Høring om gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv.

Dramatikerforbundet takker for muligheten til å komme med høringssvar til implementeringen av endringsdirektivet til AMT-direktivet. Dramatikerforbundet vil først og fremst fokusere på kapittel 12 – Medfinansiering. Høringsnotatet fra departementet er grundig og skisserer tydelig opp fordeler med, og ulike alternative vilkår for en slik ordning i Norge.

En samstemt audiovisuell bransje

Bransjen har over mange år jobbet for å få innført en medfinansieringsordning i medhold av AMT-direktivet. Dette er en oppfølging av Stortingets bestilling fra filmforliket i 2015, hvor samtlige partier sto bak denne bestillingen. En samstemt audiovisuell bransje vil understreke at innføringen av en medfinansieringsløsning som omfatter audiovisuelle bestillingstjenester vil være det viktigste filmpolitiske grepet på lange tider.

Bransjerådet for film, som består av Dramatikerforbundet, Norsk skuespillerforbund, Norske Filmregissører, Norsk Filmforbund, Norske Filmdistributørers Forening, Film & Kino og Virke Produsentforeningen, mener det overordnede målet for medfinansieringsansvaret må være å bidra til å bygge og styrke hele det audiovisuelle feltet, en bærekraftig bransje, styrke uavhengige produsenter og skapere, og bidra til å ivareta norsk kultur, historie og identitet.

Bransjerådet for film står videre samlet om at følgende prinsipper bør ligge til grunn:

• En bærekraftig bransje som kan tilby sikre arbeidsplasser med gode vilkår vil øke tiltrekningskraften og bidra til å løse mangelen på arbeidskraft som store deler av det audiovisuelle feltet opplever i Norge og internasjonalt.
• Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar skal også være å bidra til å styrke en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere, og selv ha rettighetene til, mer norsk kvalitetsinnhold til publikum.
• Strømmeaktørene som tjener penger i det norske markedet pålegges et medfinansieringsansvar for å bidra til nytt norsk innhold.
• Medfinansieringsansvarets økonomiske del skal tilsvare en prosentandel av strømmeaktørens inntekter fra omsetning i det norske markedet.
• Medfinansieringsansvaret bør stimulere til at strømmeaktørene direkteinvesterer i nytt norsk innhold, men at det også sikrer midler til fond.
• Ordningen bør innrettes slik at strømmeaktørenes investeringer i nye norske produksjoner bidrar til å bygge hele bransjen og styrke alle ledd i verdikjeden.
• Medfinansieringsansvaret bør også bidra til kjøp av visningsrett eller midler til produksjon til kinofilmer produsert og eid av norske uavhengige produsenter. Kinoavgiften bør avvikles og kinoene bør, som strømmeaktørene, få et medfinansieringansvar.
• Det bør foretas fortløpende evaluering av ordningen og justeringer ved behov, i dialog med bransjen.

Bransjerådet for film støtter og står samlet om følgende løsning:

• En dynamisk investerings- og bidragsplikt.
• En bidragsplikt på 5 pst. som minimumsnivå ved implementering av ordningen. Nivået bør revideres ved behov.
• Sikre at eierskapet til immaterialrettighetene til produksjonene blir hos uavhengige norske produsenter og norske rettighetshavere.
• Styrke en bærekraftig bransje med rimelige avtalevilkår gjennom å etablere «Terms of Trade» mellom bransje og kringkastere/audiovisuelle bestillingstjenester.
• Kino bør omfattes av medfinansieringsplikten.

Dramatikerforbundet mener dessuten:

Departementet foreslår at strømmetilbydere som velger direkte investeringer kan kreve eksklusivitet, men at denne da må være tidsavgrenset og geografisk avgrenset for å kunne kvalifisere til å oppfylle medfinansieringsplikten. Departementet ber høringsinstansene spesifikt kommentere på dette. Dramatikerforbundet mener at et slikt krav til avgrensning i tid og geografi er viktig, og i tråd med direktivets øvrige bestemmelser. Lignende regulering er dessuten gjennomført i FOR-2016-10-31-1264 § 3-3, for produksjoner som søker støtte fra Norsk Filminstitutt. Vi mener ordningen videre bør stille krav om at kollektive bransjeavtaler overholdes.

Dramatikerforbundet representerer rundt 500 forfattere som skriver dramatikk for scene, film, tv-drama, lyddrama og spill. Våre medlemmer får sine inntekter gjennom arbeidet med å skrive manus og gjennom vederlag for rettighetene dette arbeidet genererer. Disse rettighetene er et viktig grunnlag for hele næringskjeden i vår bransje. Vi ser det som et viktig anliggende å sørge for at både rettighetene i seg selv, og utnyttelsen av disse gjennom produksjon og offentliggjøring, kommer våre medlemmer og den norske bransjen for øvrig til gode gjennom gjeldende kollektive avtaler, fremfor å tillate store internasjonale aktører å berike seg på disse rettighetene uten å betale rimelige vederlag.

Dramatikerforbundet og Produsentforeningen Virke er i disse dager i ferd med å sluttføre forhandlinger om en ny rammeavtale for dramaserier. Denne avtalen vil danne et godt grunnlag for å sikre at et slikt krav til direkteinvesteringer blir en viktig komponent i det systemet som skal sikre rimelige vederlag for våre medlemmer.

Videre forvaltes deler av våre medlemmers rettigheter gjennom forvaltningsorganisasjonen Norwaco, som inngår kollektive avtaler med distributører av audiovisuelt innhold.

Fond, direkte investering eller begge deler?

Viktigst for denne ordningen er at enten medfinansiering skjer gjennom fond eller investering, så må det stilles tydelige betingelser til hva slags produksjoner som skal kunne regnes å oppfylle medfinansieringsplikten, og disse betingelsene må håndheves strengt. Dette er viktig for å sikre at ordningen tjener norsk bransje og kultur, men også for å gjøre ordningen enkel og forutsigbar for alle parter.

Dramatikerforbundets foretrukne alternativ av de to departementet foreslår, er Alternativ 1, der tilbyderne betaler 5 pst. av årlig omsetning til et fond, med en dynamisk blanding av direkteinvestering og fondsbidrag. Vi vil likevel anbefale at det avsettes et minimumsbeløp til fond. Et fond vil lettere kunne oppfylle film- og kulturpolitiske mål, og det vil være vanskeligere å omgå de betingelsene som stilles til medfinansieringsplikten. Et fond kan organiseres slik at fastsatte betingelser må oppfylles med dokumentasjon for å få tilgang til midlene.

Blant betingelsene for hva som oppfyller medfinansieringsplikten, bør være:

• En nærmere presisering av type produksjoner
• Rettigheter må bli værende hos norske rettighetshavere
• Åpenhet i avtaler, spesielt arbeidsavtaler og rettighetsavtaler

Til siste punkt vil vi her nevne at det i dag er slik at for eksempel Netflix produserer norske produksjoner uten å søke NFI, og på den måten slipper innsyn fra andre instanser i kontrakter og avtaler. Dette øker risikoen for sosial dumping. Det er mange som er villige til å jobbe billig eller gratis for å få sine første jobber innen film- og tv-produksjon, og utstrakt bruk av frivillige eller underbydere fører til at de profesjonelle filmarbeiderne som har dette som levebrød, mister inntektsgrunnlaget sitt. Når profesjonalitet får dårlige levevilkår, går norske produksjoner glipp av verdifull kompetanse og kunstnerisk kvalitet.

Et eget fond

Dramatikerforbundet mener at et medfinansieringsfond bør holdes adskilt fra det nåværende filmfondet som forvaltes av Norsk Filminstitutt, og de to bør være uavhengig av hverandre. Det er problematisk på et prinsipielt plan å blande private og offentlige midler, men det har også praktisk betydning. Flere finansieringskilder legger til rette for spredning av bevilgningsmakt, øking av kunstnerisk mangfold og gir de skapende ledd flere dører å banke på. Dette vil være positivt både for bransjen og for norsk kultur.

Dramatikerforbundet foreslår dessuten at en medfinansieringsordning bør legge til rette for:

• Utvikling av nye innovative fortellinger og konsepter
• Bedre kår for kunstneriske filmer og serier
• Utvikling og produksjon i regionene

Dramatikerforbundet ønsker å være med å bidra med ytterligere innspill til utformingen av en medfinansieringsordning, både prinsipielt og på detaljnivå, før forslag legges frem i proposisjon for Stortinget.