Høringssvar fra Næringslivets Hovedorganisasjon NHO

Høring om forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap

Det vises til Finansdepartementets høringsnotat av 9. mai 2022 med forslag om særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Høringsfristen er 1. august 2022.

Innledning/oppsummering

Etter forslaget vil en eier med bestemmende innflytelse i et selskap som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, anses å ha hatt disposisjonsrett til objektet hele året. Den skattepliktige fordelen som disposisjonsretten utgjør, fastsettes sjablonmessig så høyt at det ikke skal lønne seg å eie slike formuesobjekter i selskap til privat konsum. Det foreslås også særregler ved overdragelse av nevnte objekter fra selskap til eier eller eiers nærstående.

NHO støtter en skjerpelse av dagens regler for å forhindre misbruk av selskapsstrukturer og tilknyttede skatteregler, særlig fritaksmetoden. Men forslaget bør modereres. Det er ikke i tilstrekkelig grad avgrenset mot tilfeller der de aktuelle formuesobjektene er en sentral og naturlig del av virksomheten. Der eiendelene inngår i en inntektsgivende aktivitet i selskapet, bør skattlegging kun skje dersom det foreligger faktisk privat bruk.

Nærmere om forslaget og endring fra dagens regler

Etter dagens regler skattlegges eiers private konsum etter reglene om uttak fra selskap til egen bruk av "formuesgjenstand, vare eller tjeneste". Den skattemessige fordelen på selskapets hånd vil etter rettspraksis kunne bli høyere enn om den var basert på antatt markedsverdi dersom selskapets kostnader har vært høyere. Formålet med reglene er å reversere de kostnadene selskapet har fradragsført. I tillegg skattlegges eier for fordelen i form av utbytte/utdeling. Fordel ved eiers private konsum av selskapets eiendeler er med andre ord fullt ut skattepliktig i dag.

I høringsnotatet redegjøres det for manglende etterlevelse av dagens regler. Det er gjennomført omfattende kontroller. For perioden 2008–2021 opplyses det at disse førte til inntektstillegg i godt over halvparten av tilfellene. Skatteetaten fattet over 1000 endringsvedtak med samlet inntektstillegg på mer enn 1,3 mrd. kroner. Basert på skatteetatens analyser er det ifølge høringsnotatet anslått at uoppgitt inntekt ved privat konsum i selskap i 2019 utgjorde om lag 1,45 mrd. kroner.

Forslaget om nye særregler er ment å redusere mulighetene for urettmessig gunstig beskatning og forenkle bevisvurderingene. Departementet uttaler at forslaget innebærer en betydelig innstramming sammenlignet med gjeldende regler, og antar at reglene vil fungere som "stoppregler".

Departementet foreslår at reglene skal gjelde personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret, direkte eller indirekte, har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 pst. Nærstående eieres eier- og kontrollandel slås sammen. Som nærstående skal regnes ektefeller, samboere og slekt/svogerskap i rett opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som tante eller onkel. Reglene skal gjelde både for aksjeselskap og ansvarlig selskap.

Det foreslås at det skal være uten betydning om eier faktisk har benyttet formuesobjektet privat. Når selskapet eier eller disponerer eiendelen, skal det legges til grunn at eieren har disposisjonsrett. Det er eieren som må bevise at eiendelen har vært brukt i inntektsgivende aktivitet i selskapet, og ikke til privat konsum. For perioder hvor dette kan dokumenteres, skal det ikke skattlegges i henhold til særreglene.

Fordelen foreslås fastsatt likt for selskap og eier. For bolig- og fritidseiendom foreslås sjablongen satt til 0,5 pst. per uke (26 pst. per år) av det høyeste beløpet av omsetningsverdi eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Ved kombinasjonseiendommer fordeles beregningsgrunnlaget mellom den delen som er egnet til privat bruk og den delen som brukes i virksomhet. For båt, fly og helikopter foreslås sjablongen satt til 2 pst. per uke (104 pst. per år) av anskaffelseskostnad tillagt påkostninger.

Forslaget har likhetstrekk med regler i Danmark, men med noen forskjeller. Etter de danske reglene er det tilstrekkelig at man i løpet av de siste fem årene har eid minst 25 pst. eller hatt mer enn 50 pst. av stemmene i besluttende organer. Reglene gjelder også for ansatte som har vesentlig innflytelse på egen avlønningsform. De gjelder boligeiendommer som selskapet eier, og fritidseiendommer og -båter som selskapet eier eller leier/leaser. Det er et vilkår at eieren/den ansatte har hatt rådighet over eiendelen, og det er opp til denne å dokumentere at man ikke har hatt rådighet over formuesobjektet hele året. Man anses å ha hatt rådighet over båt selv om den har ligget i opplag deler av året, og over fritidsbolig selv om den kun kan brukes i begrenset omfang. Fordelen for bolig er 6 pst. av beregningsgrunnlag opp til DKK 3 040 000 og 8 pst. av overskytende per år. For fritidsbåt er sjablongen 2 pst. per uke (104 pst per år). For fritidseiendom er sjablongen 0,5 pst./uke for ukene 22-34 og 0,25 pst. for de øvrige (samlet 16,25 pst. for et helt år).

De danske reglene er slik vi forstår det, i hovedsak lempeligere, men på noen punkter strengere. Det norske forslaget er særlig strengere med hensyn til skattefordelens størrelse for boligeiendommer.

For salgstilfeller foreslås det at fordelen settes til differansen mellom salgsvederlaget og den høyeste verdi av omsetningsverdi og anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger og kostnader til oppussing og tilpasning. Det vil si at enkelte kostnader som er å anse som vedlikeholdskostnader, skal tas med.

NHOs vurdering

NHO enig i at det virker å være behov for særregler for å forhindre misbruk av selskapsstrukturer og tilknyttede skatteregler, særlig fritaksmetoden. Det er imidlertid noen prinsipielle betenkeligheter ved forslaget, og det bør justeres på noen punkter dersom det skal treffe etter formålet og avgrenses bedre mot næringsmessig bruk av de aktuelle formuesobjektene.

NHO mener det er avgjørende at fritaksmetoden beholdes. Den sikrer at kapitalen kan bevege seg fritt innenfor selskapssektoren og hindrer innlåsing av kapital. Det er viktig for fleksibilitet i økonomien, særlig i tider hvor behovet for omstilling er stort. Lignende beskatningsmodeller finnes i alle EU-land, USA og flere andre høyinntektsland (iflg Finansdepartementet i svar til Stortinget 27.05.2022).

Dersom det er slik at fritaksmetoden misbrukes ved at fordelen ved privat konsum i selskap unndras beskatning, er vi derfor enige i at det er behov for tiltak. NHO anser tallene fra de gjennomførte kontrollene og endringsvedtakene som urovekkende høye.

Prinsipielt bør fordeler skattlegges til virkelig verdi, som normalt er markedsverdi og ikke en form for overbeskatning. De aktuelle fordelene er allerede skattepliktige etter gjeldende rett. Forslaget innebærer svært høy beskatning. Dersom det bare rammer rent privat konsum, mener vi det likevel kan forsvares dersom det er dokumentert betydelig unnlatt beskatning.

Dersom de foreslåtte reglene rammer et hypotetisk konsum nyttet til eiendeler som utgjør selve næringsvirksomheten, men som av naturlige årsaker ikke er i bruk deler av året, blir reglene derimot lite treffende. Etter vårt syn er de foreslåtte reglene ikke i tilstrekkelig grad avgrenset mot tilfeller der de aktuelle formuesobjektene er en sentral og naturlig del av virksomheten, jf spørsmålet i høringsnotatet side 4, og spørsmål om en mulig unntaksregel, 3.3.3. Det er en svakhet ved forslaget at denne problemstillingen ikke er utredet nærmere i høringsnotatet med konkrete forslag til avgrensninger og/eller unntak.

Definisjonen på inntektsgivende aktivitet er svært streng for eiendeler som isolert sett er egnet for privat bruk, men hvor selskapet eier mange og har utleie eller annen aktivitet knyttet til disse som sin eneste aktivitet eller en av flere hovedaktiviteter. Det kan særlig ramme hytteutleie, men også andre typer virksomhet. Slik hytter er i dag ofte av samme type og standard som privathytter. Hvis den enkelte hytte kun anses å være benyttet i inntektsgivende aktivitet de døgn den faktisk er utleid, uansett sesong, så vil skattebelastningen kunne bli svært stor.

Hytter i tilknytning til alpin-anlegg vil for eksempel ha lav utleieandel/belegg i sommersesongen. Et annet eksempel er taxibåter som benyttes svært lite i vinterhalvåret. Vi oppfatter det slik at forslaget er ment å omfatte denne typer fritidseiendommer og båter, ved at de objektivt sett er "egnet til privat bruk", og at lavsesong dermed innebærer stor mulighet for privat konsum med svært høy beskatning. Dette er etter vårt syn for strengt. Det vil gjøre det økonomisk umulig å eie og drive denne form for næringsaktivitet via familieeide selskaper.

I Norge kan de fleste hytter benyttes hele året, og er tilgjengelige hele året selv om vi har utpregede lav- og høysesonger. Hvis selskapets aktivitet er hytteutleie, eller det er en vesentlig del av aktiviteten, for eksempel for selskap som også driver alpinanlegg, så bør hyttene anses å inngå i inntektsgivende aktivitet også i perioder hvor ingen eller bare noen få av dem er utleid.

Hvorvidt dette utformes som en unntaksregel eller inngår i definisjonen av inntektsgivende aktivitet, er mindre viktig.

Faktisk bruk bør utløse særbeskatning. Det blir da en mer normal bevisbyrderegel enn etter den foreslåtte forenklede bevisbyrderegelen. Den høye sjablongen vil sammen med gjeldende tilleggsskatteregler, innebære en svært høy økonomisk risiko dersom fordelen ikke oppgis til beskatning. Det bør gi en større preventiv effekt enn dagens regler selv om bevisbyrderegelen i disse tilfellene blir i henhold til det normale.

Vi mener det også bør vurderes å unnta kombinasjonsbygg, med henholdsvis bolig- og næringsdel, der det er et særskilt behov for å bo i samme bygg som næringen drives fra. Det kan for eksempel være et pensjonat hvor det kan komme gjester til ulike tider på døgnet.

Når det gjelder salgstilfellene, bør det tas innføres en beløpsgrense slik at ordinært løpende vedlikehold ikke anses som anskaffelseskostnader, jf. departementets spørsmål på side 27.

08.07.2022

Med vennlig hilsen

Næringslivets Hovedorganisasjon

Ellen Mulstad

advokat