Høringsinnspill til forslag om skattlegging av privat konsum i selskap

Vi viser til Finansdepartementets høring om forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap datert 9. mai 2022 (ref. 22/2695).

AOPA Norge ble stiftet som Norsk Allmenflyforening i 1969, og senere opptatt i IAOPA (The International Council of Aircraft Owner and Pilot Associations). Organisasjonen har som hovedformål å arbeide for best mulig vilkår for norsk allmennflyging. I dette høringssvaret vil vi redegjøre for hvilke konsekvenser lovforslaget vil ha for allmennflymiljøet (småfly) i Norge.

Utilsiktede konsekvenser ved lovforslaget

Vår forståelse er at loven er ment å forhindre eventuelle fordeler privatpersoner kan få ved privat konsum i aksjeselskaper. Slik lovforslaget er utformet nå, vil det få mange utilsiktede og uønskede konsekvenser. Blant annet vil det ytterligere forverre rammevilkårene for småflyvirksomhet i Norge gjennom dårligere tilgang til fly, noe som igjen vil få negative konsekvenser for rekruttering og utdanning til flygeryrket, så vel som flysikkerheten.

Bakgrunn

Samferdselsdepartementet publiserte i august 2017 Strategi for småflyverksemda i Noreg, som blant annet sier at «Regjeringa meiner at hobby- og fritidsflyging med småfly er eit samfunnsgode som har nytteverdi i mange sektorar, og som kan få endå større verdi dersom det vert lagt til rette for det» samt at «Privatflygarar og flyklubbar opplever redusert tilgang til flyplassar, redusert tilgang til luftrom, meir omfattande krav frå styresmaktene og høgare kostnader, utan at nokon ser på heilskapen i dei samla krava som vert lagde på småflyverksemda.» Det ble også vist til i strategien at det har vært en stor nedgang i antall utstedte privatflysertifikat av typen PPL-(A) de siste ti årene.

Samferdselsdepartementet påpekte at småflyvirksomheten både er viktig i seg selv, men også er viktig med tanke på den rollen den spiller i det større luftfartsbildet. Dette innebærer for eksempel det kontinuerlige sikkerhetsarbeidet i luftfarten og tradisjonelle samfunnsnyttige oppdrag som brannvaktflyging etc.

De som driver med småflyvirksomhet er under press fra flere hold. Siden departementet la frem flere strategier for å møte disse utfordringene, antar vi at det er viktig for myndighetene at rammevilkårene for småflyvirksomhet i Norge ikke svekkes ytterligere. Vi tror heller ikke forslaget er ment å ramme denne typen virksomhet, og mener derfor det er behov for justeringer av forslaget, som vi vil gjennomgå i det følgende. Dersom lovforslaget vedtas i den form det foreligger nå, vil det få store negative konsekvenser for småflyvirksomheten i Norge.

Definisjoner

Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA), som utformer det felleseuropeiske regelverket Norge har sluttet seg til, har et definert skille mellom kommersielle og ikke-kommersielle luftfartsoperasjoner. Dette skillet er gjort i regelverket for å definere ulike typer operasjoner og dermed differensierte krav til disse. Inndelingen må ikke forveksles med definisjoner av næringsbegreper. En ikke-kommersiell luftfartsoperasjon etter EASA-regelverket kan i mange tilfeller falle inn under skattepliktig næring i skatteregelverket. Eksempelvis vil en skoleflyging være definert som «ikke-kommersiell» i EASA-regelverket, selv om den foregår på en privat flyskole som har som formål å skape overskudd for eierne sine og er en skattepliktig virksomhet.

Videre skiller EASA mellom ulike klasser av luftfartøy, henholdsvis komplekse (NCC) og ikke-komplekse (NCO) luftfartøy. Alle småfly i Norge faller inn under kategorien «ikke-komplekse», og all klubbvirksomhet, utleie av småfly og lignende vil være definert som «ikke-kommersielle» operasjoner i EASAs regelverk.

Større fly (typiske privatjetfly) vil alltid være definert som «komplekse» i EASA-regelverket. Siden vi antar at det er operasjoner med slike fly lovforslaget først og fremst er ment å ramme, er EASA-definisjonen en god avgrensning. Det vi beskriver videre i vårt høringsutkast, og som vi mener det må gjøres unntak for, er operasjoner definert som «ikke-kommersielle», med fly definert som «ikke-komplekse».

Eierskapsstrukturer og markedet for utleie av småfly

De fleste småfly i Norge er eid av flyklubber eller aksjeselskaper med én eller få eiere. Noen er også eid privat utenfor selskapsstruktur (dette er typisk gamle fly av lav verdi). Det er også vanlig at aksjeselskaper eier flyene som igjen leies ut til flyklubbene.

Anskaffelse og finansiering av småfly

Anskaffelse og finansiering av småfly er krevende, spesielt for flyklubber. Selger, som typisk er en europeisk eller amerikansk flyfabrikk, krever gjerne en profesjonell juridisk enhet som kontraktsmotpart, helst et aksjeselskap. Samtidig er anskaffelseskostnaden for småfly såpass høy at flyklubber som oftest er avhengige av kapitalsterke entusiaster som kan finansiere flyene. Derfor blir flyene i mange tilfeller anskaffet av aksjeselskaper med én eller få eiere som igjen leier ut flyene til flyklubber.

Markedet for utleie av småfly

Markedet for utleie av småfly er hovedsakelig delt i tre: utleie til flyklubber, utleie til kommersielle piloter som må vedlikeholde rettighetene (sertifikatene) sine og utleie til private piloter som bedriver rekreasjonsflyging.

Siden anskaffelse og vedlikehold av småfly er både komplekst og kostnadskrevende, er det få tilbydere av dette i Norge. At det finnes moderne og mer miljøvennlig materiell på leiemarkedet har en klar positiv effekt for rekruttering, trening og flysikkerhet.

Eierskap og utleie av slike fly er en smal nisje, og eierne av slike selskaper er ofte også piloter som i tillegg til utleie benytter flyene selv på markedsmessige vilkår. Små marginer og høy risiko gjør at disse selskapene i praksis vil bli avviklet dersom lovforslaget vedtas slik det foreligger nå.

Drift og vedlikehold av småfly

Det å holde et småfly i luften er en kompleks operasjon. EASA-regelverket stiller en rekke krav til vedlikehold, tilsyn og dokumentasjon for at lufttrafikk skal være trygt. Dette krever avtaler med sertifiserte verksteder og flyteknikere, tilsyn av myndigheter (Luftfartstilsynet) og samarbeid med flyprodusenter for å avdekke designfeil og annet som har med flysikkerhet og luftdyktighet å gjøre. Å skulle drive en slik operasjon på privat hånd, er nærmest umulig. Dessuten er driftskostnadene, og dermed inntektene for utleie, såpass høye at operasjonen raskt vil bli definert som næringsvirksomhet.

Med dette lovforslaget vil aktører i småflymarkedet raskt havne mellom to stoler: På den ene siden er de avskåret fra å benytte flyene (på markedsmessige vilkår) selv. På den andre siden, dersom eierskapet overføres til eieren privat, vil eieren bli avskåret fra å bedrive utleie av flyet fordi dette vil defineres som næringsvirksomhet og kreve en juridisk enhet som et aksjeselskap.

Konklusjon

Skulle lovforslaget bli en realitet slik det foreligger nå, og det ikke innføres unntak, vil konsekvensen være at alle mindre virksomheter som driver med utleie av småfly blir avviklet med til dels store tap. Det fremstår uklart hvordan man skal kunne fortsette å leie ut flyene til andre på en ryddig og skattemessig riktig måte utenfor en selskapsstruktur. Konsekvensen av dette igjen er som vist over at tilgangen til flymateriell for flyklubber og andre vil bli vesentlig redusert med de negative følger dette vil ha for både luftsporten og flysikkerheten. Et slikt resultat vil være uheldig og i direkte motstrid til strategien for småflyvirksomhet fra 2017.

Forslag til unntak

For å unngå de uønskete konsekvensene vi har beskrevet, foreslår AOPA Norge at det innføres et unntak for typiske småfly. Den enkleste og mest presise måten å gjøre dette på, er ved å benytte den allerede etablerte EASA-definisjonen av «ikke-komplekse luftfartøy».

Primærforslag:

- småfly, nærmere definert som «ikke-komplekse fly», unntas fra loven

Sekundære forslag:

- Subsidiært, dersom det ønskes en enklere avgrensning, foreslår vi at unntaket gjelder for «små luftfartøy», nærmere bestemt «luftfartøyer med en største tillatte startvekt på under to tonn». Denne bagatellgrensen benyttes allerede med hensyn til underveisavgifter, jf. forordning (EU) 2019/317 artikkel 31 nr. 3 bokstav a, og er innført for å hindre negative konsekvenser for den særlig lette luftfarten som er sårbar, samtidig som den har en vesentlig samfunnsnytte i forbindelse med rekruttering og utdanning.

- at aksjeselskaper som kan dokumentere at eier har betalt markedspris for all egen bruk, unntas fra loven

- at loven kun gjelder personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert selskapet med mer enn 50 prosent, slik at færrest mulig rammes

Overgangsordning

Dersom ingen av forslagene hensyntas, betyr dette i praksis at en rekke selskaper i småflybransjen er nødt til å avvikle sin virksomhet. Markedet for omsetning av fly er illikvid og en salgsprosess for fly er komplisert og tidkrevende grunnet de mange regulatoriske kravene. AOPA Norge ber derfor om at aktørene får tilstrekkelig tid til å avvikle virksomheten og selge flyene. I praksis vil dette kreve en overgangsordning på minimum 12 måneder.