Høringssvar fra Løvemammaene

Høringssvar - gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv.

Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom eller funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling for støtte, frihet og likestilling for hele familien. Organisasjonen er i kontinuerlig vekst og har per i dag over 5000 medlemmer.

Løvemammaene ønsker å komme med et høringsinnspill gjeldene gjennomføringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet, herunder universell utforming. For vår del vil de fleste bemerkninger gå på universell utforming av audiovisuelle tjenester for svaksynte, blinde og hørselshemmede – samt andre funksjonsvariasjoner som vil gjøre det utfordrende å se, høre eller på bakgrunn av annen funksjonsvariasjon forstå innholdet i fjernsyn og audiovisuelle bestilllingstjenester. Slik TV, radio og bestilllingstjenester, samt videoplattformtjenester er i dag – er de langt ifra gode nok. Fra det vi i Løvemammaene har forstått, er det per i dag kun NRK som har synstolkede programmer i sin bestillingstjeneste. For hørselshemmede vil det være noe lettere med tanke på at de fleste programmer som sendes på TV allerede har krav om teksting (og i mange tilfeller er tekstet), men det er likevel heller ikke godt nok. Hørselshemmede som ikke kan lese har forståelig nok ikke særlig utbytte av undertekster. Dessuten forsvinner tekst ofte raskt i bytte med en ny setning eller kan også ligger før/etter det som sies på skjermen, dette gjør det utfordrende å få med seg helheten i det man ser på. Svært få programmer er i tegnspråktolket.

Slik vi forstår det skal ikke denne lovgivningen gjelde for eksempel youtube, som jo er en av de største globale videodelingsplattformene og godt brukt i Norge. I tillegg er ikke Instagram, TikTok og Facebook underlagt norsk lov om kringkasting. Disse nevnte er store video og bildedelingsplattformer som er flittig brukt av dagens generasjon. Med dagens bruk av sosiale medier tatt i betraktning er det ingenting som tilsier at disse plattformene ikke vil fortsette å ha en stor rolle fremover også. For barn og unge spesielt er sosiale medier en måte å del i og heng med i samfunnet og dets utvikling. At disse plattformene ikke har større søkelys på universell utforming, slik at alle kan delta i sosiale plattformer, også på internett er utrolig synd. Det vil nok for de aller fleste føles ekskluderende dersom man ikke har samme mulighet som andre til å delta i dette samfunnet. Samtidig har vi forståelse for at de ikke er etablert i Norge og dermed ikke kan endres innenfor norsk rett, men vil benytte anledningen til å oppfordre norske myndigheter til å jobbe internasjonalt for å sikre universell utforming av utenlandske digitale plattformer.

Punkt 3 – Høringsnotatets hovedinnhold

Under punkt 3 angående høringsinnspillets hovedinnhold står disse to punkt nevnt (utdrag):

1. skjerpede og nye krav til universell utforming av bildeprogrammer for alle tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester

Her vil vi i Løvemammaene presisere at det er viktig å være spesifikk på hva skjerpede krav faktisk er. Kravene må være tydelige og ikke gi rom for egen tolkning. Vi opplever dessverre alt for ofte at «krav» er for diffuse og dermed kan tolkes slik en selv vil. Det er ikke godt nok. Vi mener at alle bildeprogrammer fra tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester SKAL være universelt utformet for alle funksjonsvariasjoner. Uten universell utforming ekskluderer vi en stor gruppe mennesker fra å kunne nyttiggjøre seg av audiovisuelle tjenester. Her er det verdt å minne Stortinget om at mennesker med funksjonsvariasjon faktisk er landets største minoritet, da hele 18% av befolkningen lever med en funksjonsvariasjon.

Konklusjon:

Løvemammaene mener at punkt 1 må inneholde en spesifisering av hva skjerpede krav innebærer som følger punkt 1 som underpunkter.

2. krav om at meldinger fra myndighetene i krisesituasjoner skal gis på en slik måte at de er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne

Vi vet at mennesker med funksjonsvariasjon er marginaliserte i kriser. I CRPD (FN-konvensjonen for mennesker med funksjonsvariasjon) slår artikkel 11 fast at man skal «treffe alle nødvendige tiltak for å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne beskyttelse og sikkerhet i risikosituasjoner, herunder væpnet konflikt, humanitære nødssituasjoner og naturkatastrofer». Meldinger fra myndigheter om krisesituasjoner MÅ derfor være universelt utformet, og gis på slik måte at informasjonen straks er tilgjengelig for alle, også mennesker med funksjonsvariasjon. Det betyr at kritisk informasjon straks må synstolkes, tegnspråktolkes og tekstes. Ekskludering av mennesker med funksjonsvariasjon fra kriseinformasjon er direkte uforsvarlig. Vi mener at det aldri bør forekomme at slik informasjon tilgjengeliggjøres i etterkant med universell utforming, men at det må gjøres på samme tid som informasjonen gis til den «øvrige» befolkningen. Kun slik sikrer man at alle i samfunnet har fått med seg kritisk informasjon, hva enn det måtte gjelde.

Konklusjon:

Løvemammaene mener punkt 2 må lyde:

2. krav om at meldinger fra myndighetene i krisesituasjoner umiddelbart må gis på en slik måte at de er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne.

Punkt 9.2 (s. 58)

Punkt 9.2.1

De konkrete kravene til NRK følger av kringkastingsforskriften og lyder at NRK skal tilrettelegge sitt tilbud for personer med funksjonsnedsettelse ved å gjøre alle de tiltak som er listet opp fra bokstav A til og med bokstav J. I denne listen er det imidlertid noen punkter vi i Løvemammaene reagerer på. Under bokstav F og G, har NRK krav om å daglig sende programmer med tegnspråktolkning og programmer på norsk tegnspråk. Dette synes vi i Løvemammaene er bra. Men så kommer vi til bokstav H, der det er krav om at det kun ukentlig sendes fjernsynsprogrammer med syntolkning. Her har man altså under krav til NRK delt opp to grupper med funksjonsvariasjon, og det er en direkte diskriminering av en gruppe mennesker med en bestemt type funksjonsvariasjon. Mennesker med behov for tegnspråk skal altså få se på TV daglig, mens synshemmede kun skal få se på TV ukentlig. Det kan ikke være forskjell på hvor mye du kan benytte deg av fjernsyn ut ifra hvilken funksjonsvariasjon du har. Vi i Løvemammaene støtter ikke diskriminering. Vi jobber mot et samfunn der alle skal med.

Konklusjon:

Løvemammaene mener at bokstav H må erstattes med:

Daglig sende fjernsynsprogrammer med synstolking.

Videre er det beskrevet konkrete krav til riksdekkende kommersielle fjernsynskanaler, med andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn. Her står det også listet opp krav med bokstavene a, b og c. Under punkt;
A) Har de krav til teksting av ferdigprodusert fjernsynsprogrammer mellom klokken 18:00 og 23:00, samt direktesendte fjernsynsprogrammer i samme tidsrom, dersom det er teknisk og praktisk mulig. Vi i Løvemammaene lurer på hvorfor mennesker med funksjonsvariasjon skal låses til å bare kunne nyttiggjøre seg av fjernsyn innenfor en forhåndsbestemt tidsperiode i døgnet? Norge er et fritt land og man bør i stor grad selv få bestemme når man ønsker å se på fjernsyn. I tillegg er det krav til teksting av direktesendt fjernsyn innenfor samme tidsrom dersom det er praktisk og teknisk mulig. Hva er det som ligger i praktisk og teknisk mulig? Og hvem skal avgjøre om det er mulig? Det virker som det er opp til enhver riksdekkende kommersiell fjernsynskanal å bestemme dette selv. Utfallet av dette blir da at det er opp til enhver å tolke selv om det er teknisk og praktisk mulig.

Konklusjon:

Løvemammaene mener punkt A må erstattes med:

Tekste alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer og direktesendte fjernsynsprogrammer til alle døgnets tider.

B) Ukentlig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking, dersom det er teknisk og praktisk mulig. Dette er vi i Løvemammaene strengt uenig i. Tegnspråklige har like mye rett, og behov for å nyttiggjøre seg av fjernsyn; også mer en ukentlig.

Konklusjon:

Løvemammaene mener punkt B må erstattes med:

Daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking.

C) månedlig sende fjernsynsprogrammer med synstolkning, dersom det er teknisk og praktisk mulig. Denne er enda mer hårreisende enn punkt B, som er hårreisende nok i seg selv. At blinde og svaksynte kun skal få mulighet til å se på enkelte programmer én gang i måneden, dersom det er teknisk og praktisk mulig er ikke noe annet enn diskriminering. Dette mener vi i Løvemammaene er helt uholdbart! Med denne tolkningen kan man heller ikke bestemme selv hvilke programmer man ønsker å se, det er forhåndsbestemt fra fjernsynskanalen og igjen kommer spørsmålet om hvem og hva som avgjør om dette «er teknisk og praktisk mulig»?

Konklusjon:

Løvemammaene mener punkt C må erstattes med:

Daglig sende fjernsynsprogrammer med synstolking.

9.2.1

Kravene som stilles til NRK gjelder programmer som formidles via fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester. Kravene som stilles til kommersielle aktører med en seerandel på mer enn fem prosent gjelder kun programmer som formidles i fjernsyn.

Her mener vi i Løvemammaene at kommersielle aktører bør ha samme krav som NRK når det gjelder formidling via fjernsyn og audiovisuelle bestilllingstjenester. Det bør gjelde både programmer som formidles i fjernsyn, men også audiovisuelle bestilllingstjenester. Vi mener det er helt essensielt at alle aktører som driver med fjernsyn, radio og bestillingstjenester har de samme krav å forholde seg til. Dette skaper mer inkludering og mindre ekskludering i samfunnet og er ryddigere for alle parter å forholde seg til.

Under punkt 9.2.3.1. er Løvemammaene enig i at ordet «tilrettelegging» byttes ut med universell utforming. Vi håper vi er kommet dit hen i dag at man ikke lenger tilrettelegger for mennesker med funksjonsvariasjon, men heller sikter imot å være et inkluderende samfunn. Samfunnet må drive med inkludering på alle plan.

9.2.3.1.

Under punkt 9.2.3.1 er det også beskrevet at man skal forløpende styre den universelle utformingen, og at departementet derfor ser det som hensiktsmessig å gi regler i forskrift og at dette dermed sikrer fleksibilitet til å endre kravene i takt med den teknologiske utviklingen og utbredelsen av verktøy for universell utforming.

Det er på høy tid at TV blir universelt utformet. Slike medietjenester har utviklet seg enormt over tid, parallelt med teknologien. Det å få universell utforming inn i TV og radio bør ikke være vanskelig med tanke på dagens teknologi og dens utvikling. Med dagens teknologi kan ikke Løvemammaene se at det er så utfordrende å universelt utforme audiovisuelle tjenester. Spesielt ikke i programmer som er forhåndsinnspilt og ikke sendes direkte på fjernsyn eller i radio. Direktesendte programmer kan man forstå at det er mer utfordrende med, men det må være mulig med dagens teknologi å finne en løsning på det. Dette handler til syvende og sist om politisk vilje og prioritering.

9.2.3.1

For kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester med lav seeroppslutning foreslår departementet at det ikke stilles konkrete krav til universell utforming av bildeprogrammer, men at tilbyderne løpende og kontinuerlig skal øke den universelle utformingen av programmene ved forholdsmessige tiltak. Disse punktene omtales nærmere under. I tillegg foreslår departementet nye bestemmelser om rapporteringsplikt, Medietilsynets kontroll med rapporteringsplikten og krav til handlingsplaner.

Dette er vi i Løvemammaene uenig i. Mennesker med funksjonsvariasjon er den eneste tapende part her. Vi mener at alle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester bør forholde seg til samme krav – uansett om det er lav seeroppslutning. Det betyr i praksis at mennesker med funksjonsvariasjon vil kunne bli ekskludert fra en TV-kanal, eller et TV program de ønsker å se på fordi tilbyderen av programmet har lav seeroppslutning.

At tilbyderende med lav seeroppslutning «løpende og kontinuerlig skal øke og utvikle den universelle utformingen», har vi liten eller ingen tiltro til når det ikke blir stilt noen konkrete krav. Vi i Løvemammaene er klar over at å universelt utforme slike audiovisuelle tjenester koster en hel del – og ingen vil komme til å ta den kostnaden hvis det ikke foreligger noen krav om det. Det betyr at utviklingen mest sannsynlig, etter vår erfaring, vil være uten progresjon. Her må staten slutte å legge hovedansvaret over på enkeltmennesker og enkeltbedrifter, og ta ansvar. Staten må etablere støtteordninger som disse tilbydere kan benytte seg av for å sikre universell utforming i sine tjenester. Det vil gi tilbydere gode insentiver til å ta sin del av økningen og utviklingen av universell utforming i sine tilbud.

At fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester ikke omfattes av Likestillings- og diskrimineringsloven mener vi i Løvemammaene er klart uheldig. Norge er generelt dårlig universelt utformet – både når det gjelder teknologi og IKT, men også fysiske tilrettelegginger. Dette synes vi i Løvemammaene er trist. Det er svært mange mennesker som blir ekskludert og diskriminert i dagens samfunn, fordi staten og samfunnet bevisst har valgt å ikke bevilge nok midler for å kunne legge til rette for funksjonsvariasjon. Vi ber derfor om at Likestillings- og diskrimineringsloven blir i hensyntatt.

Under forslag til endring i kringkastingsloven er disse nevnt om universell utforming, med våre pålydende kommentarer etterfulgt i rød skrift:

Nytt kapittel 2a skal lyde:

2a – Universell utforming av bildeprogrammer

§ 2a-1 Universell utforming av NRKs bildeprogrammer
NRK skal universelt utforme bildeprogrammer for personer med funksjonsnedsettelse ved å:

a. tekste alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer og alle nye bildeprogrammer som legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste. Dette er vi i Løvemammaene helt enige i.

b. tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig.

c. tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tekstet på fjernsyn med teksting når programmene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

d. tilgjengeliggjøre distriktssendinger med teksting når slike programmer legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

e. tilgjengeliggjøre fjernsynsprogrammer på samisk med teksting på det samiske språket som er talespråk i programmet når slike programmer legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste, dersom det er teknisk og praktisk mulig. Vi er enige i denne med forbehold om at siste setning om teknisk og praktisk mulig fjernes.

f. daglig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking.

g. ukentlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking. Denne er vi sterkt uenig i. Det bør sendes fjernsynsprogrammer med synstolking daglig.

h. tilby lydtekst for alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk. Alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer

i. tilby direktesendte fjernsynsprogrammer med lydtekst dersom det er teknisk og praktisk mulig.

j. tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket på fjernsyn med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

k. tilgjengeliggjøre alle bildeprogrammer som har blitt synstolket med synstolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

§ 2a-2 Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler med seerandel på mer enn fem prosent
Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler med en andel på mer enn fem prosent av de samlede seertallene for fjernsyn skal universelt utforme bildeprogrammer ved å:

a. tekste alle ferdigproduserte fjernsynsprogrammer.

b. tekste alle direktesendte fjernsynsprogrammer dersom det er teknisk og praktisk mulig. Vi mener at alle direktesendte fjernsynsprogrammer alltid bør tekstes.

c. ukentlig sende fjernsynsprogrammer med tegnspråktolking. Denne er vi sterkt uenig i. Det bør sendes fjernsynsprogrammer med tegnspråktolkning DAGLIG.

d. månedlig sende fjernsynsprogrammer med synstolking. Denne er vi sterkt uenig i. Det bør sendes fjernsynsprogrammer med synstolking DAGLIG.

e. ukentlig tilby lydtekst for ferdigproduserte fjernsynsprogrammer med teksting der det snakkes et annet språk enn norsk, dersom det er teknisk og praktisk mulig. Vi i Løvemammaene mener at også lydtekst må tilbys daglig.

§ 2a-3 Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med andel seertid på mer enn fem prosent
Tilbydere av kommersielle audiovisuelle bestillingstjenester med andel seertid på mer enn fem prosent i det nasjonale markedet for slike tjenester skal universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester ved å:

a. tekste alle nye bildeprogrammer.

b. tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt tegnspråktolket på fjernsyn, med tegnspråktolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

c. tilgjengeliggjøre alle nye bildeprogrammer som har blitt synstolket på fjernsyn, med synstolking når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

d. tilgjengeliggjøre ferdigproduserte bildeprogrammer som har blitt lydtekstet på fjernsyn, med lydteksting når bildeprogrammene legges ut i audiovisuell bestillingstjeneste.

§ 2a-4 Universell utforming av bildeprogrammer i kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester med lav seeroppslutning
Tilbydere av kommersielle fjernsynskanaler og audiovisuelle bestillingstjenester som ikke omfattes av kravene i §§ 2a-2 eller 2a-3, skal ved forholdsmessige tiltak løpende og gradvis universelt utforme bildeprogrammene i sine tjenester. Ved vurderingen av hva som er forholdsmessige tiltak etter første ledd, skal det tas hensyn til den enkelte tjenestetilbyders økonomiske forutsetninger og seerandeler mv. og den teknologiske utviklingen av tilgjengelighetstjenester.

Vi i Løvemammaene mener at det bør være klare og konkrete krav til hvilken fremdrift det skal være på dette arbeidet dersom ikke alle skal falle under samme krav til universell utforming. Vi har poengtert dette flere ganger, men hvis det ikke stilles konkrete krav vil det heller ikke være noen fremdrift i universell utforming for disse akørene.

§ 2a-5 Krav til handlingsplan for universell utforming av bildeprogrammer.
Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal fastsette en handlingsplan som beskriver hvordan de vil øke den universelle utformingen av bildeprogrammene i sine tjenester. Handlingsplanene skal gjelde for tre år. Tjenestetilbyderne skal sørge for at handlingsplanene publiseres og holdes tilgjengelig på en allment tilgjengelig nettside. Handlingsplanene skal oversendes Medietilsynet.

Handlingsplanen skal være gjeldende for 3 år, og den skal publiseres og holdes tilgjengelig på en allment tilgjengelig nettside – men det står ingenting nevnt om krav til fremdriftsplan. Erfaringsmessig er det flott med handlingsplaner, men det nytter svært lite hvis de ikke blir fulgt opp eller kontrollert at det faktisk foreligger fremdrift.

§ 2a-6 Rapportering om universell utforming av bildeprogrammer mv.
Tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester skal rapportere til Medietilsynet hvert tredje år om hvordan de har etterlevd forpliktelsene om universell utforming av bildeprogrammer i kringkastingsloven § 2-19 første ledd og dette kapittelet. Medietilsynet skal hvert tredje år, med oppstart (xx), rapportere til EFTAs overvåkningsorgan om gjennomføringen av kringkastingsloven § 2-19 og underliggende forskriftsbestemmelser.

§ 2a-7 Kontaktpunkt om universell utforming og klagemuligheter
Medietilsynet skal opprette et enkelt tilgjengelig nettbasert kontaktpunkt hvor det opplyses om og gis veiledning om kringkastingslovens og kringkastingsforskriftens regler om universell utforming og klagemuligheter.

Vi påpeker at denne informasjon om lovverk og klagemuligheter følgelig må være universelt utformet dersom mottakerne i det hele tatt skal kunne ha muligheten til å klage.