til pasienter for livet. Og dessverre er det slik at 95% som begynner med medisiner for å utsette puberteten, fortsetter med kryss-hormoner senere. Denne artikkelen av tre anerkjente amerikanske autoriteter på tematikken er informativ og alvorlig: https://www.thenewatlantis.com/publications/growing-pains

Mener departementet virkelig at det skal kunne føre til fengselsstraff å hjelpe unge mennesker midt i puberteten til å revurdere sine dramatiske valg som de kanskje tror er eneste utvei? Skal det kriminaliseres når lærere vil utvise kritisk sans sammen med elevene overfor den radikale kjønnsideologien som bryter med biologi og sunn fornuft?

Psykisk helse og kjønnsforvirring

Et stort flertall av ROGD-ungdommer har ofte i tillegg psykiske utfordringer og diagnoser. (Se de norske artiklene referert i avsnittene ovenfor.) Disse må møtes med relevant psykologisk behandling. Det finnes sammensatte årsakssammenhenger når det gjelder kjønnsdysfori. Både psykisk sykdom, omsorgssvikt, overgrepstematikk, autisme, transfortellinger og trans-tips på nettet og kroppspress av ulike slag, kan påvirke barn og unge til plutselig å tro at de er «født i feil kropp».

De unge har etter vår mening et mangelfullt vern når departementets lovavdeling i sin juridiske utredning på side 9 siterer følgende uttalelse fra departementets arbeidsgruppe:

«En behandling som tar utgangspunkt i at det er noe er feil eller sykt i noe som er en helt grunnleggende del av en persons identitet, vil gripe inn i den enkeltes rett til å bestemme over egen identitet og også kunne ha et stort skadepotensiale, særlig der påvirkningshandlingen retter seg mot barn.»

Her gjenkjenner vi Foreningen FRIs tankegang om at ingen med forvirring rundt kjønn skal vurderes med hensyn til psykisk helse. Det samme standpunktet har de påvirket Helsedirektoratet med, mens Folkehelseinstituttet derimot er alvorlig bekymret for dem som overser de psykiske helseaspektene hos denne gruppen unge. Se denne viktige kronikken om saken: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/MRzMWB/helsedirektoratet-kommer-med-uforsvarlige-retningslinjer-for-kjoennsink

Det er jo nettopp fordi kjønnsdysfori har årsaker at identitetsforvirring hos ungdom ofte må sees på som symptomer i stedet for å være et reelt ønske om å endre identitet. Det er en grunnleggende psykologisk innsikt å forstå at en ung jente som for eksempel har vært utsatt for seksuelt overgrep eller andre traumer, kan ha et ønske om å flykte fra egen kropp eller kjønn. Men å belyse årsaker synes dessverre å være et tabu i mange kretser i Norge. Det er dramatisk.

Foreldres omsorg for de unge

Departementets høringsnotat inneholder svært vage formuleringer rundt foreldres rett til å oppmuntre og veilede sine barn og unge i deres identitetsutvikling. Vi finner i stedet totalitære tendenser om at staten skal inn og regulere samtaler mellom ungdommer og deres foreldre i private hjem. Vi siterer fra side 67:

«Det skisserte forbudet er basert på en rimelig balanse mellom foreldrenes rett til å oppdra sine barn i tråd med sin egen overbevisning og barns interesse i å utvikle sin egen identitet og ikke utsettes for diskriminering eller handlinger som kan skade den psykiske helsen.

Departementet ser på denne bakgrunn ikke grunn til at terskelen for når foreldre skal kunne straffes bør ligge på et annet nivå enn det som gjelder for øvrig.»

Hvem skal definere hva som er til barnets beste? Er det transaktivister, sexologer og Foreningen FRI som skal ha definisjonsmakten, eller foreldre og eventuelt seriøse psykologer som forstår at kjønnsforvirringen trolig er forbigående?

Hva er mest skadelig for den psykiske utviklingen: Å bli heiet på av foreldre og andre til å utfolde sin personlighet fritt i eget biologiske kjønn eller å ledes inn i et medisinsk behandlingsforløp som stadig flere viser seg å angre på? Og hvem skal overhøre samtaler mellom de unge og foresatte og vurdere om det er en rimelig balanse i deres samtaler rundt kjønnsidentitet? Vi har nylig sett et skremmende eksempel fra Canada der en far har fått seks måneders fengselsstraff for å kritisere og snakke offentlig om den kjønnsimiterende behandlingen som datteren har gått gjennom. (Se https://www.christianpost.com/news/canadian-father-jailed-for-speaking-out-about-gender-transition.html.) En slik utvikling må vi gjøre alt vi kan for å unngå i vårt verdifulle demokrati.

Foreldrenettverk

I løpet av de siste årene bygges det nå ut små og store foreldrenettverk over hele verden, der fortvilte foreldre som ser at barnet deres plutselig har fått ideer om å «skifte kjønn», er i krise. Dette Se f.eks. Oversikt over nettverk i mange land (https://genspect.org/groups/), Parents of Kids Who Think They Are Trans Speak Out(https://www.thepublicdiscourse.com/2019/02/49686/) og Stöd till föräldrar med barn som har könsdysfori(https://genid.se/foraldrar-barn-konsdysfori/).

Foreldre må sees på som en viktig ressurs i å realitetsorientere barn og unge der det er åpenbare årsaker til forvirring. I foreldrenes ansvarlige omsorg får de ofte hjelp fra dyktige psykologer og leger i å møte de unge på en sunn og ikke-krenkende måte, i det de oppmuntrer dem i sitt eget biologiske kjønn. Til sammenligning: Skulle foreldre til en anorektisk ungdom la de skadede følelsene og tankene definere den unges virkelighet (som sier at de er tykke mens de er radmagre) i stedet for å realitetsorientere dem og oppmuntre dem? Å se for seg at foreldre skal kunne havne i fengsel fordi de vil verne de unge mot ideologier som bryter med fornuft og biologiske fakta, er alvorlig og skremmende. Det sier mye om de totalitære kreftene i den radikale kjønnsideologien og transaktivismen. Som foreldre og samfunn kan vi ikke utsette en hel generasjon av barn og unge for usann og usunn påvirkning i frykt for å ikke være politisk korrekte.

For øvrig …

Frimodig Kirke har stor tillit til det som skjer av verdifull deling av livserfaring og livshjelp innbyrdes mellom kvinner og menn i Til Helhets arbeid, der vi kjenner seriøse voksne som er helt fjerne fra tanken om å pådytte, presse eller tvinge unge eller voksne til å være noe annet enn seg selv. Vi finner trusselbildet av Til Helhet som et paradoks uten rot i virkeligheten.

Vårt nettverk består av medlemmer også fra andre kirkesamfunn enn Den norske kirke. Vi har til dags dato aldri møtt noen med erfaring fra å bli presset til verken forbønn eller forsøk på «konvertering» gjennom samtaler. Vi er redd hele saken mest handler om generelt å kneble konservative kristne i deres syn på seksualetikk på bakgrunn av at det er to sidestilte syn på ekteskap og samliv i Den norske kirke og i samfunnet for øvrig.

Vi finner det underlig og oppsiktsvekkende at lovforslaget har et tydelig og tendensiøst fokus på å straffe dem som er tilgjengelige for samtaler, veiledning og oppmuntring i kontakt med barn og ungdom. Alle psykologer og psykiatere vet at også når det gjelder seksuell orientering og kjønnsidentitet, så kan ting endre seg pga ytre eller indre faktorer. Ikke minst behandling etter traumer viser seg i en del tilfeller å ha som en naturlig konsekvens at seksuelle følelser endrer seg. Slike endringer er altså ikke en hensikt og mål med samtaleterapien, men en mulig konsekvens hos folk som strever med seksuell identitet.

Det later til å være lov å tilby noen å «bli homo» slik Ap-politiker Anette Trettebergstuen tilbyr i sin bok «Homo. For deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo». Samtidig ønsker nå regjeringen og stortingsflertallet å lovfeste straff for dem som oppmuntrer og veileder gutter og jenter til å være fornøyde med egen kropp. Slik vi ser det, er det de som planter ideer i barn om at gutter og jenter kan være født i feil kropp, som bedriver konverteringsterapi, nærmere bestemt «trans-terapi», men som allikevel får fritt spillerom. Konsekvensene vil for mange bli fatale, som f.eks. sterilitet, livsvarige bivirkninger og medisin-avhengighet, samt mulig kirurgi med kjønnslemlestelse på friske kropper. Mye synes å bli snudd på hodet, og intensjonene om å arbeide for barnets beste kan se ut til å slå alvorlige sprekker i dette virkelighetsbildet.

Vi tror for øvrig at filmen Disco som gikk på kino for noen få år tilbake, har bidratt til å danne «fiendebilder» i denne tematikken. Negative erfaringer som vises i filmen, må tas på fullt alvor, men slike forhold mener vi allerede er ivaretatt i dagens norske lovverk. Oppmerksomheten rundt tematikken vil i seg selv være forebyggende dersom tendenser til maktbruk skulle dukke opp i kristne, muslimske eller sekulære sammenhenger.

Og apropos islam, hvor er fokuset på måten muslimske miljøer møter identitetsspørsmål? I noen muslimske land blir fremdeles homofile henrettet. Hvilke kristne ønsker å ta livet av homofile? Som kristne er vi tvert om kalt til å elske alle mennesker og inkludere dem i våre fellesskap, slik Frimodig Kirke hadde som et eget tema på sin årskonferanse i september 2021.

Vi minner om at også svært mange homofile og lesbiske avviser sidestillingen av «seksuell orientering» og «kjønnsidentitet», og som er kritiske til trans-agendaen. At bare noen få prosent av alle skeive i Norge er medlemmer av Foreningen FRI, er i seg selv et tankevekkende faktum.

Tusenvis av feminister verden over forstår at teoriene omkring «kjønnsidentitet» og transideologien ikke bare er en trussel mot barn og unge, men mot kvinner generelt. Noen av oss er i regelmessig dialog med ulike nettverk for å utveksle innsikt i tematikken. Grupperinger som Women’s Human Rights Campaign Norge hadde viktige bidrag i høringsmøtet som departementet arrangerte 21. september 2021. Med sine erfaringer og synspunkter har de viktige anliggender om hvordan transaktivister og Foreningen FRI målrettet og strategisk påvirker barn og unge i sin identitetsdanning.

KONKLUSJON

1. Vi finner det uforsvarlig og direkte skadelig at Helsestasjoner for kjønn og seksualitet, sexologer og Foreningen FRI og Skeiv Ungdom gjennom sin kurs på skoler og «fotavtrykk» i skolebøker, fritt skal få fortsette sin åpenbare «konverteringsterapi». Forbud mot eksterne aktører på dette temaet i skolen burde være nedfelt i retningslinjer og lovverk.

2. Vi ønsker likevel IKKE å oppmuntre til et lovforbud mot påvirkning av unge i deres identitetsutvikling, fordi vi da mener at mye god fostring av barn og unge vil bli «kastet ut med badevannet». Med det mener vi at det nettopp i vår tid er svært viktig at foreldre, besteforeldre, lærere, ungdomsledere, prester og andre bidrar til at de unge får et stort og trygt rom til å uttrykke sin personlighet slik de ønsker innenfor sitt eget biologiske kjønn. De trenger å være den de er født som med hver sin ulike personlighet, uten at noen skal så tvil i dem om at det ikke er bra nok og at de kan være «født i feil kropp». For det siste er, slik vi ser det, per i dag den største trusselen mot barns psykiske helse, fysiske kropper og sunn livsutfoldelse når det gjelder tematikken for lovforslaget og høringen.

3. Det må ikke under noen omstendighet bli straffbart å vise sunn foreldreomsorg med innsikt i og forståelse for at puberteten er en krevende fase for alle, en fase de unge må gjennom, og ikke loses utenom i misforstått forsøk på å hjelpe. Alle bør heie på barn og unge og la dem få blomstre på hver sin måte i sin egen kropp og eget kjønn. Ikke minst må det aller tryggeste rommet nettopp være i familien der ikke foreldre skal være redde for å gjøre det som faktisk er deres ansvar – å oppmuntre de unge til å være seg selv!

4. Vi anerkjenner Rikshospitalets avdeling «Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens» med deres spesielle kompetanse relatert til kjønnsdysfori. I likhet med Folkehelseinstituttet ser vi med bekymring på Foreningen FRIs og Helsedirektoratets ønske om desentraliserte lavterskeltilbud for kjønnsinkongruens flere steder landet til den stadig voksende gruppen av ROGD-ungdommer som de selv har vært med på å skape usikkerhet hos. Om de får det som de vil, vil sexologenes form for konverteringsterapi dessverre øke i sitt skadelige omfang. Se to viktige artikler fagbladet Sykepleien:
«Ja, vi gir hormoner til ungdommer» (https://sykepleien.no/2017/09/ja-vi-gir-kjonnshormoner-til-ungdommer) og Sexologer kan ha makt over barns identitetsutvikling (https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/12/sexologer-kan-ha-makt-over-barns-identitetsutvikling

5. Vi undrer oss over hvorfor Kulturdepartementet, og ikke Helse- og omsorgsdepartementet, har ansvaret for et så alvorlig lovforslag, som i høyeste grad har med helse å gjøre. Vi håper det blir tydelig for stortingsflertallet at ønsket om å straffe dem som er uenige med den radikale kjønnsideologien, ikke er en farbar vei å gå for et demokrati med ytringsfrihet og trosfrihet som grunnleggende verdier.

6. Vi ber om at lovforslagets inkludering av «kjønnsidentitet» tas ut av lovteksten og høringsnotatet, og at lovforslaget utsettes og utredes adskillig mer grundig og nyansert. Som ansvarlige foreldre og samfunnsborgere ønsker vi ikke at barn og unge skal bli objekt for juridiske og medisinske eksperimenter med menneskelige tragedier i kjølvannet. Vi henstiller innstendig om å bruke mer tid på konsekvensanalyse og formuleringer i den delen av lovforslaget som handler om både psykisk og fysisk helse relatert til kjønnsidentitet. Disse utredningene og analysene må foretas av uavhengige og seriøse forskere og fagfolk.

7. Vi forventer at verken muslimer, kristne, hinduer eller andre skal kunne havne i fengsel på grunn av måten de ber på. Vi advarer mot KGB-lignende tilstander og mener det er en selvfølge at to personer som velger å snakke personlig om seksualitet, skal slippe å bli overvåket og avlyttet – uansett alder. Et samfunn med angiveri, der alle terapeutiske samtaler, sjelesørgeriske samtaler eller vennskapelig prat om seksualitet blir mistenkeliggjort, er ikke et godt samfunn å leve i. Alle vil tape på det. En bedre vei å gå er å holde temaet om respektfulle relasjoner varmt, i toleransens navn.

Styret i
Frimodig Kirke

v/ leder Sverre Elgvin Lied