Høringssvar fra Kunstnernettverket

Kunstnernettverket samler 19 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Samlet har disse forbundene om lag 30 000 medlemmer. Nettverket arbeider med kunstnerpolitikk, med særlig vekt på kunstneres inntektsforhold, sosiale rettigheter, stipend, vederlag og opphavsrett.

Innledning

Kunstnernettverket (KN) takker for muligheten til å høres på implementeringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet i norsk rett. Vårt høringssvar fokuserer utelukkende på høringsnotatets kapittel 12. Medfinansiering.

Overordnet prinsipp om uavhengighet

Departementet ber høringsinstansene spesifikt kommentere hvorvidt kravet til direkte investering i uavhengige produksjoner er en for stor inngripen i avtaleforhold. KN mener dette er helt i tråd med direktivets øvrige bestemmelser. AMT direktivet har lenge hatt krav til kringkastere i § 17 om å legge ut minimum 10% av programbudsjett/sendetid til uavhengige produsenter. Dette er også allerede implementert i norsk lov.

Se kringkastingsforskriften § 2-2. Fjernsynsprogram produsert av uavhengige produsenter

Det er derfor logisk og riktig at en bidragsplikt for strømmetjenestene følger samme prinsipp. Verdien i at mediehus og plattformer må finansiere og kjøpe produksjoner fra et uavhengig produksjonsmiljø er at dette betyr et større mangfold av produksjoner, gir ytringsmulighet til flere ulike stemmer og gir et større tilfang av ideer som kan blir realisert. Dette gjør innholdet mer relevant for en bredere del av befolkningen og kommer dermed publikum til gode.

Teksten i kringkastingsforskriften bør endres slik at produsenten må være uavhengig av både fjernsynsselskapene/kringkasterne og de audiovisuelle bestillingstjenestene.

Balanserte avtalevilkår

Forhandlingsstyrken mellom uavhengige produsenter og allmennkringkastere og globale strømmetjenester er i utgangspunktet skjev. Medfinansieringsordningen må stimulere det uavhengige produksjonsmiljøet på en bærekraftig måte og gjøre det mulig for uavhengige produksjonsselskaper av varierende størrelse å konkurrere på basis av rimelige minimumsvilkår. KN mener derfor at det må innføres krav i kringkastingsloven om at “Terms of Trade” skal fremforhandles mellom det uavhengige produksjonsmiljøet og henholdsvis tilbydere av fjernsyn og tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester, slik Storbritannia valgte å innta i sin Communications Act i 2003.

Innretning og nivå på medfinansiering

Vi opplever at forslaget til en medfinansieringsordning er godt balansert og ivaretar ulike hensyn.

KN mener Alternativ 1 er den beste modellen både for kulturpolitisk måloppnåelse og en nødvendig grad av fleksibilitet for aktørene som pålegges en bidragsplikt.

AMT direktivets § 17 stiller krav til kringkastere om å legge ut minimum 10% av programbudsjett/sendetid til uavhengige produsenter. NRK har i dag gjennom NRK-plakaten krav om å legge ut 40%. At audiovisuelle bestillingstjenester i departementets forslag pålegges en bidragsplikt på 5 % av sin omsetning i Norge er derfor noe lavt, men et akseptabelt minimumsnivå ved første implementering.

Når det etterhvert opparbeides et erfaringsgrunnlag bør dette nivået revideres ved behov.

Krav til investering

KN mener at produksjoner som skal kvalifisere må realiseres på en måte som sikrer at betingelser for arbeid og rettigheter følger bransjestandard og gjeldende tariff- og rammeavtaler.

KN mener at produksjoner som skal kvalifisere må bestå kulturtesten samt stille krav om at innspilling og produksjon i all hovedsak må foregå i Norge.

Midler i fond

For de midlene som innbetales til fond er det ønskelig med en større maktspredning av forvaltningen av tilskuddsmidler utover Norsk filminstitutt. Ulike løsninger bør vurderes nærmere, herunder regionale filmfond og filmsentre.

En andel av fondsmidlene bør gå til kompetanseutvikling og kapasitetsbygging. Dette vil også komme de audiovisuelle bestillingstjenestene indirekte til gode.

Utrede tilsvarende ordninger for andre felt

Kunstnernettverket kjenner til at flere organisasjoner har spilt inn behovet for en utredning for å vurdere tilsvarende ordninger for flere kulturelle felt der digitale strømmetjenester er viktige. Det gjelder eksempelvis for musikk og litteratur, der det gjennom høringsinnspill og drøftinger med de forskjellige politiske partiene har kommet konkrete forslag til vedtak Stortinget kan gjøre, hvor Stortinget kan be regjeringen utrede en medfinansiering for flere kulturområder. Kunstnernettverket støtter disse innspillene og mener at en slik eventuell utredning bør gjelde alle kunstfelt der dette er relevant.