Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn

Jeg slutter meg til innlegget fra advokatene Harald F. Strandenæs og Torstein Feldborg i Dagens Næringsliv. Dette forslaget er helt vilt og vil avskaffe private selskaper i Norge fullstendig. Vi får alle melde oss på NAV som trygdemottakere i stedet for å prøve å skape verdier i Norge.

Denne skatten må få navnet monsterskatt

Finansdepartementet vil skattlegge personer for hva de kunne ha gjort, uavhengig av hva de faktisk har gjort. Og det med monstersats.

Finansdepartementet la 9. mai frem høringsnotat om forslag til særregler for skattlegging av «privat konsum» i selskap.

Slik reglene fremstår i høringsnotatet må det være det endelige svaret for skattekåte ligningsfunksjonærers ønske om å skattlegge personer for hva de kunne ha gjort, uavhengig av hva de faktisk har gjort og hatt av fordeler.

Etter sin ordlyd vil en eier som eier et selskap med mer enn 50 prosent, kunne skattlegges for privat bruk av selskapets boligeiendom, fritidseiendom, båt eller fly selv om de ikke selv har brukt det.

Unntaket fra skatt gjelder bare perioder der formuesobjekter har vært benyttet til «inntektsgivende aktivitet».

Tenk deg at du eier et selskap som kjøper en leilighet som må pusses opp. Oppussingen tar seks måneder. I denne perioden står leiligheten tom, men du blir skattlagt for leieverdi fordi du eide den gjennom et selskap. Forslaget er så frekt at det forhåpentlig blir kvalt i høringsrundene og ved politisk behandling.

Men det er ikke nok med «fiktiv inntekt». Sjablonginntekten vil utgjøre 104 prosent av verdien per år for fly og båt, og for bolig og fritidseiendom vil den utgjøre 26 prosent av verdien årlig!

Dette betyr at dersom du eier et selskap som eier en liten leilighet til fire millioner kroner som dessverre står ubrukt, ja, da vil du bli beskattet med utbytteskattesats på 35,8 prosent av mer enn en million kroner årlig! Denne skatten må få navnet «monsterskatt!»

Også størrelsen på salgssum ved salg mellom aksjonær og selskap skal fastsettes på en ny måte: Det blir ikke lenger «antatt markedsverdi», men til «det høyeste av omsetningsverdi og anskaffelseskostnader».

Hvis eiendomsmarkedet faller, og du velger å kjøpe leiligheten fra ditt eget selskap, så skal du ikke lenger skattlegges for verdien på uttakstidspunktet. Etter forslaget skal du skattlegges for hva den kostet da den ble kjøpt, tillagt påkostning. Tror Finansdepartementet at eiendomsmarkedet gir evig gevinst? Nettopp departementet burde forstå at også eiendom og fritidseiendom faktisk kan falle i verdi, bare vent, så får vi nok se.

Regelen, som delvis er hentet fra Danmark, har som mål å gjøre beskatningen enkel: Vi har et forslag som er enda enklere: Eier du et lite selskap som eier noe som helst så skal staten ha 50 prosent av verdien i selskapet hvert år. Veldig enkelt, og etter hvert er det ingen små selskap igjen, men rettferdig eller klokt er det ikke.

Dette begynner å bli den nye normalen, større finansforetak som eies av mange får leve i fred, men privat eierskap og initiativ i egne selskap er visst blitt Finansdepartementets nye skyteskive.

Hva er egentlig galt i at noen prøver å leve av å leie ut noen leiligheter, fritidsboliger eller båter, hvorfor skal bank og forsikringsselskaper kunne tilby sine ansatte fordeler som billige lån og rabattert leie og så videre, mens snekkeren som kjøper en leilighet eller syv i sitt eget as i realiteten må ha kontinuerlig utleie for å slippe en «monster-skatt»!

Det finnes statseide leiligheter med «gi-bort-leie» for både stortingsansatte og departementers ledelse. Når kommer skatteskjerpingen her?

Vi kan ikke alle jobbe i departement eller bank, ikke alle utleieleiligheter bør eies av Olav Thon eller Eiendomsspar as. At noen velger å ta personlig ansvar og spare i eget selskap, er demokratiserende, fremmer konkurransen og skaper en nyttig økonomisk stabilitet. At noen få prøver å bruke selskap til skatteunndragelse er ikke et argument for å avskaffe personlig eierskap gjennom eget selskap.

Forslaget er så frekt at det forhåpentlig blir kvalt i høringsrundene og ved politisk behandling