Høringssvar fra Språkrådet

Språkrådet viser til høringsbrev datert 16.09.2022 om høring om gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet mv.

Høringssvaret gjelder §§ 2 til 21 i kringkastingsloven og kapittel 2a og §§ 2b-1 og 2b-2 i forskrift til kringkastingsloven.

Dette er de viktigste innspillene fra Språkrådet:

• Departementet må eksplisitt vurdere mulighetene for å fremme nynorsk i henhold til språkloven.
• Departementet bør vurdere å gi insentiv til verk retta mot barn og unge i regelverket for medfinansiering.
• Departementet bør vurdere å stille strengere krav til universell utforming i regelverket for å bidra til å drive teknologiutvikling.
• NRK si plikt til å ha daglige tegnspråklige sendinger må videreføres i § 2a-1 i forskrifta til kringkastingsloven.
• For at regelverket skal være i tråd med ansvaret det offentlige har for samiske språk, norsk tegnspråk og de nasjonale minoritetsspråka, bør det være mulig å oppfylle investeringsplikta ved å investere i audiovisuelle verk også på disse språka.

Bakgrunn for merknadene fra Språkrådet

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål og følger opp språkpolitikken i tråd med i Prop. 108 L (2019-2020) Lov om språk (språklova).

Loven pålegger det offentlige ansvar for å bruke, utvikle og styrke bokmål, nynorsk og de samiske språka, samt et særlig ansvar for å fremme nynorsk som det minst brukte av de norske skriftspråka.

Et av formåla med AMT-direktivet er å fremme kulturelt mangfold. Det betyr også å fremme språklig mangfold, noe som er i tråd med språklovens intensjon om å styrke det språklige mangfoldet. Fortalen til endringsdirektivet sier at tiltak som blir truffet i henhold til direktivet, skal respektere «det kulturelle og språklige mangfoldet». Artikkel 30 (2) slår fast at nasjonale reguleringsmyndigheter skal utøve myndigheten sin med hensyn til (blant annet) «språklig mangfold».

Tjenestene som direktivet regulerer, er viktige flater for film og serier, som er mye brukte kulturuttrykk, særlig hos barn og unge. Tall fra 2021 fra Kantar viser at 83 % av barn mellom 6 og 11 år bruker TV-strømming daglig, og 95 % av unge mellom 12 og 19 år gjør det.[1] Norsk mediebarometer 2021 viser at barn og unge bruker godt over en time på videomedier på en gjennomsnittsdag.[2] Den høye bruken gjør at disse kulturuttrykka er språkpolitisk viktige – særlig siden barn og unge er ei prioritert gruppe i kultur- og språkpolitikken.

Ei av føringene kulturmeldinga legger, er at det skal være et rikt medietilbud slik at folk alltid skal kunne velge det norskspråklige tilbudet i konkurranse med det engelske. Meld. St. 18 (2020-2021) Oppleve, skape, dele – kunst og kultur for, med og av barn og unge (barnekulturmeldinga) slår fast at barn og unge er ei prioritert gruppe i kulturpolitikken. Språk overlever gjennom at barn lærer dem, og gode språklige forbilder på en sentral arena som kulturen er, er sentralt for god læring og språklig selvtillit.

Et av de overordna kulturpolitiske måla i Meld. St. 8 (2018-2019) Kulturens kraft – kulturpolitikk for framtida (kulturmeldinga) er at kulturlivet «styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar» (s. 9). Kulturpolitikken inneholder dermed ei tydelig språkpolitisk prioritering, noe som betyr at språkpolitikken må være tydelig ivaretatt i et direktiv som også har ei språkpolitisk innretning.

Merknader fra Språkrådet

Overordna merknad til høringa

Flere av lov- og forskriftsendringene høringa omhandler, har direkte språkpolitisk relevans. Høringsnotatet mangler allikevel språkpolitiske vurderinger av de ulike forslaga.

Hensikten med AMT-direktivet er mangfold, og det språkpolitiske målet om å sikre det mangfoldet av språk som staten har ansvar for, harmonerer med dette formålet. Språklovsproposisjonen er klar på at «alle departement skal ta språkpolitiske omsyn når dei utformar og gjennomfører eigen sektorpolitikk» (s. 11).

Departementet skal derfor klargjøre hvordan det språkpolitiske ansvaret håndteres i sammenheng med gjennomføringa av AMT-direktivet. Språkrådet vil særlig trekke fram ansvaret for å fremme nynorsk, og at det offentlige ifølge merknadene til § 1 tredje ledd i språkloven skal gjøre eksplisitte vurderinger av konsekvensene av tiltak og virkemiddel for nynorsk, som det minst brukte av de to likestilte norske språka. Det må også tydeliggjøres at norsk betyr både bokmål og nynorsk. Departementet bør også gjøre vurderinger av konsekvensene av forslaga for de ulike mindretallsspråka som er omfatta av språkloven. Språklovsproposisjonen slår fast at ansvaret for å bruke, utvikle og styrke norsk ikke skal skje på bekostning av de andre språka i loven.

Merknader til de enkelte punkta i høringa

Merknad om innhold på norsk tegnspråk

Merknad til forskrift til kringkastingsloven § 2a-1

Gjeldende forskrift til kringkastingsloven § 2-5 bokstav g forplikter NRK til å «daglig sende fjernsynsprogrammer på norsk tegnspråk». Dette kravet har, antakelig ved en inkurie, ikke blitt med i § 2a-1 i forslaget til ny forskrift. Vi kan ikke se at departementet har diskutert denne endringa i høringsnotatet.

Språkloven § 7 pålegger det offentlige å verne og fremme norsk tegnspråk. Det er ikke i tråd med språkloven eller den øvrige språkpolitikken å svekke forholda for norsk tegnspråk. Kravet om at NRK skal sende daglige tegnspråklige program, må derfor videreføres i forskrifta.

Merknad om teksting

Merknad til forskrift til kringkastingsloven kapittel 2a

Språkrådet er positive til at det kommer skjerpa krav til teksting. Ettersom folk bruker mer tid på audiovisuelle medier, har teksting blitt en større kilde til eksponering for norsk skriftspråk og rettskriving. Teksting er en teksttype som treffer store deler av befolkninga daglig, og mengden teksting folk leser, tilsvarer flere romaner i året.

Språkrådet vil påpeke at departementet ikke spesifiserer hvilke(t) språk teksting og andre tiltak for universell utforming skal være på. Selv om gjengs praksis er at tekstinga på fjernsyn og i strømmetjenester er på norsk (bokmål og nynorsk), bør departementet vurdere å klargjøre hvilket eller hvilke språk det er snakk om.

Ettersom teksting er en viktig kilde til eksponering for norsk skriftspråk, vil Språkrådet trekke fram at teksting i all hovedsak er på bokmål, utenom hos NRK – men også der er nynorsk teksting tydelig mindre brukt enn teksting på bokmål. Etter språkloven har det offentlige et særlig ansvar for å fremme nynorsk, som er det minst brukte skriftspråket. Dette gjelder alle sektorer hvor man bruker skriftspråk, teksting inkludert. Språkrådet anbefaler derfor at departementet vurderer tiltak for å bidra til ei mer reell likestilling av bokmål og nynorsk i teksting.

Flere tjenester tilbyr seeren teksting på flere ulike språk (f.eks. valg mellom norsk og talespråket i verket). Språkrådet vil peke på at dette også gjør det mulig å velge mellom f.eks. norsk og samiske språk, og at det kan vurderes å stille flerspråklige krav til universell utforming på grunn av disse tekniske mulighetene.

Teknisk utvikling
Departementet viser til at krava til universell utforming skal økes i takt med den tekniske utviklinga. Språkrådet vil påpeke at krava det offentlige setter, også er med på å drive fram utviklinga av språkteknologi som gjør bedre universell utforming mulig. Dette gjelder ikke bare de direkte krava til bruk av teknologien, men også rammene rundt utviklinga av den.

Språkrådet vil peke på at språk i denne sammenhengen også er data. Språkteknologi er ofte avhengig av store mengder språkdata (korpus) fra et språk for å fungere på det språket. For små språk som norsk (og da særlig nynorsk) og samiske språk er mangelen på språkdata ei hovedutfordring for utvikling av god språkteknologi. Skjerpa krav til teksting og andre former for universell utforming kombinert med krav om tilrettelegging for deling av dataene de genererer, vil bidra til å gjøre mer og bedre språkteknologi tilgjengelig på norsk, samiske språk og de andre språka det offentlige har ansvar for. Det vil være naturlig å gjøre denne delinga i samarbeid med Språkbanken hos Nasjonalbiblioteket.

Departementet bør derfor vurdere om noen av krava i forskrifta bør skjerpes.

Merknad om lydtekst

Merknad til forskrift til kringkastingsloven §§ 2a-1 bokstav i, 2a-2 bokstav e og 2a-3 bokstav d

Språkrådet vil påpeke et problem med lydteksting slik den blir praktisert i dag. Lydtekst er opplesing av den norske tekstinga av fremmedspråklig tale, inkludert svensk og dansk.

At den norske tekstinga også blir lest opp over svensk og dansk, er svært uheldig for nabospråkforståelsen mellom de skandinaviske landene. Eksponering for nabospråka er helt nødvendig for å holde forståelsen ved like og å sikre et språkfellesskap. Den nordiske språkdeklarasjonen sier at de samfunnsbærende språka i Norden bør være godt synlige på tv og film.

§ 8 i språkloven gir alle rett til å bruke svensk og dansk i møte med det offentlige. Ei forutsetning for at denne retten skal kunne bli oppfylt, er at befolkninga har en god nabospråkforståelse.

Departementet bør vurdere å legge inn et krav om at seere og lyttere skal kunne velge vekk lydteksting av svensk og dansk så langt det er teknisk og praktisk mulig.

Språkrådet vil også peke på at tjenester noen ganger lar seeren velge mellom ulike lydspor, altså mellom dubbing til norsk og det originale lydsporet. Der det fins både en utgave på svensk eller dansk og en norsk dubbet versjon, bør det i størst mulig grad legges til rette for at man kan velge det originale lydsporet.

Merknad om kontaktpunkt

Merknad til forskrift til kringkastingsloven §§ 2a-6 og 2a-7

Medietilsynet skal føre tilsyn med og være kontaktpunkt for klager på regelverket for universell utforming, inkludert teksting. Språkrådet vil påpeke at det er stor variasjon i tekstinga av audiovisuelle verk i dag. Denne variasjonen gjelder både kvaliteten på oversettelsen, hvor fort seeren må lese med mer.

Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) har i samarbeid med tv-kanaler, tekstebyrå og Språkrådet utarbeida et sett med retningslinjer for god teksting som har blitt tatt i bruk i bransjen. Medietilsynet kan gjerne vise til disse i arbeidet med å sikre god kvalitet når det gjelder teksting.

Merknad om medfinansiering

Merknad til kringkastingsloven § 2-21 og forskrift til kringkastingsloven § 2b-2

Innføring av medfinansieringsplikt for audiovisuelle bestillingstjenester vil være i tråd med språkpolitikken. Forslaget vil gi trygg finansiering av audiovisuelle verk på språk staten har ansvar for, og dermed bidra til produksjon av en stor variasjon av audiovisuelle verk på norsk.

Språkrådet støtter forslaget, men tar ikke stilling til hvilket av de to foreslåtte alternativene som bør innføres.

Språkrådet har imidlertid kommentarer til noen aspekt ved den delen av medfinansieringsplikta som dreier seg om tilbydernes mulighet (ALT 1) eller plikt (ALT 2) til å investere direkte i produksjon av uavhengige norskspråklige audiovisuelle verk. Vi kommenterer altså ikke muligheten for bidrag til filmfondet eller støtteordningene finansiert av det.

Prioritering av barn og unge
Departementet bør vurdere å innrette investeringsplikta slik at den gir insentiv til å investere i verk retta mot barn og unge.

Ifølge barnekulturmeldinga er barn og unge ei prioritert målgruppe for kulturpolitikken. Barn og unge bruker i dag mye tid på tv, film og serier, og audiovisuelle verk er dermed potensielt et viktig sted der de kan møte sitt eget språk. Barnekulturmeldinga slår også fast at kultur- og mediebruken til barn og unge er en av de viktigste språkarenaene deres. Særlig de yngste barna trenger gode språklige forbilder mens de lærer språket sitt.

Språkpolitisk er det derfor svært viktig at barn og unge har et godt norskspråklig kulturtilbud på de flatene der de bruker tida si – inkludert når de ser på tv, film og serier. Dette behovet gjelder også barn som skal lære samiske språk, kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk. For mindretallsspråka er barn og unge sin mulighet til språklæring nødvendig for at språka skal overleve, noe barnekulturmeldinga også er inne på.

Det språklige virkeområdet til investeringsplikta
Det språklige virkeområdet til investeringsplikta bør utvides. Lovforslaget i § 2-21 og forskriftsforslaget i § 2b-2 omtaler «norskspråklige» audiovisuelle verk som består «kulturtesten» i § 1-4 i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon. Dette utelukker de andre språka som det offentlige har et særlig ansvar for.

Investeringsplikta bør omformuleres slik at selskap kan investere i verk på norsk (bokmål eller nynorsk), samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk som en del av oppfyllelsen av investeringskravet. Dette vil likebehandle språka som «kulturelle uttrykk», slik det er slått fast i språkloven §§ 6 og 7. For å ivareta det språkpolitiske ansvaret om å fremme nynorsk etter språkloven § 1 bør det også presiseres at norsk betyr både bokmål og nynorsk.

I barnekulturmeldinga skriver departementet at en rekke tiltak har språkpolitiske formål, og at slike tiltak «skal motverke marknadssvikt og utjamne konkurranseforhold mellom språk, og […] sikre at det blir laga kunst, kultur og medieuttrykk på ulike mindretalsspråk» (s. 108). Å ikke inkludere samiske språk og nasjonale minoritetsspråk vil trolig gi mer skeive forhold mellom språka enn nødvendig, ettersom tilbydere vil måtte investere i eventuelle interessante verk på disse språka uten at det bidrar til å oppfylle det statlige kravet til investering.

Dersom investeringsplikta kun gjelder norsk språk, vil en stor del av investeringene tilbyderne må gjøre etter lovverket, bli låst til norsk (bokmål og nynorsk). Dette utelukker investering i f.eks. engelskspråklige verk, men også verk på samiske språk, norsk tegnspråk og kvensk, romani og romanes – språk som er svakere stilt enn norsk, og som det offentlige har ansvar for.

Uklarhet rundt samisk
Språkrådet vil kommentere at det er noe uklart hvilke verk investeringsplikta skal gjelde. Forslagene til lov- og forskriftstekst bruker begrepet «norskspråklige audiovisuelle verk», noe en i utgangspunktet vil forstå som verk på norsk.

Samtidig sier forslaget til kringlastkingsloven § 2-21 sjette ledd at «med norskspråklige audiovisuelle verk menes verk som oppfyller kulturtesten i § 1-4 i forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon». I punkt 1 i kulturtesten står det at «Manuskript eller litterært forelegg er originalskrevet på norsk eller samisk».

Dette gjør det uklart om «norskspråklige audiovisuelle verk» også dekker samiske språk, eller kun norsk. Språkrådet foreslår å bruke en annen formulering enn norskspråklig, for eksempel «audiovisuelle verk på norsk (bokmål eller nynorsk) eller samiske språk».

____________________________

[1] Kantar, Mediebarn 2021 og Medieungdom 2021.

[2] SSB, Norsk mediebarometer 2021