Høringssvar fra Norsk Skuespillerforbund

Vi viser til høringsbrev fra Kultur- og likestillingsdepartementet 16. september 2022 med forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv. samt endringer i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften som ikke har sammenheng med endringsdirektivet. Norsk Skuespillerforbund takker for muligheten til å komme med høringssvar.

Innledning

Vårt høringsinnspill gjelder i hovedsak høringsnotatets kap.12 Medfinansiering. Den perioden skuespillere medvirker på sett i audiovisuelle produksjoner varierer. Det er bare de skuespillerne som innehar de bærende rollene i en film eller drama-serie som arbeider på ett og samme filmsett sammenhengende i lengre tidsperioder. Langt de fleste skuespillerne medvirker i produksjonsperioden bare et begrenset antall dager. Samtidig vet vi at spill for kamera krever skuespillere med spesialkompetanse, erfaring og rutine. Når kvaliteten på norske audiovisuelle produksjoner har blitt markant høyere, er en av årsakene at produksjonsvolumet har blitt såpass høyt at vi har en gruppe utøvere med tilstrekkelig «mengdetrening». For å bygge videre på den positive trenden – og øke kvaliteten ytterligere, er det derfor viktig at produksjonen av norsk audiovisuelt innhold fortsetter å øke.

Vi slutter oss til departementets beskrivelse av nåsituasjonen: «forutsetningene for stabil og forutsigbar finansiering av norskspråklige audiovisuelle produksjoner er under press». Ny teknologi og nye forretningsmodeller som er utviklet de siste 15 årene, har ført til at pengestrømmene har tatt nye veier. Derved har det også oppstått behov for nye offentlige reguleringer for å sikre at kulturpolitiske målsetninger nås, og for å sikre at rettighetshavere oppnår det rimelige vederlaget de har krav på etter åndsverkloven.

En medfinansieringsløsning som omfatter strømmetjenesteaktører/audiovisuelle bestillingstjenester vil etter vårt syn være et godt virkemiddel for å møte denne utviklingen på en konstruktiv måte, som vil komme hele bransjen til gode.

Dette bidrar også til å skape likere konkurransevilkår for fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Norsk Skuespillerforbund er med i Kunstnernettverket og stiller seg bak nettverkets høringsinnspill:

Prinsipp om uavhengighet

Departementet ber høringsinstansene spesifikt kommentere hvorvidt kravet til direkte investering i uavhengige produksjoner er en for stor inngripen i avtaleforhold. AMT-direktivet har krav til kringkastere i § 17 om å legge ut minimum 10% av programbudsjett/sendetid til uavhengige produsenter. Dette er også allerede implementert i norsk lov.

Vi mener det foreslåtte kravet er helt i tråd med direktivets øvrige bestemmelser. Det er logisk og riktig at en bidragsplikt for strømmetjenestene følger samme prinsipp. Verdien i at mediehus og plattformer må finansiere og kjøpe produksjoner fra et uavhengig produksjonsmiljø, er at dette betyr et større mangfold av produksjoner, gir ytringsmulighet til flere ulike stemmer og gir et større tilfang av ideer som kan blir realisert. Dette gjør innholdet mer relevant for en bredere del av befolkningen.

Teksten i kringkastingsforskriften bør endres slik at produsenten må være uavhengig av både fjernsynsselskapene/kringkasterne og de audiovisuelle bestillingstjenestene.

Balanserte avtalevilkår

Forhandlingsstyrken mellom uavhengige produsenter og allmennkringkastere og globale strømmetjenester er i utgangspunktet skjev.

Medfinansieringsordningen må stimulere det uavhengige produksjonsmiljøet på en bærekraftig måte og gjøre det mulig for uavhengige produksjonsselskaper og øvrige rettighetshavere å konkurrere på basis av rimelige minimumsvilkår.

Vi mener derfor at det må innføres krav i kringkastingsloven om at rammebetingelser skal fremforhandles i kollektive forhandlinger mellom det uavhengige produksjonsmiljøet og henholdsvis tilbydere av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.

Krav til investering

Vi mener videre at produksjoner som skal kvalifisere må realiseres på en måte som sikrer at betingelser for arbeid og rettigheter følger bransjestandard og gjeldende tariff- og rammeavtaler.

Produksjoner som skal kvalifisere må bestå kulturtesten, innspilling og produksjon bør i all hovedsak foregå i Norge.

Midler i fond

For de midlene som innbetales til fond er det ønskelig med en større maktspredning av forvaltningen av tilskuddsmidler utover Norsk filminstitutt. Ulike løsninger bør vurderes nærmere, herunder regionale filmfond og filmsentre.

En andel av fondsmidlene bør gå til kompetanseutvikling og kapasitetsbygging. Dette vil også komme de audiovisuelle bestillingstjenestene indirekte til gode.

En samstemt audiovisuell bransje

Bransjen har over mange år jobbet for å få innført en medfinansieringsordning i medhold av AMT-direktivet. Dette er en oppfølging av Stortingets bestilling fra filmforliket i 2015, hvor samtlige partier sto bak denne bestillingen. En samstemt audiovisuell bransje vil understreke at innføringen av en medfinansieringsløsning som omfatter audiovisuelle bestillingstjenester vil være det viktigste filmpolitiske grepet på lange tider.

Bransjerådet for film, som i tillegg til Norsk Skuespillerforbund består av Dramatikerforbundet, Norske Filmregissører, Norsk Filmforbund, Norske Filmdistributørers Forening, Film & Kino og Virke Produsentforeningen, mener det overordnede målet for medfinansieringsansvaret må være å bidra til å bygge og styrke hele det audiovisuelle feltet, en bærekraftig bransje, styrke uavhengige produsenter og skapere, og bidra til å ivareta norsk kultur, historie og identitet.

Bransjerådet for film står samlet om at følgende prinsipper bør ligge til grunn:

· En bærekraftig bransje som kan tilby sikre arbeidsplasser med gode vilkår vil øke tiltrekningskraften og bidra til å løse mangelen på arbeidskraft som store deler av det audiovisuelle feltet opplever i Norge og internasjonalt.

· Hensikten med å innføre et medfinansieringsansvar skal også være å bidra til å styrke en uavhengig norsk produksjonsbransje, og at bransjen kan produsere, og selv ha rettighetene til, mer norsk kvalitetsinnhold til publikum.

· Strømmeaktørene som tjener penger i det norske markedet pålegges et medfinansieringsansvar for å bidra til nytt norsk innhold.

· Medfinansieringsansvarets økonomiske del skal tilsvare en prosentandel av strømmeaktørens inntekter fra omsetning i det norske markedet.

· Medfinansieringsansvaret bør stimulere til at strømmeaktørene i størst mulig grad direkteinvesterer i nytt norsk innhold, men at det også sikrer midler til fond.

· Ordningen bør innrettes slik at strømmeaktørenes investeringer i nye norske produksjoner bidrar til å bygge hele bransjen og styrke alle ledd i verdikjeden.

· Medfinansieringsansvaret bør også bidra til kjøp av visningsrett eller midler til produksjon til kinofilmer produsert og eid av norske uavhengige produsenter. Kinoavgiften bør avvikles og kinoene bør, som strømmeaktørene, få et medfinansieringansvar.

· Det bør foretas fortløpende evaluering av ordningen og justeringer ved behov, i dialog med bransjen.

Bransjerådet for film støtter- og står samlet om følgende løsning:

· En dynamisk investerings- og bidragsplikt, jf. foreslått modell a), presisert slik at direkte investeringsbidrag blir tydeligere som den foretrukne løsningen, samtidig som det også sikres bidrag til fond.

· En bidragsplikt på 5 pst. som minimumsnivå ved implementering av ordningen. Nivået bør revideres ved behov.

· Sikre at eierskapet til immaterialrettighetene til produksjonene blir hos uavhengige norske produsenter og norske rettighetshavere.

· Styrke en bærekraftig bransje med rimelige avtalevilkår gjennom å etablere «Terms of Trade» mellom bransje og kringkastere/audiovisuelle bestillingstjenester.

· Kino bør omfattes av medfinansieringsplikten.