Høringssvar fra Bergen Næringsråd

Bergen Næringsråd vil gi følgende høringsuttalelse til forslaget til nye skatteregler for uttak/eiers disponering av formuesgjenstander. Vi ber om at forslaget ikke gjennomføres fordi:

Det vil gi urimelige utslag

- Det vil ikke oppnå sitt formål – å redusere urapportert bruk

- Det vil gi økt dokumenteringskrav ‘

- Fordelen settes urimelig høyt i forhold til faktisk fordel

Vi er enige i at en ikke skal kunne bruke selskap eller firmas eiendeler til privat bruk uten å skatte for det. Private utgifter skal ikke belastes selskapet, og skjer der uttak, skal det skattes av slik reglene er i dag.

Slik vi oppfatter forslaget, er formålet å begrense urapportert og ubeskattet uttak gjennom at eier disponerer firmaets formuesgjenstander til privat bruk og dermed unndrar seg beskatning. Det ser ikke ut til at regjeringen argumenterer for at dagens fordelsbeskatning er for lav, men at den ikke etterleves.

Det ville også være mot logikken i forslaget, som definerer noen formuesgjenstander som innenfor regelverket og andre utenfor.

Økt kontroll og høyere straff kan føre til at flere følger reglene. Men det har formodningen mot seg at regler som øker prisen for å være lovlydig og gevinsten ved å ikke være det, skal føre til økt etterlevelse av regelverket. De som allerede er lovlydige får en høyere regning – de som unndrar seg får en høyere gevinst.

Dette er med andre ord etter vår mening, ikke et forslag som vil øke etterlevelse, men det vil gjøre at de som følger reglene vil få en høyere skattebelastning. Det er et åpent spørsmål om ikke provenyeffekten vil være negativ, fordi belastningen blir så høy for de som allerede i dag følger reglene, at de ikke vil foreta denne typen uttak.

Forslaget er så strengt at vi vurderer det lik at det bryter med folks vanlige rettsforståelse. Dersom du leier en båt fra firmaet en gang i løpet av året og betaler full markedsleie for den, vil du likevel bli beskattet for alle dager båten ikke har vært utleid eller i bruk av firmaet. Altså selv når du beviselig ikke har brukt den. Det er ikke rimelig å anta at all tid for eksempel en båt ikke er utleid er eiers fordel. Normalt vil en båtutleiebedrift oppfatte det som en ulempe, naturlig nok.

I praksis betyr dette at en typisk sesongbasert båtutleie fort vil kunne få et skattekrav basert på halve verdien av båten fordi en har leid den en gang til markedspris. Der er i et slikt tilfelle ikke proporsjonalitet mellom gevinst eller fordel som er opparbeidet og skattebelastning. Ofte vil en her kun ha tilgang dersom en ikke har lykkes å leie ut eksternt.

- Så lenge det er normal utleieaktivitet, bør en belastes for faktisk uttak, ikke potensielt, ubenyttet uttak

- Dersom det betales markedsleie, kan vi ikke se at der er opparbeidet noen fordel i skattemessig forstand.

Vi vil også peke på at der her i praksis innføres en omvendt bevisbyrde – virksomheten må bevise selv at eier ikke har brukt båten eller hytten. Det er uklart utfra høringsbrevet hvordan en har tenkt at det skal la seg gjøre, ut over at dokumentert utleie selvsagt er tilstrekkelig. Men få formuesobjekt er normalt utleid 100% av tiden.

Reglene får i praksis bare virkning for små og mellomstore bedrifter med aktive eiere som driver bedriften selv.

Med andre ord får samme bruk forskjellig skattemessig virkning. Vi vil peke på at dette kan medføre betydelig merarbeidet både for å dokumentere bruk og objektet ikke er brukt. I tillegg vil reglene for indirekte eierskap kreve en løpende dokumentasjon som vil komme på toppen av dette. Disse reglene blir svært utfordrende å følge, og å holde tilstrekkelig oversikt over indirekte eierskap i flere ledd.

Det er de bedriftene som er små og mellomstore og ikke har egne regnskapsavdelinger og egne jurister som får belastningen. Igjen er det den familieeide ryggraden i norsk næringsliv som får en vanskeligere og mer byråkratisk hverdag, uten at vi kan se at det fører til mer inntekt til «fellesskapet».

Vi savner også en tydeligere vurdering av de forskjellene som er mellom det danske og det norske skattesystemet. Vi vil spesielt peke på at satsene i forslaget tydeligvis er kopier av danske satser. De danske satsene er basert på et system med betydelig høyere marginalskattesats for personlige skatteytere, og andre fradragsløsninger ellers.

På bakgrunn av merknadene ovenfor, vil vårt høringsinnspill være at forslaget ikke gjennomføres