Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Innledning

Det vises til høringsnotat fra Finansdepartementet datert 9. mai 2022, hvor det bes om innspill til de foreslåtte reglene om beskatning av privat konsum av enkelte eiendeler i aksjeselskaper mv.

En skjerpelse av dagens regelverk for å forhindre misbruk støttes, men forslaget må modereres og det må åpnes for betydelige unntak. De foreslåtte reglene kan potensielt ramme utleievirksomheter svært hardt, og virkningen av reglene synes ikke å i tilstrekkelig grad være utredet.

I sin foreslåtte form vil reglene potensielt lede til at flere mindre utleieselskaper må avvikles som følge av at skattebyrden blir for høy og dokumentasjonsarbeidet for stort. Det må derfor avgrenses mot og gjøres unntak for selskaper/virksomheter hvor de aktuelle eiendelene vitterlig benyttes i selskapets registrerte næringsvirksomhet, uavhengig av hvem bruker/leietaker faktisk er så lenge markedsleie for bruken/leien betales. Finansdepartementet bes derfor om å innføre unntaksbestemmelser som ikke vanskeliggjør utleieselskapers drift.

Det er for øvrig en gjennomgående svakhet i forslaget at det nevnes at det er behov for unntak, uten at disse unntakene beskrives. Dette, i kombinasjon med at reglene ønskes gjennomført allerede ved årsskiftet 2022/2023 gjør rettstilstanden meget uforutsigbar for de selskaper som driver virksomhet med eiendelene omfattet av forslaget, og er i seg selv grunn nok til å gjøre grundigere vurderinger samt utsette gjennomføringen. Denne uforutsigbarheten kan igjen gå ut over tilliten til skattesystemet i Norge, hvilket er uheldig.

Kommentarene under er skrevet med et eiendomsselskap i tankene, som driver utleie av leiligheter hvor eier/eiers nærstående leier leilighet til markedspris av selskapet.

Kommentarer til forslaget

For det første foreslås det at det skal medføre beskatning for eier hvis enkelte av leilighetene står tomme idet det i denne situasjonen presumeres at eier benytter leiligheten(e) selv. En slik presumsjon er merkelig, både fordi det har formodningen mot seg at eier bor i for eksempel 2-3 leiligheter på samme tidspunkt, men også fordi leilighetene i perioder kan stå tomme som følge av forhold utenfor eiers kontroll, herunder som følge av manglende etterspørsel, vedlikehold-/rehabiliteringsbehov osv. Det synes høyst urimelig at eier i slike situasjoner skal beskattes som om vedkommende faktisk har benyttet alle de tomme leilighetene selv. Det bør være enkelt for Skatteetaten å føre kontroll med hva som er eiers faktiske bopel, gjennom oppslag i folkeregisteret, e.l. Finansdepartementet bør derfor åpne for unntak der eier kan dokumentere at manglende inntektsgivende virksomhet for en eller flere leiligheter skyldes for eksempel markedet, vedlikehold, osv., eventuelt bør det klargjøres at vilkåret inntektsgivende virksomhet vil omfatte disse leilighetene selv om de i perioder står tomme.

For det andre foreslås det at eier og eiers nærståendes leie av leilighetene ikke skal regnes som inntektsgivende virksomhet, selv om det betales markedsleie. Utleie til disse vil derfor utløse en vesentlig beskatning. Finansdepartementets tilnærming her er uforståelig. For mange utleievirksomheter er det en fordel for driften at eier/eiers nærstående som er direkte involvert i driften bebor selskapets eiendom. Så lenge (i) det er registrert at selskapet benytter leiligheten(e) i sin næringsvirksomhet og (ii) det betales markedsleie for leien, bør det være Finansdepartementet og Skattemyndighetene uvedkommende hvem som faktisk er leietaker. Hvorvidt markedsleie betales vil også være enkelt for eier å dokumentere, for eksempel gjennom å fremlegge oversikt over husleien som betales for andre sammenliknbare leiligheter eier, eier, eller ved å fremlegge dokumentasjon på gjennomsnittlig leiepris i det aktuelle området. Reglene bygger her tilsynelatende på en presumsjon om at eier/eiers nærstående aldri betaler markedsleie, og at eier alltid søker å unndra seg skatt, en presumsjon det mangler belegg for og som eventuelt kommer på kanten med den alminnelige uskyldspresumsjonen nedfelt i EMK idet forslaget med sine økonomiske konsekvenser må betraktes som straff. Finansdepartementet bør derfor åpne for unntak der eier/eiers nærstående beviselig betaler markedsleie for sin bruk av leieobjektet, eventuelt bør det klargjøres at vilkåret inntektsgivende virksomhet vil omfatte denne utleien også.

For det tredje stilles det spørsmål ved om denne omvendte bevisbyrden det legges opp til faktisk vil være kostnads-/arbeidsbesparende for Skatteetaten slik det er anført. De foreslåtte reglene innebærer at selskapene som omfattes potensielt må fremlegge betydelige mengder dokumentasjon, for eksempel på at en større utleieportefølje har vært utleid hele året, som Skatteetaten deretter må saksbehandle. De foreslåtte reglene legger opp til en mye større arbeidsbyrde enn hva dagens regelverk gjør, ved at slik dokumentasjon ikke kan behandles maskinelt, men må behandles manuelt. Dette gjør at man kan undres om ikke andre forhold er motiverende for regelverket, særlig i lys av at Finansdepartementet omtaler reglene som "stopp-regler", og dagens regjering synes å ha en agenda hvor de "rike skal tas". Saksmengden Finansdepartementet har vist til at begrunner reglene forsvarer ikke slike "stopp-regler" da antallet saker med påfølgende endringsvedtak er forsvinnende lavt.

Oppsummering

De foreslåtte reglene kan potensielt lede til at flere mindre selskaper, som i alle år har drevet i henhold til gjeldende regelverk, vil måtte avvikle driften fordi skattebyrden blir for høy, og arbeidet med å fremskaffe dokumentasjon for tidkrevende. Ut fra forslaget er det klart at formålet bak reglene ikke er å ramme slike bedrifter, som dermed blir utilsiktet skadelidende. Reglene bør derfor utformes annerledes. Finansdepartementet oppfordres på denne bakgrunn til å revurdere de foreslåtte reglene samt utsette innføringen av disse, eventuelt begrense gjennomføringen til å kun gjelde privatfly og helikoptre.