Høringssvar fra Den Nasjonale Filmkommisjonen

Vi viser til høringsbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet 16. september 2022 med forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv. samt endringer i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften som ikke har sammenheng med endringsdirektivet. Den Nasjonale Filmkommisjonen takker for muligheten til å komme med høringssvar.

Den Nasjonale Filmkommisjonen er en uavhengig stiftelse som mottar driftsstøtte fra staten via Kultur- og likestillingsdepartementet, med formål om å legge til rette for flere utenlandske filmproduksjoner i Norge. Stiftelsen skal fungere som et bindeledd mellom den norske og den internasjonale film- og tv-bransjen, og bidra til å realisere målet om en profesjonell bransje med sunn økonomi.

Innledning

Vårt høringsinnspill gjelder i hovedsak høringsnotatets kap.12 Medfinansiering. Vi vil takke departementet for god og grundig redegjørelse og vurderinger i dette kapitlet, og hvordan det synliggjør hensikten med, og behovet for, å innføre en medfinansieringsløsning for å sikre utvikling i tråd med de politiske målene om en bærekraftig filmbransje med sunn økonomi, flere filminnspillinger skal gjennomføres i Norge, og det skal være sterke regionale filmmiljøer i Norge. Departementet viser til at både i Norge og i Europa er lang praksis for at aktører som tilbyr audiovisuelt innhold til publikum også bidrar økonomisk til å realisere produksjoner i det landet. En medfinansieringsløsning som omfatter strømmetjenesteaktører/ audiovisuelle bestillingstjenester er ikke et nytt regulatorisk grep, men en naturlig del av markedsutviklingen den audiovisuelle bransjen gjennomgår og i tråd med det som skjer i andre, lignende Europeiske og vestlige land.

Medfinansieringsansvaret bør bidra til å bygge og styrke hele den norske filmindustrien, en bærekraftig bransje, økt erfaring og kunnskap i den norske filmbransjen, og stimulere til vekst. Dette vil bidra til å øke vår konkurransekraft i det internasjonale markedet.

Den Nasjonale Filmkommisjonen mener følgende prinsipper bør ligge til grunn:

• Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar skal også være å bidra til å styrke en uavhengig norsk produksjonsbransje som kan konkurrere i det internasjonale / globale markedet.
• En bærekraftig bransje som kan tilby sikre arbeidsplasser med gode vilkår vil øke tiltrekningskraften, øke Norges sin konkurransekraft i det internasjonale markedet, og bidra til å løse mangelen på arbeidskraft som store deler av det audiovisuelle feltet opplever internasjonalt og i Norge.
• Strømmeaktørene som tjener penger i det norske markedet pålegges et medfinansieringsansvar for å bidra til nytt innhold produsert i Norge.
• Medfinansieringsansvarets økonomiske del skal tilsvare en prosentandel av strømmeaktørens inntekter fra omsetning i det norske markedet.
• Medfinansieringsansvaret bør stimulere til at strømmeaktørene i størst mulig grad direkteinvesterer i nytt norsk innhold og dermed aktivitet i den norske filmindustrien.
• Ordningen bør innrettes slik at strømmeaktørenes investeringer i nye norske produksjoner bidrar til å bygge hele bransjen og styrke alle ledd i verdikjeden.
• Det bør foretas fortløpende evaluering av ordningen og justeringer ved behov for å sikre at ordningen følger utviklingen i markedet forøvrig.

Modell for medfinansieringplikten

Departementet foreslår ref. høringsnotatet kap 12.6.3 to alternative modeller for innretning på medfinansieringsplikten:

a) en dynamisk investerings- og bidragsplikt som innebærer at tilbydere må betale et bidrag til Filmfondet på inntil 5 pst. av årlig omsetning, men slik at gradvis høyere investeringer i norskspråklige audiovisuelle produksjoner reduserer bidragsplikten. Investeringer på et tilstrekkelig høyt nivå innebærer at bidragsplikten bortfaller helt.

b) en plikt til å investere et beløp som tilsvarer minst 5 pst. av årlig omsetning i Norge direkte i norskspråklige audiovisuelle produksjoner.

Vi mener det bør tas utgangspunkt i alternativ a) for medfinansieringsplikten, da det er den beste modellen både for politisk måloppnåelse og en nødvendig grad av fleksibilitet for aktørene som pålegges en bidragsplikt. Vi ønsker at strømmeaktørene skal ha høy aktivitet i Norge, og ønsker at Norge skal være et konkurransedyktige land å planlegge produksjon i.*

Alternativ a) bør derfor presiseres slik at direkte investeringsbidrag blir tydeligere som den foretrukne løsningen, samtidig som det også sikres bidrag til fond.

Innretning på medfinansieringsplikten

Direkte investeringsplikt

Produksjoner som skal kvalifisere for å oppfylle en direkte investeringsplikt må bestå kulturtesten. Vi mener også at det bør legges til rette for at innspilling og produksjon i så stor grad som mulig kan foregå i Norge, innenfor handlingsrom av ESA, for å være i tråd med de politiske målene at flere filmproduksjoner skal gjennomføres i Norge.

Midler til fond

For de midlene som innbetales til fond bør det samles i en egen fondsløsning som administrert innenfor eksisterende forvaltningsstrukturer. Ulike løsninger bør vurderes nærmere, i dialog med bransjen, for å oppnå de politiske målene om sterke regionale fagmiljøer, næringsutvikling i distriktene m.m.

Flere land, inkludert Storbritannia og Canada, har innført investeringskrav til strømmeaktørene for å støtte utvikling av kapasitet og kompetanse i tråd med markedets voksende behov, og vi foreslår at en del av midlene som blir investert i fond øremerkes til dette formålet.

«Filmfondet» bør dermed ikke brukes som begrep i lovtekst og forskrift, og vi foreslår å bruke det nøytrale begrepet «fond» her til dette er nærmere avklart.

Departementets forslag til ordlyd i kringkastingsloven § 2-21, siste ledd, bør få følgende tillegg:

§ 2-21

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om unntak fra medfinansieringsplikten, nivået på, og vilkår for, direkte investering, bidrag til fond og rapportering. Medietilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om rapportering og innkreving av bidrag til fond.

I høringsnotatet kalles modell a) for «en dynamisk investerings- og bidragsplikt». Dette mener vi også bør reflekteres i bestemmelsens tittel i forskriftens § 2b-2, i stedet for å hete «Bidrag til Filmfondet». Vi mener også at forskriftsteksten tydeligere reflekterer at det er dynamisk investeringsplikten som er den primære innretningen.

*Kommentar

Vi vil bemerke at krav om investerings- og bidragsplikt i Norge blir ubalansert uten at Norge videreutvikler dagens insentivordningen til å være konkurransedyktig på nordiske- og europeiske nivå.