Høringssvar fra Frank Fylling
Høringssvar - forslag til særrelgler om skattlegging av privat konsum i selskap.
Innleding:
Høringssvaret mitt er et uttrykk for frustrasjon og forferdelse over en maktarroganse og et potensielt maktmissbruk den Norske stat er i ferd med å utøve.
Slik jeg forstår myndighetenes intensjon med forslaget, er å begrense mulighetene for eiere av selskap til å benytte seg av driftsmidler som ligger i selskap- til privat bruk- ved å STOPPE slike investeringer.
Med dette så er det da lagt noen forutsetninger til grunn:
1. - der da er et reelt, stort problem, at det er noen bedriftseiere som laster selskapene de eier med både drift-og kapitalkostnader på formuesgoder som ikke er tiltenkt til bruk i næring, men blir benyttet av eierne selv, til en underpris eller til en nullkostnad.
2: Myndighetene legger da tydelig vis til grunn at problemet er så stort at det må stopp-regler til for å få bukt med problemet.
3: At alle driftsmidler som er "egnet til privat bruk" ikke er nødvendig i den aktuelle driften av selskapet.
At der finnes eksempler på at dette er et problem er åpenbart ikke vanskelig. At det finnes eksempler, så mange og grove, at et slikt lovforslag som nå foreligger er NØDVENDIG, er det absolutt ikke.
Jeg vil nå komme med kritiske bemerkninger til saken.
1: Forslaget sin utforming og intensjon
At en offentlig instans, med slik tyngde, autoritet og kompetanse kommer med et slikt forslag til høring, er i seg selv svært urovekkende.
Forslaget bærer preg av hastverksarbeid, svært lite innsikt i de REELLE forhold om hvordan et slikt forslag vil kunne treffe. Videre er det særdeles urovekkende hvor lite reflektert forslaget er, med tanke på intensjonen man har bak en slik lovendring.
Forslaget slik det er sendt ut, fremstår som unyansert, upresist, avslører lite innsikt i mekanismene dette påvirker, og ikke minst særdeles inngripende i privatpersoners verdier eid via selskaper. Umiddelbart føles dette som et regelrett legalisert ran, og et potensielt overgrep mot enkeltmennesker som ærlig forsøker å bygge distrikstnorge.
2: Forslagets konsekvenser for små foretak i distrikstnorge
Jeg bor selv i en kystkommune på nordvestlandet, og bygden har status som "typisk turiststed". Vi er en del av Nasjonal Turistveg, og har svært mye å tilby tilreisende fra hele verden. Her er mange små foretak som driver med ulik tjenesteyting til reiselsivsbransjen, overnatting og opplevelser. Foretakene er ikke alle så lukrative at man kan leve av det i sin helhet, men, mange har satset og investert mye penger i utleiehytter, campingplasser, båter og aktiviteter som på sikt skal gi merverdi.
Skal vi ha tursiter, må vi føst og fremst ha senger å tilby. Da må vi ha hytter, rorbuer og rom. Hotell kan vi drømme om, en gang. Kanskje. Tursitene som kommer vil også ha OPPLEVELSER. De vil fiske, de vil se havet. Da må vi tilby de båt, både med og uten kaptein.
Hele dette lille lokalsamfunnet sin tilstrøming av turister er fundet på de mange små foretakene som leier ut en, to, tre hytter, noen båter og en flott campinplass.
Og ja, campingplassen ble nylig kjøpt opp av et ungt par som har investert snart 30 millioner i videre drift. Hva lever en campingplass av? Turister.
Tursitnæringen er sesongbetont. Det betyr at hyttene, rorbuene og båtene ligger ubrukt i perioder. Skal da charterbåten, som koster kanskje 1,5 millioner i innkjøp, ligger ubrukt i 6 måneder i opplag på land, bli et skatteobjekt, som påfører eieren av selskapet en skatt som følger: Potensiellt tilgjengelig for eier: 26 uker. 2% skatt pr uke, av anskaffelseskost:
30.000,- pr uke, x 26 uker = 780.000,- Utbytteskatt til eier av selskapet er da slik:
780.000,- * 1,6 = 1.248.000,- Skatt på utbytte = 274.560,-
Eier av selskapet blir da skattlagt 274.000,-, bare for båten og i tillegg skal selskapet skatte for samme forhold.
Eier du da en campingplass med 30 små hytter, 20 båter og kanskje en charterbåt, så sier det seg selv at dette ikke går.
Eller de som gradvis har bygd opp et par-tre utleiehytter, et par båter og omsetter for en million i året, og kan leve på dette, plutselig bli stemplet som skattesnyltere og næringen deres bli rasert over natten?
Ved en lovendring som forslaget skisserer kan vi alle som enten lever av, eller prøver å skape noe leveverdig næring innenfor denne bransjen, bare kaste kortene.
Dette er et drap på de små, men viktige utkantnæringene, som gjør en særdels god jobb for lokal sysselsetting og markedsføring av Norge som destinasjon. Dette er hardtarbeidene mennesker som er patrioter, stolte mennesker som vil vise frem hva vi kan tilby betalende turister.
Staten er i ferd med å avlive denne næringen, og nærmest behandler en hver ildsjel i næringen som skattesnyltere:
Sitat fra høringsnotatet: " En høy sjablong vil innebære at det normalt ikke lønner seg å anskaffe formuesobjekter til privat bruk gjennom eget selskap"
Mener Skatteetaten helt oppriktig at et hvert formuesgode som "egner seg til privat bruk" er anskaffet i næringen KUN for å brukes privat?
Og, er alle formuesgodene som "er egnet til privat bruk" dermed irrelevant for driften av selskapet?
Om man (les Staten) har en slik holdning inn i et arbeid med skattlegging av enkeltmennesker, så kan man begynne å stille spørsmål til hva som er den EGENTLIGE intensjonen med forslaget..? ("Nå skal de rike tas!"- sitat)
Å skatte av en POTENSIELL bruk av formuesgoder man allerede har betalt med tungt skattede milder føles som et overgrep.
Man kan nesten sidestille det med å bli tatt i fartskontroll, hvor boten ikke blir fastsatt med bakgrunn i REELL hastighet, men hvor fort bilen faktisk kan kjøre...
Kjære du, som har tatt dette forslaget til ditt tastatur, forstår du, eller dere, hvor hinsides dette faktisk er?
Særdeles frustrende. Det sier seg selv at slik virksomhet UMULIG kan overleve ved et slikt lovforlsag. Har virkelig ikke finansdepartementet tenkt tanken engang? Virkelig ikke? Enda mer urovekkende.
Dere tror ikke på utkantnæringer.
Vi tror
Dere tror ikke på levende distrikter.
Vi tror
Dere tror ikke på ildsjeler.
Vi tror
Dere bor i Jante.
Vi bor i Norge
Frank Fylling
Bud- "Kystens perle"