Forsiden

Høringssvar fra Universitetsfondet i Rogaland

Dato: 04.02.2020

Svartype: Med merknad

Universitetsfondet i Rogaland AS vil avgi følgende høring angående utredning fra Grimstadutvalget for vurdering av studieplasser i medisin i Norge

Svar på de konkrete spørsmålene i KDs høringsnotat:

1a) Hvilke fordeler er det ved at omlag 50 % av medisinstudentene utdannes i utlandet?

For staten er det en økonomisk fordel at om lag 50 % av medisinstudentene utdannes i utlandet. Medisinerutdanning er en relativ dyr utdannelse å bygge opp i Norge og staten slipper å ta utgiftene det medfører å utdanne leger til den norske befolkningen. De fleste utenlandsstudentene innen medisin er i Øst-Europa med en solid og god utdanning og studentene er en viktig inntektskilde i disse landene.

Det er mange gode grunner til at leger kan opparbeide seg erfaringer og et kontaktnett utenfor landets grenser. Den nødvendige internasjonaliseringen i medisin ivaretas imidlertid ikke primært ved at norske medisinstudenter får sin opplæring i utlandet. For å sikre et internasjonalt perspektiv på norsk medisin, er det av langt større betydning at forskning og klinisk praksis hos leger som deltar i medisinutdanningen, sees i lys av det som skjer utenfor landets grenser.

Med UiS sin 3+3-modell får medisinstudentene under studieløpet både internasjonale erfaringer/kontaktnett og en forskningsbasert utdanning i et internasjonalt perspektiv og i en norsk kontekst.

1b) Hvilke ulemper er det ved at omlag 50 % av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Det er et etisk dilemma at så mange norske studenter opptar studieplasser innen medisin i utlandet. Mangel på helsepersonell er en utfordring på verdensbasis og Norge burde ta seg råd til å utdanne eget behov for leger til vårt helsevesen.

Utenlandsstudentene erverver ikke kompetanse og erfaring i sin utdanning på samme måte som de som tar sin utdanning i Norge. Dette bl.a. fordi norsk helsevesen er bygget opp annerledes med lange praksisperioder i allmennpraksis. I tillegg inneholder undervisningen i Norge innføring i lovgrunnlagene innenfor vårt helsevesen, som helsepersonelloven og andre krav som stilles til norske helseutdanning.

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

Svaret her er avhengig av modellen som myndighetene velger og hvilke rolle Universitetet i Stavanger vil få ved utdanning av flere leger i Norge. Dersom staten velger en modell som gir UiS en mulighet til å bygge opp utdanningskapasitet for medisinerstudenter med selvstendig gradsrett, vil Universitetsfondet kunne benyttes som et finansielt verktøy for å sikre at UiS lykkes i å kunne bygge opp nødvendig kapasitet og kompetanse.

1 f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk
undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale
anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av
gode leger?

Vi er enige med Grimstadutvalget i vurderingen at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger og ønskelig uansett utdanningsnivå.

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 % av nasjonalt behov?

Vi støtter utvalgets anbefaling om en nasjonal økning tilsvarende 80 % - dvs 440 nye studieplasser innen medisin i Norge. Dette er viktig for bl.a. å dekke det fremtidige legebehovet spesielt i kommunehelsetjenesten. Vi vil i denne sammenheng peke på at UiS og Rogaland har de beste forutsetninger og kompetanse for å bidra til nødvendig opptrapping i Norge. Det er betenkelig at Grimstadutvalget ikke anbefaler at et antall av studieplassene skal plasseres ved UiS.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universitet med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør det i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en fellesgrad?

Ja - det bør åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin tilbyr legeutdanningen. UiS bør få gradsrettigheter i medisin gjennom den foreslåtte studiemodell som Universitetet foreslår. Vi ser ikke at dette vil gå på bekostning av samarbeidet mellom UiB og / eller Universitetssykehuset i Stavanger. Vi mener tvert imot at dersom UiS gis selvstendig gradsrettighet, så vil samarbeidet styrkes og en kan få en fornyelse av medisinutdannelsen i Norge.

Etablerte miljøer vil alltid argumentere imot at nye og sterke utdanningsmiljøer skal etableres utenfor de tradisjonelle universitetene. Alt ligger godt til rette for at UiS kan utvikle et sterkt fagmiljø innen undervisning og forskning (mye er allerede på plass i samspillet med SUS).

Det er uenighet i Grimstadutvalget hvorvidt Stavanger skal være en satellitt til UiB eller et eget studiested. Stavanger regionen har en befolkningsstørrelse og en kompetansebasis i regionen som gjør det unaturlig å bli innlemmet som en avdeling underlagt UiB. En campusavdeling under UiB i Stavanger vil trolig aldri fungere.

Den foreslåtte utdanningsprofilen ved UiS (og i samspill med SUS) vil tilføre fornyelse og noe nytt til medisinstudiet i Norge. Rogaland har gode forutsetninger for å ta ansvar for å utvikle et sterkt medisinsk fagmiljø, og har over tid vist stor vilje og evne til samarbeid i en rekke sammenhenger. Universitetsfondet vil i samarbeid med kommunene kunne gi et vesentlig ressursmessig bidrag i denne sammenheng.

Gjennom et samarbeid med et av Norges største sykehus (SUS) vil UiS være i stand til å styrke og fornye legeutdanningen til et høyt faglig og forskningsmessig nivå. Det bygges for tiden et av Norges mest moderne sykehus på Ullandhaug med tett tilknytning til UiS på campusområdet. Ny teknologi for både behandling og undervisning står sentralt ved det nye sykehuset. Dette vil føre til synergieffekter mellom forsknings og læringsmiljøet ved universitetets campus i Stavanger.

Stavanger regionen er opptatt av omstilling og helse er pekt på som et viktig nytt satsingsområde for nye arbeidsplasser når oljesektoren skal omstilles og trappes ned.

Vi mener at modellen som er planlagt i Stavanger er en nytenkende modell, som bl.a. gir mer praksis over et lengre tidsrom i primærhelsetjenesten slik som Grimstadutvalget vektlegger. Nærhet mellom studiecampus og UiS som ansvarlig institusjon vil sikre den beste praksisen og engasjement og med tilgang på ressurser som ellers ikke vil være mulig ved en UiB modell.

Vi vil minne om at Rogaland er sterkt engasjert i satsinger innenfor helseområdet. Denne saken handler om mye mer enn et medisinstudium. Hele fylket har behov for nye vekstområder og oppbygning av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningsmidler, studiefinansiering, økt kompetanse, verdiskaping og muligheter for knoppskyting i regionen til beste for hele kommune- og helse-Norge. Legges nye studieplasser kun til institusjoner med etablert medisinutdanning, ser vi dette som en kanalisering både av eksisterende og nye ressurser og kompetansebygging ut av regionen og til andre deler av landet. UiS og regionen har kompetanse og uutnyttede ressurser som må tas i bruk i opptrappingen av medisinutdanningen i Norge.

3a) Vurderinger

Grimstadutvalget foreslår at mer praksis bør foregå i kommunehelsetjenesten. Den foreslåtte modellen for utdanning ved UiS, vil gi effektiv ressursutnyttelse på dette feltet.

Da full studiefinansiering ikke løses fullt ut før sju år etter første opptak, vil UiS ha et mellomfinansieringsbehov i løpet av de første seks årene knyttet til utvikling, oppbemanning og investeringer i infrastruktur og utstyr. Universitetsfondet arbeider sammen med UiS for å mobilisere og sikre regional finansiering for deler av dette mellomfinansieringsbehovet. Den totale oppbyggingen kan bli søkt finansiert i kombinasjon av midler fra KD og regional finansiering.

Oppbygning av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økt kunnskap og økt praksis som vil føre til økt kompetanse, verdiskaping og muligheter for et utdanningsløp utenom det etablerte med en sterkere fokus på den allmennmedisinske utdanningen. Legges nye studieplasser kun til institusjoner med etablert medisinutdanning, ser vi dette som en kanalisering både av eksisterende og nye ressurser og kompetansebygging ut av regionen og til andre deler av landet.

Vi ser at dagens ordning innebære noen utfordringer for en stabil og nødvendig legerekruttering. Mange av Lis 1 legene fra Østlandet vil ikke bli værende i Stavanger området etter fullført Lis 1 tjeneneste og søke seg tilbake til Østlandet for å fullføre Lis 2 og Lis 3 utdanningsløpet.

I Rogaland vil en nærhet mellom praksisfeltet og UiS utløse engasjement og ressurser som det ikke vil være mulig å få eller benytte i mer sentraliserte ordninger. Regionen er sterkt engasjert i satsingen innenfor helseområdet og i HelseCampus Stavanger på Universitetsområdet spesielt, der også nye SUS skal inn i 2023.

Vi ser UiS som en motor i regionen for utdanning, kunnskapsutvikling, omstilling og verdiskaping. Derfor er vi opptatt av at UiS fra nasjonalt hold gis gode betingelser for vekst og utvikling i årene framover, særlig på områder der forholdene ligger til rette for det – som medisinutdanning til UiS.

Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader.

Vi støtter Grimstadutvalgets anbefalinger om rammevilkår for praksisstudier som fremkommer i punktene Q-S.

3 b) Hvis antall utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv derved blir mindre - vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norsk utdanningsinstitusjoner?

Det er for tidlig å si noe spesifikt om dette i dag fordi kunnskapen om omfanget av og innholdet i slike praksisplasser er liten. Det er grunn til å tro at mange opparbeider praksis knyttet til studier i utlandet gjennom lønnet arbeid som assistent i helsetjenesten. Frigjøringseffekten kan øke dersom finanseringen fra staten vil føre til et større engasjement i kommunehelsetjenesten. Vi mener derfor at legeveiledere bør ansettes i minst 20 % stillinger ved UIS. Det vil være avgjørende for primærhelsetjenesten at kommunene får gode nok økonomiske betingelser som dekker utgiftene til legeutdanningen.

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger?

Svaret på dette spørsmålet er et klart ja.

Det er flere grunner til å prioritere nye studieplasser til UiS og etablere en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen for fullføring av de tre siste årene i Stavanger i tråd med UiS sin 3+3-modell. Vi mener modellen vil resultere i en rask opptrapping av utdanningskapasiteten i Norge. Videre vil dette bidra til å styrke utenlandsstudentenes kompetanse og forutsetninger for å utføre en kvalitativ god legegjerning i Norge. Modellen vil også gi mer effektiv bruk av eksisterende faglige ressurser og kapasitet.

Et medisinstudium ved UiS vil tilføre noe nytt og styrke medisinutdanningsfeltet nasjonalt. UiS vil bl.a. vektlegge nye teknologi, studentaktiviserende læring, og læring i team mellom helseutdanningene. Dette er til det beste - ikke bare for pasientene og legestudentene, men også for de eksisterende medisinutdanningene, for kommune- og helse-Norge.

Videre tar UiS modellen sikte på å fornye medisinutdanningen i Norge med vektlegging av utdanning for primærhelsetjenesten.

4b) Vil en slik 3+3-modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk
helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

Vi mener det er mulig å bygge opp et studieprogram der man gjennom de tre siste studieårene sikrer at RETHOS-krav blir oppfylt, selv om studentene blir tatt opp med grunnlag i basal medisinsk utdanning fra ikke-integrerte studieprogrammer i utlandet. Vi er trygge at de utenlandske medisinstudentene som i mesteparten kommer fra Polen, Ungarn og Slovakia vil være minst likegodt utdannet i de nødvendige fagene etter 3 års utdanningsløp for å fortsette utdanningen i Norge.

Ved å inkludere praktiserende leger tett i det akademiske og medisinfaglig fellesskapet fra og med utarbeidelsen av studieplanen, og i selve gjennomføring av studiet, styrkes grunnlaget for felles forskning og en forskningsbasert utdanning.

4c) Hva er synspunktene på varigheten av en slik eventuell ordning?

Varigheten av en slik ordning bør begrenses til den tiden man behøver for å utvide kapasiteten av leger utdannet i Norge og bygge opp full kapasitet og kompetanse for medisinutdanning ved UiS. Varigheten vil delvis være avhengig av hvilke ressurser institusjonen eventuelt får tilgang til.

Vi mener at denne ordningen må prøves ut slik at en har et erfarings- og kunnskapsgrunnlag for å vurdere varighet av ordningen over tid.

5. Andre Innspill

Et eventuelt framtidig medisinstudiet ved UiS vil utvikles med tydelig integrasjon mot det sterke teknologiske fagmiljøet ved UiS. Dette vil bety en både en fornyelse, samt effektiv bruk av ressurser knyttet til medisinstudiet. UiS har en bred portefølje av helserelaterte utdanninger på bachelor- og masternivå, doktorgradsstudium i helse og medisin og teknologiorienterte doktorgradsprogram med relevans for helse og medisin. Universitetsfondet har over lengre tid vært en betydelig finansiell bidragsyter for den kompetanse og kapasitetsbyggingen som har skjedd ved UiS de senere årene. Fondet tar sikte på å styrke rollen som finansiell bidragsyter dersom staten velger å etablere medisinutdanning med gradsrett ved UiS.

Den helserelaterte undervisnings- og forskningskompetansen er i vekst; det samme er porteføljen av helse- og medisinrelaterte forskningspublikasjoner ved UiS. I tillegg til nært samarbeid med SUS, så inngår UiS i en rekke samarbeid og samarbeidsinitiativ med andre akademiske og helserelaterte aktører i regionen, som NORCE, NMBU, Norwegian Smart Care Cluster, SAFER, Laerdal Medical og kommunal sektor.

Erfaringer de senere årene viser at det er et stort potensial for økt ressursutnyttelse i regionen både hva gjelder faglige ressurser ved SUS og UiS, involvering og bruk av praksisplasser i kommunehelsetjenesten og følgelig en sterkere inkludering av kommunehelsetjenesten i akademiske fellesskap. Gjennom tett institusjonelt samarbeid mellom SUS, kommunene og UiS er det mulig å benytte kommunene og fastlegepraksiser som opplæringsarenaer i tillegg til SUS for klinikkbasert undervisning. Det er også mulig å mobilisere til en mer omfattende og relevant praksisbasert opplæring ved sykehjem, kommunale akutte døgnplasser, legevakter, miljørettet helsevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste. Vi mener en tilsvarende mobilisering vil være vanskelig dersom en modell som innebærer at regionen blir en satellitt under UiB innenfor medisinutdanningen.