Høringssvar fra Bergen Huseierforening

Dato: 01.08.2022

Skattlegging av privat konsum i selskap

Det er positivt at departementet går inn for å begrense omfanget av privat konsum i selskap. Men slik forslaget fremstår vil det samtidig ramme en rekke tilfeller som ikke er privat konsum.

Forslaget legger opp til å gå bort fra noen grunnleggende skatte- og selskapsrettslige prinsipper; at en aksjonær ikke skal berike seg på selskapets bekostning, og nøytralitet i valg av disposisjoner og eierform.

Utleie av bolig

Ved utleie av bolig vil det oppstå perioder hvor boligen står tom. Slike perioder har ofte en forretningsmessig begrunnelse og bør unntas fra forslaget. Som flere har påpekt er det utfordringer knyttet til reglenes utslag for sesongbasert virksomhet. Det bør gjøres unntak for ideelle selskaper.

Slik forslaget foreligger vil en stor andel av små og mellomstore utleievirksomheter bli nødt til å avvikle virksomheten. Vi er bekymret for at det vil medføre et mindre differensiert leiemarked og økte leiepriser.

Utleiers risiko for å bli skattlagt for opphold i virksomheten, ved inn- og utflytting, ved oppussing mv. kan ha en rekke uintenderte virkninger som bør utredes. En konsekvens kan være økt bruk av uoppsigelige tidsbestemte leiekontrakter, som vil begrense mobiliteten på leiemarkedet.

Årlig innsending av kontrakter, annonser og bankutskrifter vil medføre økt arbeidsbelastning for både utleier og Skatteetaten. I praksis vil man også kunne få mange krevende grensedragninger.

Sjablongbeskatningen

Vi vil bemerke at forslaget til sjablong er satt svært høyt, og det bør vurderes om innretningen er proporsjonal og forenlig med skatteevneprinsippet.

Sjablongen er foreslått å tilsvare det høyeste nivået av fritidseiendom i Danmark. Vi ser ingen grunn til at vi Norge skal ha en høyere sjablong når det gjelder boligeiendom enn Danmark. Det bør også åpnes for en skjønnsmessig vurdering i de tilfeller der rådigheten er uavklart.

Omgåelse

Det kan argumenteres for at gruppen forslaget er ment å omfatte, har best forutsetning for å tilpasse seg ved en regelendring.

Det er for eksempel enkelt å engasjere to venner eller stråmenn for å omgå kravet om bestemmende innflytelse. Også andre skattemessige tilpasningsmuligheter bør utredes nærmere.

Uttak til privat konsum forekommer også i selskaper med flere eiere der enkelte ansatte eller styremedlemmer kan bli tilgodesett på selskapets bekostning.

Avslutningsvis

Realiteten i forslaget er at boliger skal beskattes på eiers hånd når de står tomme. Vi er positive til tiltak som bidrar til en bedre utnyttelse av boligmassen, men vi er skeptiske til hvordan dette er foreslått gjennomført.

Om formålet er at bolig ikke skal eies i selskap bør det fremgå tydelig som en politisk vilje, og det bør gjennomføres på en mer forutberegnelig måte.

Om inntektstillegget i snitt utgjør 1,3 millioner per endringsvedtak, kan økt kontrollvirksomhet i praksis finansiere seg selv.

Med vennlig hilsen

Bergen Huseierforening

Ole Christian Juriks
advokatfullmektig