Høringssvar fra Landbruks- og matdepartementet

Inntektskatt på fordel ved privat konsum når et selskap eier bolig, fritidsbolig etc.

1. Hva saken gjelder

I høringsnotatet foreslås en ny bestemmelse i skatteloven § 10-14 som skal gjelde privat konsum i selskap. Formålet med forslaget om særregler er å lette skattemyndighetenes kontroll med privat konsum i selskaper, herunder å gjøre regelverket mer effektivt enn i dag. I tillegg foreslås det et nytt tredje ledd i § 5-2. Dette forslaget utvider de selskapstypene som skal omfattes av den nye regelen i § 10-14 til bl.a. også å gjelde ansvarlige selskaper. Et formål med endringen er at formuesobjekter som i stor grad benyttes til privat konsum bør anskaffes privat, og ikke bør eies av selskap. Vi forstår det derfor som at det er ønskelig at slike formuesobjekter som i dag er eid av selskap, selges ut og eies av de private brukerne.

2. Korrigeringer

I omtalen på s. 16 ber FIN om innspill til om det er rimelig å gjøre unntak fra regelen når slike selskap eier bolig- eller fritidsbolig på en landbrukseiendom. I den forbindelse er det vist til at boligen eller fritidsboligen ikke kan deles fra uten videre, og at det også er konsesjon og odel knyttet til landbrukseiendommer. Vi vil for ordens skyld peke på at delingsbestemmelsen i jordloven § 12 er til hinder for at selskapet får dele fra hhv. bolig eller fritidsbolig. Hvis selskapet får tillatelse til fradeling, er det ikke lenger verken konsesjonsplikt eller odelsrett på den fradelte eiendommen (boligen eller fritidshuset). Begrunnelsen for et eventuelt unntak fra fordelsbeskatningen må følgelig knyttes til jordlovens bestemmelse. Reglene om konsesjon og odel som er omtalt i høringsnotatet er følgelig ikke relevante.

Vi gjør for ordens skyld også oppmerksom på at en eventuell regel som omfatter selskaper i landbruket må samordnes med skatteloven § 7-1 første ledd bokstav c som gjelder skattefritak for eiers bruk av våningshus på landbrukseiendom.

3. Landbruks- og matdepartementets vurderinger

Det er nokså få selskaper som er omfattet av forslaget til ny bestemmelse i skatteloven § 14-10 og som eier landbrukseiendom av noen størrelse i dag. Tall fra SSB viser at antallet bebygde eiendommer som er over arealgrensen for konsesjonsplikt og som eies av slike selskaper var 1028 eiendommer, dvs. 0,8 % av eiendomsmassen i 2020. Det er samtidig mange samarbeidskonstellasjoner i landbruket (sameier, samdrifter mv) som er organisert som driftsselskaper i ansvarlig selskap med eller uten delt ansvar (ANS og DA). Følgen av forslaget i § 5-2 nytt tredje ledd til utvidet virkeområde for bestemmelsen om skattlegging av privat konsum kan dermed få betydning for mange aktører i landbruket. Vi mener at det er uoversiktlig hvem som eventuelt vil bli berørt, og hvilke tilpasninger forslaget kan føre til. Dette er forhold som etter utredningsinstruksen skulle vært belyst, og som ikke er drøftet i høringsnotatet.

Det er ofte mange og ulike bygninger på en landbrukseiendom, f.eks. bolighus, setre og skogshusvær. Mange av bygningene er dessuten tilpasset historiske behov (stabbur, smie, skogskoier, seterbygninger mv.) slik at de har liten eller ingen nytte som «privat konsum» for eieren i dag. Slike bygninger kan samtidig være en viktig del av kulturlandskapet, og de kan kreve betydelige vedlikeholdskostnader. Bygningene på landbrukseiendommer kan ikke fradeles uten videre uten å komme i konflikt med delingsbestemmelsen i jordloven. Næringsutøveren har dermed ikke et reelt valg mht. å overføre formuesgjenstanden ut av selskapet. En regel om inntektsskatt for bruk av bolig- og fritidshus kan følgelig ikke bidra til at formuesgodene overføres til en eventuell privat bruker. I den grad formålet med forslaget er å lette skattemyndighetenes kontrolloppgaver, kan heller ikke dette formålet oppnås. Delingsbestemmelsen er nevnt i høringsnotatet, og vi oppfatter at FIN etterlyser innspill på om bestemmelsen bør begrunne et unntak for landbruk. Landbruks- og matdepartementet mener at forholdene vi har beskrevet over tilsier at det bør utarbeides et unntak.

Vi vil tilføye at eventuelle fordeler ved å bruke bygningene privat vil være vanskelig å verdsette sjablonmessig. Vi viser til at bygningene er av svært varierende standard, og med ulik beliggenhet. De referanser som trekkes til regelverket og praksis i Danmark er i varierende grad relevante for Norge. For eksempel er det mange boliger på gårdsbruk i Norge som står tomme fordi det ikke er etterspørsel etter denne type boliger i det aktuelle området. Vi kan ikke se at dette er forhold som er vurdert i høringsutkastet.

4. Landbruks- og matdepartementets konklusjoner

Landbruks- og matdepartementet mener at delingsbestemmelsen i jordloven tilsier at det bør innarbeides et unntak som skal gjelde privat bruk av bolig- eller delvis næringstilknyttet bebyggelse. Vi imøteser dialog om hvordan unntaket skal utformes.

Under forutsetning av at departementets primære standpunkt ikke følges opp slik at forslaget likevel skal få anvendelse for selskaper innen landbruket, mener Landbruks- og matdepartementet at forholdet til landbruket ikke er tilstrekkelig belyst i høringsnotatet. Saken må i så fall klarlegges ytterligere i tråd med utredningsinstruksen.