Høringssvar fra Norsk audiovisuell oversetterforening
Kultur- og likestillingsdepartementet
Høringssvar til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet
Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) er en organisasjon for oversettere som arbeider innen audiovisuelle medier. NAViO fordeler stipender, er et faglig og sosialt samlingspunkt for yrkesgruppen og jobber for å bedre audiovisuelle oversetteres arbeidsvilkår og anerkjennelse.
Generelt
NAViO er positive til at kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester nå i større grad blir pålagt å gi innholdet sitt universell utforming og at disse tjenestene må utarbeide en handlingsplan for hvordan dette skal gjennomføres. Det er også positivt at departementet endrer begrepsbruken til «audiovisuelle bestillingstjenester» for å dekke hele feltet. NAViO er dessuten positive til at Medietilsynet skal fungere som klageinstans.
Teksting for alle
Det er viktig å presisere at TV-teksting ikke bare er for folk med funksjonsnedsettelser og at TV-teksting ikke bare handler om universell utforming. TV-teksting er et verktøy som de aller fleste seere bruker for å få mest mulig ut av innholdet, men som noen seere er mer avhengig av enn andre. Teksting for personer med hørselshemming er i en særstilling fordi den skal formidle tale på samme måte som vanlig teksting, men den skal i tillegg formidle ikke-språklige lydlige aspekter ved innholdet. Dette setter store krav til utformingen.
TV-teksting i Norge brukes også av seere som bruker samisk, nynorsk og bokmål. NAViO mener at lovtekst og forskrift burde stille språklige krav til både kringkasterne og de audiovisuelle bestillingstjenestene, slik at teksting på samisk og nynorsk også blir tilgjengelig og ikke fortrenges av bokmål. Vi støtter Språkrådets innspill om at departementet bør klargjøre hvilket eller hvilke språk som skal brukes ved universell utforming. TV-teksting treffer store deler av befolkningen og er noe av det det leses mest av i Norge, noe som gjør teksting til en av de viktigste arenaene for eksponering av skriftlig språk.
Kontaktpunkt og klageordning
NAViO mener at kravene til universell utforming bør være strengere enn det departementet nå legger opp til. I punkt 9.2.3.5. Kontaktpunkt står det at Medietilsynet skal være kontaktpunkt dersom «universell utforming ikke skjer i tilstrekkelig omfang».
Etter vårt syn er det ikke tilstrekkelig at man krever at universell utforming skjer. Medietilsynets klageordning bør også være en klageordning som tar hensyn til kvaliteten på den universelle utformingen. Universell utforming skal i dette tilfellet etterstrebe å gi brukerne en tilsvarende seeropplevelse som den folk uten hørselshemming får.
Universell utforming kan lett bli en salderingspost for store internasjonale tilbydere som nedprioriterer denne tilretteleggingen for å spare penger. Dersom det ikke stilles krav til kvaliteten til undertekstingen, vil tilbyderne for eksempel benytte seg av maskinoversettelser som et sparetiltak. Maskinoversettelser vil gi seerne en dårligere seeropplevelse, og dette vil spesielt gjelde for seere som ikke hører dialogen. For å sikre at kvaliteten på tekstingen ikke blir underprioritert, er det nødvendig at det kommer inn et kvalitetskrav i lov og/eller forskrift.
Teksting og kvalitet
I den grad det finnes teksting for personer med hørselshemming på de audiovisuelle bestillingstjenestene i dag, er den preget av å være tilpasset amerikanske retningslinjer, der lesehastigheten er svært høy sammenlignet med tekstetradisjonen i Norden. Høy lesehastighet fører til at seeren bruker for mye av tiden til å fokusere blikket på teksten og dermed går glipp av det som skjer i bildet. Det siste gjelder i særlig grad for seere med en hørselshemming, da disse ikke kan følge dialogen mens de leser teksten. En høy lesehastighet vil også føre til at mange seere ikke rekker å lese teksten. Seere som ikke har norsk som morsmål eller som har nedsatt leseevne, blir spesielt rammet.
NAViO erkjenner at å stille objektive kvalitetskrav til TV-teksting kan være en utfordring, særlig uten spesialkompetanse. Derfor bør man legge seeropplevelsen til grunn. Den universelle utformingen bør ikke bare finne sted, den skal også være til nytte og glede for brukerne. Seere med hørselshemming skal i størst mulig grad tilbys en seeropplevelse som er like god som den seere uten hørselshemming får.
Dette bør inngå i de pliktene man pålegger kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester. Det bør være anledning til å klage på teksting som er av for
dårlig kvalitet på det grunnlag at seerne ikke får tilstrekkelig nytte av den og at det dermed i praksis ikke er universell utforming.
NAViO har i samarbeid med NRK, Språkrådet og flere store TV-tekstbyråer utarbeidet et sett retningslinjer for god teksting. Vi er nå i gang med å utvide retningslinjene til å gjelde teksting for folk med hørselshemming. Medietilsynet kan bruke disse retningslinjene som grunnlag for vurderingen av kvaliteten på TV-tekstingen.
På vegne av Norsk audiovisuell oversetterforening
Morten Gottschalk, styreleder