Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Sitat fra høringsnotatet i normal tekst, med kommentarer i kursiv

Personlig selskapseier og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader.

Mine tanker: Er det nå blitt slik i dette landet at når "noen" jukser, skal alle tas. Dette resulterer bare i at de ressurssterke snur seg og finner andre metoder, mens mindre familieeide selskaper styrter i avgrunnen.

Arbeidet med å avklare saker om privat konsum i selskap er ressurskrevende. Det er ofte utfordrende å klarlegge faktum. I tillegg innebærer gjeldende regler krevende bevisvurderinger.

Mine tanker: Er regelverket for komplisert kanskje, eller er straffen for liten for de som jukser? I Norge skal man ikke straffes sjabongmessig fordi staten ikke har ressurser til å kontrollere. Du blir ikke fratatt førerkortet heller, fordi du kanskje har kjørt for fort. Man kan ikke skylde på at regelverket medfører krevende bevisvurdering. Da må dere gjøre noe med regelverket.

Etter forslaget anses en eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap mv. eller ansvarlig selskap mv. som eier eller disponerer boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly eller helikopter, for å ha hatt disposisjonsrett til formuesobjektet hele året.

Mine tanker: En eier med bestemmende innflytelse i et aksjeselskap må ha mer enn 50 % eierskap heter det, men dere oppgir at eiere med minst 50 % omfattes av reglene. Det vil si at mange familiedrevne selskap med sesongbasert utleie står for hugg og vil måtte avvikle/ omstrukturere da skattene blir uholdbare. Det er vel å anta at selskapene må ha en viss omsetning for å kunne kjøpe seg båt eller fly? Kanskje selskapet også burde ha en viss omsetning for å fortjene denne galskapen? I mindre/ mellomstore selskaper som har eiere med bestemmende innflytelse vil det kanskje være "lett" å selge seg ned til under 50 % før nye regler ev. blir innført og allikevel fortsette som før?

Det er særlig to typetilfeller av privat konsum i selskap som er aktuelle:
1) Brukstilfellene: Selskapet anskaffer et formuesobjekt som disponeres av eier eller eiers nærstående, enten vederlagsfritt eller til underpris. Det forekommer at eieren betaler omsetningsverdi for den faktiske bruken, men at betalingen likevel ikke dekker selskapets kostnader til formuesobjektet.

Mine tanker: I mindre selskaper der dette er tilfelle vil jo selskapet etter hvert bli insolvent og gå til grunne. Her må dere i så fall rette fokuset på de selskapene som har midlene til å betale for disse fordelene.

2) Salgstilfellene: Selskapet erverver og/eller påkoster eiendeler som senere selges til eier eller eiers nærstående til underpris, eller til en pris som ikke dekker selskapets kostnader til erverv, tilpasninger og andre påkostninger.

Mine tanker: Her er det jo mange muligheter til å «snyte på skatten», men ettersom dere har salg til eiers eller eiers nærstående under lupen, så iverksett kontrollerende tiltak der i stedet for å ta alle under en kam. Dette kan vel la seg løse med forbud mot salg til eier, uten forutgående forhåndsgodkjenning av Skatteetaten.

Saker om privat konsum innebærer en omfattende kartlegging og vanskelige bevisvurderinger. Gjeldende regler er derfor ressurskrevende å håndheve for Skatteetaten. De kan også oppfattes som lite forutsigbare for skattyterne.

Mine tanker: Det kan allikevel ikke være sånn at de som driver på lovlig vis skal straffes for at «noen» underrapporterer. Sjablongreglene vil bety kroken på døra for mange familiedrevne virksomheter, som f.eks. driver med sesongbasert utleie av eiendom eller eiendom og fritidsbåt. Noen har kanskje til og med utleiehytter, ei rorbu med en liten fiskebåt og kanskje også et sjøfly som kun brukes i noen dager i sommerhalvåret til transport av de besøkende.

Kontrollobjektene kan være vanskelige å identifisere i selskapenes skattemeldinger. For eksempel kan båter som er egnet til privat bruk, være ført i posten «andre eiendeler» i næringsoppgaven. Ved kontroll hevder selskap og eier ofte at formuesobjektet er anskaffet til bruk i virksomheten, mens tidsnære bevis og selskapets opptreden tyder på at interessene til selskapets eier(e) har vært førende. Der privat bruk påvises, hevdes ofte at bruken er i selskapets interesse. Det viser seg imidlertid i en del tilfeller at det bare eller hovedsakelig er den kontrollerende eieren og vedkommendes nærstående som har disponert over formuesobjektet privat. Ofte har dette skjedd til ingen eller redusert leie. Selskapet sitter igjen med et betydelig underskudd på formuesobjektet på grunn av lav inntjening og høye faste kostnader i form av verditap, kapitalkostnader og driftsutgifter.

Mine tanker: Det dere belyser her er åpenbart eiere som skor seg selv på selskapets bekostning. Dette vil allikevel ikke rettferdiggjøre sjablongskattlegging for alle som driver redelig, for disse eierne finner garantert andre måter å snyte på skatten på. Selskaper som har råd til å finansiere slik overforbruk for sine eiere har vel en omsetning som tilsier revisorplikt. Hvilket ansvar påhviler så revisor for å sette foten ned? Hvilket ansvar påhviler styret i selskapet, som lukker øynene for slik aktivitet?

Vårt familiedrevne selskap blir rammet og det ender med styrt avvikling eller insolvens og konkurs.

Vi er et nystartet AS, to familier, menn og koner, fire eiere, 25 % hver, dvs. 50 % eierandel fra hver familie. Selskapet ble stiftet med formål om å investere i fast eiendom i Spania for utleie. Som eiere betaler vi på linje med øvrige leietakere markedsleie og vi dekker selvfølgelig reisekostnadene ned til Spania som privatpersoner. I det nystartede selskapet har vi nå i det andre driftsåret inntekter fra utleie som akkurat dekker de faste kostnadene og det ser ut til at selskapet går i pluss i 2022. Prognosen så langt tilsier at vi får leid ut 18 av 52 uker. Slik forslaget nå ligger kommer vi inn under sjablongbeskatningen, hvilket betyr kroken på døra. Vi er i oppstartsfasen og med dette forslaget rammer det oss grusomt hardt og vi har ikke annet valg enn å avvikle. Forslaget som er fremmet fremstår komplett urimelig og betyr dødsstøtet for oss som driver i det små. Tenk dere om en gang til før dere knuser drømmen vår og mange andres med.

Med hilsen

Bekymret eier