Høringssvar fra Norsk Komponistforening

Bidrag ifra strømmetjenester og AMT-direktivet – høringstekst Norsk Komponistforening

Norsk Komponistforening støtter hovedlinjene i regjeringens forslag om medfinansieringsplikt for strømmetjenester og tilpassing av norsk lov til EUs AMT-direktiv. At det finnes gode solide regelverk og lover som styrer aktiviteten og verdiene i denne for rettighetshavere og bransjers virksomhet og gjelder for hele Europa gir trygghet, ryddighet og forutsigbarhet. Regjeringen legger til grunn at de audiovisuelle strømmetjenestene både nasjonalt og internasjonalt bidrar med investeringer innen det audiovisuelle feltet i Norge. Det er klokt.

Mange av de audiovisuelle strømmetjenestene bidrar med betydelige midler gjennom egne produksjoner i Norge og nå skal de bidra mer systematisk gjennom en medfinansieringsplikt bygget på EU sine innspill og lovverk skissert i AMT-direktivet. Det er gode nyheter for den audiovisuelle bransjen og film- og tv-produksjonsmiljøet i Norge.

På musikkfeltet har vi en virkelighet som ligner den for det audiovisuelle feltet. Musikkstrømmetjenestene bidrar med midler til rettighetshavere i Norge, men selve fordelingen er ikke rettferdig eller naturlig og gir mere til dem som har de høyeste andel musikkstrømming. Tallene i fra bransjen selv viser et avvik mellom inntektene fra norske kunder som lytter til norsk musikk i de digitale tjenestene og det som kommer tilbake til de norske rettighetshaverne i fra de internasjonale strømmetjenestene. Dette kommer av fordelingsmodellen i de digitale tjenestene, der alle abonnementsinntekter legges i en stor pott, som fordeles etter overordnede markedsandeler og ikke direkte til det hver abonnent har lyttet til. Dette favoriserer de med store markedsandeler og forfordeler de med mindre markedsandeler – som blant annet norsk repertoar. Abonnentinntekter fra de som lytter til norsk musikk i Norge går på denne måten ikke nødvendigvis til norske rettighetshavere. Dette svekker mulighetene til å skape musikk i Norge, og svekker vår konkurranseevne.

Norsk musikkliv, norske musikere, kunstnere og komponister går hvert år potensielt glipp av millioner kroner de burde ha fått, bare på grunn av denne fordelingsmodellen som man i liten grad har mulighet til å påvirke på grunn av den skjeve forhandlingsstyrken mellom partene. Allerede i 2019 viste Kultur- og likestillingsdepartementets egen utredning nettopp disse utfordringene som ligger i musikkstrømmebransjen sitt manglende bidrag til norsk musikkliv. «Rapport nr. 1 2019. Hva nå - Digitaliseringens innvirkning på norsk musikkbransje» gjort på oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet i 2019. Undersøkelsen ifra BI og Menon Economics viste at det hadde vært en markant nedgang i inntekter for norske opphavere, plateselskaper og musikere i perioden 2007-2017.

Undersøkelsen viste også at det offentlige har måttet ta en del av regningen i form av prosjektstøtte til plateselskaper og støtte til prosjekter for komponister låtskrivere og musikalsk aktivitet generelt på grunn av bortfallet av inntekter til norsk musikkbransjen som musikkstrømmetjenestene bidrar til. Det er bra at norske politikere har vært villige til å støtte kulturlivet i Norge med ekstra midler på grunn av dette bortfallet i inntekt, selv om økningen i behovet og konkurransen om disse midlene har økt mer enn midlene til fordeling. Imidlertid er det kanskje mindre bra at dette skjer fordi musikkstrømmetjenestene selv ikke bidrar i høy nok grad og heller overfører midler ut av Norge til større markeder, de største artistene eller til egne aksjonærer.

Det siste året har det kommet to lignende undersøkelser en i fra EU, “Study on the place and role of authors and composers in the European music streaming market” fra GESAC, og en i fra Tyskland, «Inntektssituasjon i det tyske musikkstrømmemarkedet 2022» bestilt av GEMA, som omhandler musikkstrømmetjenestene og deres innvirkning på deres musikk og kulturliv som bekrefter mange av funnene i den norske undersøkelsen.

Norsk Komponistforening mener undersøkelsene viser at musikkstrømmetjenestene også må bidra med mer gjennom en medfinansieringplikt slik som de audiovisuelle tjenestene nå skal gjøre. Vi ønsker derfor at den gode ordningen med medfinansieringsplikt for audiovisuelle strømmetjenester også må utvides til å gjelde for musikkfeltet og for musikkstrømmetjenestene. Slik kan man skape et sterkere kommersielt og finansielt grunnlag for norsk musikkliv, kunst og kultur. Uten at staten må kompensere for et slikt bortfall av inntekter.

I denne høringsrunden ber vi derfor om at det utredes hvordan man kan følge opp AMT-direktive og kravet om medfinansieringsplikt på det audiovisuelle feltet med en lignende medfinansieringsplikt for strømming innen musikkfeltet.

Norsk Komponistforening håper Stortinget kan be regjeringen komme tilbake med en utredning om en slik medfinansieringsplikt for de digitale musikkstrømmetjenestene, for å sikre et større og mer forutsigbart bidrag til norsk musikkliv og musikkproduksjon og at det ikke flyttes store kulturinntekter ut av Norge.

Mvh

Jørgen Karlstrøm

Styreleder Norsk Komponistforening