Høringssvar fra Person som ikke har oppgitt navn
Jeg slutter meg til advokat Cecilie Amdal sitt innlegg i Finansavisen:
«Skyte spurv med kanoner
Forslag til nye regler som skal hindre privat konsum gjennom et selskap treffer langt utenfor formålet. Blir det vedtatt vil det sende en kraftig skatteregning til vanlige folk, som driver normal virksomhet uten noen skjulte fordeler for eierne.
De som skjuler private dyre hytter eller privatfly i bedriften, for å unngå skatt, må belage seg på at dette blir skattlagt på samme måte som vanlige folk må i fremtiden».
Det sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum da Finansdepartementet i mai sendte på høring forslag om nye regler som skal hindre privat konsum i selskap.
Det finnes allerede regler om skatteplikt der aksjonær leier eller kjøper billig av eget selskap. Ifølge Finansdepartementet etterleves ikke reglene, og sakene innebærer vanskelige bevisvurderinger og er ressurskrevende å håndheve for Skatteetaten.
De fleste vil være enig i at skattereglene gjerne kan utformes slik at det ikke er lett å unndra seg riktig skatt. Samtidig må målet være nettopp riktig skatt. Forslag til nye regler har som uttalt formål å ta de som jukser, men slik forslaget foreligger, vil det treffe langt ut over formålet, og sende en kraftig skatteregning til vanlige folk, som driver normal virksomhet uten noen skjulte fordeler for eierne.
Forslaget går i korte trekk ut på at aksjonærer som alene eller sammen nærstående eier 50 prosent eller mer av et selskap skal beskattes dersom selskapet eier eller leier hus, hytte, båt, fly eller helikopter. En vesentlig nyvinning er at beskatningen skjer uavhengig av om eier faktisk har brukt eiendelene. Unntak fra beskatning gjelder kun hvis man kan dokumentere at objektet har vært i bruk i selskapets inntektsgivende virksomhet. I tillegg til at eier beskattes med sats som for utbytte (35,2 prosent), skal selskapet uttaksbeskattes (22 prosent). Skattepliktig beløp beregnes etter en sjablong, som varierer etter type objekt. En sommerhytte med verdi 5 millioner kroner, som er utleid til tredjemann i 12 uker, utløser skatteregning for selskap og eier på til sammen 572.000 kroner hvert år. Hvis det er snakk om et fly innebærer forslaget at 104 prosent av flykostnaden tas til inntekt årlig, det vil si at hele flyet er betalt i skatt hvert annet år.
Treffer feil
Skattereglene kan brukes til å stimulere til ønsket adferd og til å hindre uønsket adferd. Forslaget vil trolig være effektivt i bekjempelsen av de som kjøper fly i AS og leier til lavere leie enn det ville kostet om de kjøpte privat. Problemet er at de foreslåtte reglene treffer også de som har som næring å eie og leie ut de samme objektene. Nivået på beskatningen er så høyt at konsekvensen kan bli at ellers sunn og ønsket virksomhet ikke er mulig å drive lønnsomt. Et eksempel er utleie av rorbuer i Lofoten. Rorbuene kan av naturlige årsaker ikke påregnes utleid 52 uker i året. Det samme gjelder båtene som anlegget tilbyr feriegjestene å leie. Hvis anlegget består av 10 rorbuer og hver rorbu er utleid i 20 uker, vil eier og selskapet beskattes for en beregnet fordel av at eier kan disponere rorbuene 32 uker i året. Han beskattes ikke for én rorbu, men alle 10, i alle ukene. Selv om han beviselig ikke har tilbragt en eneste time i noen rorbu.
Et annet eksempel er utleie av leiligheter. Det finnes både små og store aktører, og samtlige vil oppleve at en leilighet står tom en periode. Det skal pusses opp, eller det går noe tid før ny leietaker er på plass. Beskatning utløses dersom en leilighet et eller annet sted står tom i noen uker, uansett at ingen tror eier faktisk reiser til den tomme leiligheten for å bo billig et par uker mens huset hjemme står tomt. Et annet sterkt urimelig utslag er snekkeren, som har gjort det til næring å kjøpe og restaurere oppussingsobjekter, som han selger etter kanskje et halvt års tid. I de månedene oppussingen pågår vil han og selskapet skattlegges. Regnestykket for et halvt år er kjøpesum x 26 prosent = skattepliktig inntekt, for aksjonær og selskap.
Urimelige utslag
Konsekvensen er at snekkerens fortjeneste fordufter. Og han som driver båtforhandler har nødvendigvis noen båter på lager. Han har ikke til hensikt å selge brukte båter, og benytter ikke båtene privat. Forslaget tar ikke hensyn til dette, og beskatter eier og selskap for disposisjonsrett til alle båtene på lageret.
Det er i seg selv urimelig og fremmed å fordelsbeskatte disposisjonsrett til noe om ikke skal eller kan disponeres. Reglene medfører dessuten et betydelig konkurransefortrinn for selskap som ikke kontrolleres av nærstående.
Konsekvensene av de regler som er foreslått gir noen åpenbart urimelige utslag, som må korrigeres før dette settes i verk. Finansdepartementet har vurdert, men foreløpig avvist, å gi unntaksregler, og ber om innspill. Jo flere som gir innspill, jo større bør sjansen være for at departementet justerer kanonen og sikter seg inn på de reelt problematiske tilfellene.