Forsiden

Høringssvar fra Stavanger kommune

Dato: 14.02.2020

Svartype: Med merknad

Svar fra Stavanger kommune på spørsmål fra KD til høringsinstansene

1. Utdanning av leger i Norge og i utlandet

1a) Hvilke fordeler er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Studenter som tar utdanning i utlandet vil få viktige internasjonale impulser med seg. Dette er svært positivt og vil kunne bidra til mer samarbeid over landegrensene.

Det er en samfunnsøkonomisk besparelse i at utdanningen skjer i utlandet ettersom behovet for å bygge opp bygger utdanningsinstitusjoner er lavere. Samtidig er besparelsene begrensede og svært kortsiktige i et samfunnsutviklingsperspektiv.

1b) Hvilke ulemper er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Medisinutdanningene i utlandet er ikke nødvendigvis tilpasset de krav som stilles til norske helseutdanninger. Studentene fra utlandet får ikke oppfylt kravene i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialutdanningene (RETHOS).

Manglende kunnskap om norsk lovverk, særlig helselovgivningen, ulike systemer for helsetjenestene (NAV, Helse og sosialtjenester mm), organisering av arbeidet, og samfunnsmedisinske forhold som er viktige i fagutøvelsen. Dette har Den norske legeforening påpekt både overfor Grimstadutvalget og Kunnskapsdepartementet.

Det kan være et etisk dilemma at Norge, som velferdsnasjon, overlater til andre land å utdanne nær 50 % av sine leger mens det på verdensbasis er mangel på helsepersonell. Grimstadrapporten viser tydelig at når det gjelder legeutdanning ligger vi langt under andre land vi vanligvis sammenligner oss med.

Utdanning av legestudenter har stor betydning for fagmiljøene og fagutviklingen i Norge. Vi mister mye ved å overlate dette til andre

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

Det er viktig for Norge at eksisterende faglige ressurser blir brukt mest mulig effektivt. Ved UiS, SUS og i Rogalandsregionen er det kapasitet, kompetanse og ressurser som kan og bør brukes i en medisinutdanning.

Svaret på dette spørsmålet avhenger også av hvilken modell og institusjon som velges for å øke utdanningskapasiteten i Norge. Et av tiltakene Grimstadutvalget foreslår for å øke utdanningskapasiteten i Norge, er å etablere UiS som nytt studiested for medisinutdanning. Dette er også kommunehelsetjenesten både i Stavanger og regionen ellers svært opptatt av.

En robust primærhelsetjeneste er viktig for innbyggerne. Å kunne ta imot studenter hos fastlegene vil bidra positivt til faglig oppdatering og rekruttering. Her vil et tett samarbeid mellom fagmiljøene og en gradsgivende institusjon være av stor betydning.
Gjennom tett institusjonelt samarbeid mellom SUS, kommunene og UiS er det mulig å benytte kommunene og fastlegepraksiser som opplæringsarenaer i tillegg til SUS for klinikkbasert undervisning. Det er også mulig å legge opp til en mer omfattende og relevant praksisbasert opplæring ved sykehjem, kommunale akutte døgnplasser, legevakter, miljørettet helsevern, helsestasjon og skolehelsetjeneste.


Med større fokus på primærhelsetjenesten i medisinutdanningen, og for å fylle kravet om forskningsbasert utdanning, vil en større andel av forskningen knyttes til denne delen av helsevesenet. Dette er vesentlig for kunnskapsutviklingen i en sektor i endring. Det er et stort behov for mer forskning på kommunehelsetjenesten. Kun 10 % av dagens forskningsmidler er rettet inn mot utfordringer i primærhelsetjenesten. Et nytt universitetssykehus på universitetsområdet på Ullandhaug i 2023 legger til rette for et kraftsentrum for forskning på kommunehelsetjenesten.

Stavanger kommune er opptatt av at en medisinutdanning ved UiS først og fremst vil bidra til at man nasjonalt utdanner flere leger i tråd med landets behov. Vi ser også betydningen av de ringvirkninger dette kan ha for vekst og utviklingen regionalt og lokalt.

Nærings- og kommune Norge har allerede bevist at man har vilje og evne til å ta ansvar for innovasjon, forskning og næringsutvikling innen velferdsteknologiprogrammer. Helseklyngen Norwegian Smart Care Cluster (NSCC) er et nasjonalt klyngeprosjekt for helsetjenester, med utspring i Stavanger-regionen. Klyngen er en motor for næringsutvikling innen helseteknologi, og har status som Arena Pro. Formålet med klyngen er å utvikle norsk helseindustri gjennom å fremme bærekraftige løsninger for gode, kostnadseffektive og kvalitetssikrede helse- og omsorgstjenester. Medlemsmassen består av mer enn 120 bedrifter og 50 kommuner/offentlige aktører fra inn- og utland.

SAFER som åpnet i 2006 og er en stiftelse og et læringssenter i samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus, Universitetet i Stavanger og Lærdal Medical AS. Senteret driver bl a forskning og inngår i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre. Gjennom SAFER legges det også til rette for forskning innen læring, pasientsikkerhet og klinisk praksis. Samarbeidet viser at det finnes både ambisjoner og muligheter i Stavanger regionen for å bidra aktivt til forskning og utvikling.

Helseminister Bent Høie har gitt svært god tilbakemelding på flere helse- og forskningsbaserte initiativer i Stavangerregionen. Blant annet gjelder dette etableringen av HelseCampus i Stavanger. HelseCampus en regional forskningsbasert helseklynge med målsetting om å bli landets fremste arena innenfor simuleringsbasert undervisning og læring, samt innovasjoner innenfor helse- og omsorgstjenestene. Videre har helseministeren ved flere anledninger trukket fram «den norske avleggeren» av Pumps & Pipes. Dette er et samarbeid mellom Stavanger Universitetssjukehus (SUS), NORCE, UiS og Greater Stavanger. De har hjulpet fram en rekke prosjekter som opererer i det teknologiske skjæringspunktet mellom helse og olje.

Stavangerregionen har blitt tildelt status som 3 stjerners referanseregion i EU`s innovasjonspartnerskap på aktiv og sunn aldring. (EIP AHA)

1d) Dersom din organisasjon har erfaring med nyutdannede leger fra utdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge, er det noen forskjeller i kompetanse mellom disse?

Ja, man ser en forskjell i kompetansen til nyutdannede som har studert i utlandet.

1e) Hvis ja, hva består forskjellen i?

Manglende kjennskap til den norske helsetjenesten, organisering av arbeidet og andre samfunnsmedisinske forhold er en tydelig forskjell. For eksempel kan dette gjelde systemforståelse for en pasient som trenger tverrfaglig oppfølgning i flere systemer. Kjennskap til NAV, helse og sosialkontorer og hvordan annen kommunal helsetjeneste spesialisthelsetjenesten er organisert ofte mangelfull.

1f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av gode leger?

Stavanger kommune mener at en integrert undervisning under hele studieforløpet er avgjørende for om legene får en god utdanning i kommunehelsetjenesten. Dette betyr undervisning tett på praksis i kommunehelsetjenesten og med samme veileder gjennom hele studieforløpet. Et utdanningsløp i medisin vil motivere til spesialisering i allmennmedisin. Studiet, slik UiS legger opp til, er nyskapende og en stor fordel for kommunene i regionen. Pasientene får god kunnskapsbasert behandling, studentene får kunnskapsbasert opplæring, fastleger får en akademisk tilhørighet som veiledere og studentlærere. Dette bidrar til å bygge robuste fagmiljø ved legekontorene og for rekruttering av leger.

2. Studieplasser og gradsrettigheter

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 prosent av nasjonalt behov?

Vi støtter Grimstadutvalgets anbefaling om 440 nye studieplasser i Norge, men vi støtter ikke utvalgets fordeling av disse studieplassene. Vi mener at studieplasser bør legges til UiS med tilhørende gradsrettigheter.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør dette i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en fellesgrad?

Stavanger kommune støtter 3+3-modellen til UiS med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger, der UiS har gradsrett. Argumentene for støtte til UiS sin 3+3 modell går fram av vårt svar til dette punktet i spørsmål 4a). Vi henviser til dette.

Vi mener at UiS sin utdanningsprofil vil tilføre noe nytt til medisinutdanningen i Norge, som også kan bidra til å styrke og fornye eksisterende medisinutdanninger. Stavanger kommune går derfor sterkt inn for utprøving av en slik modell i Norge, og vil støtte opp med kompetanse og kapasitet om en slik utprøving. I vår region har vi gode forutsetninger, vilje og evne, til samarbeid i viktige saker. I dette tilfelle til beste for innbyggerne i helse-Norge.

Som regional aktør med sterkt ønske om å bidra aktivt inn i en medisinutdanning i Stavanger, støtter vi ikke forslaget som ikke gir studieplasser eller gradsrett til UiS. De 70 nye medisinstudentene som foreslås å komme til Stavanger de tre siste årene av studiet, vil fortsatt være studenter ved UiB som de er det de tre første årene av studiet i Bergen. Dette vil, slik Stavanger kommune ser det, ikke bidra til en rask oppbygging av utdanningskapasiteten i Norge og i vår region, og ikke utløse kapasitet og kompetanse fra fagmiljøene i regionen.

En utvidelse av muligheten til gradstildeling vil understøtte målene i strategien HelseOmsorg21 om spredning av forskningskompetansen og økt forskning i kommunehelsetjenesten, bestemmelsene i § 8-3 i kommunelesetjenesteloven som fastsetter at kommunen skal medvirke og tilrettelegge for forskning, samt bestemmelsene i § 3-8 i spesialisthelsetjenesteloven, som fastsetter at forskning er en pålagt oppgave for spesialisthelsetjenesten. Det er under etablering en infrastruktur for forskning innen kommunehelsetjenesten og det er sannsynlig at kommunenes ansvar vil bli større i årene som kommer.

Universitetene i Norge er gitt et omfattende ansvar for selv å bestemme hvilke utdanninger de vil etablere ut fra egne vurderinger av samfunnets behov på kort og lang sikt og på basis av den kompetanse og kapasitet som institusjonen besitter. Hvis regjeringen ønsker å utvide antall studieplasser nasjonalt, bør det skje gjennom at det åpnes for at UiS får gradsrettigheter.

Grimstadutvalget foreslår at mer praksis bør foregå i kommunehelsetjenesten. Vi mener at nærhet mellom Universitetssykehuset ( SUS) kommunehelsetjenestens praksisfelt og ansvarlig institusjon (UiS) vil sikre en effektiv og fleksibel gjennomføring av studieprogrammet. Dette vil gi de beste forutsetningene for et nært og bredt samarbeid mellom undervisningsinstitusjon og praksisfelt.

Nærhet mellom praksisfeltet og UiS vil utløse engasjement og ressurser regionalt som det ikke vil være mulig å få eller benytte i mer sentraliserte ordninger. Kommunene og næringslivet i regionen er sterkt engasjert i satsingen innenfor helseområdet og i HelseCampus Stavanger på universitetsområdet spesielt, der også nye SUS skal inn i 2023.

For Rogaland, både blant offentlige og private aktører, handler denne saken om mer enn et medisinstudium. Hele regionen har behov for nye vekstområder. Oppbygning av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningskroner, studiefinansiering, økt kompetanse, verdiskaping og muligheter for knoppskyting i regionen til beste for hele kommune- og helse-Norge. Legges nye studieplasser kun til institusjoner med etablert medisinutdanning, ser vi dette som en kanalisering både av eksisterende og nye ressurser og kompetansebygging ut av regionen og til andre deler av landet.

Stavanger kommune har som overordnet mål i sin nylig vedtatte kommuneplan å være en regionsmotor for vekst og utvikling. Vi ser på UiS som en motor for kunnskapsutvikling, omstilling og verdiskaping. Derfor er vi opptatt av at UiS fra nasjonalt hold gis gode betingelser for vekst og utvikling i årene framover, særlig på områder der forholdene ligger til rette for det – som medisinutdanning til UiS.

3. Premisser for økt kapasitet i norske medisinutdanninger

3a) Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

Stavanger kommune støtter Grimstadutvalgets anbefalinger om rammevilkår for praksisstudier som fremkommer i punktene Q-S. Vi vil som praksisfelt inngå forpliktende avtaler om praksisstudier når en medisinutdanning ved UiS blir en realitet.

På nasjonalt plan er det mangel på fastleger. Evaluering bestilt av Stortinget og arbeidstidsundersøkelser viser underfinansiering i fastlegeordningen og svært stor arbeidsbelastning på landets fastleger.

Undervisning og forskning krever ressurstilgang. Rogalandsregionen har bl a Allforsk som er en forskningsgruppe for allmennmedisin og samhandling. Allforsk består av 25 allmennleger i Rogaland der flere driver aktiv forskning innen allmenn- og samfunnsmedisin, samhandling og helsetjenesteforskning. Elleve av medlemmene har en doktorgrad.

3b) Hvis antall utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv., dermed blir mindre, vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norske utdanningsinstitusjoner?

Det er vanskelig å si noe spesifikt om dette i dag, men det er grunn til å tro at mange opparbeider praksis knyttet til studier i utlandet gjennom lønnet arbeid som assistent i helsetjenesten. Om det da blir færre utenlandsstudenter som skal hospitere, må vi regne med at det frigir plasser for norske utdanningsinstitusjoner. Det har vært stor motivasjon blant mange fastleger å ta imot studenter, men tilfanget av praksisplasser vil også være avhengig av at det er gode nok økonomiske betingelser.

4. Modell med opptak av norske studenter fra utlandet

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger? Hvorfor (ikke)?

Stavanger kommune støtter fullt ut en modell der norske medisinstudenter, som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet, får fullføre de siste tre årene i Stavanger. Stavanger kommune mener at en studiemodell med vekt på studentsentrert læring, allmennlegeperspektivet og teknologiutvikling vil fornye medisinutdanningen i Norge med.

En slik modell vil bidra til å vektlegge samhandling gjennom et enda tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten under utdanningen og tverrprofesjonelt samarbeid mellom medisin og helseutdanningene ved UiS.

Vi tror at en 3+3 modell til Stavanger vil medføre mer forskning på primærhelsetjenesten og gi positive ringvirkninger for regionen.

En 3+3 modell vil også gi verdifulle erfaringer om styrker og svakheter i gjennomføring av et helt nytt studieprogram med sterk medvirkning fra kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Stavanger har et sterkt helseteknologisk fagmiljø som vil kunne bidra og videreutvikles når en slik utdanning realiseres ved UiS. Videre finnes det forskningskompetanse ved UiS/SUS, flere helsefaglige utdanninger og et sterkt allmennlegemiljø som samlet sett gjør UiS til et kompetent og annerledes studiested for medisin. Dette vil bidra til å løfte medisinutdanningen i Norge i generell forstand.

Nærhet mellom Universitetssykehuset (SUS) , kommunehelsetjenestens praksisfelt og ansvarlig institusjon (UiS) vil sikre en effektiv og fleksibel gjennomføring av studieprogrammet og i stor grad medvirke til et nært og bredt samarbeid mellom undervisningsinstitusjon og praksisfeltet.

Ettersom UiS raskt vil kunne realisere en slik modell vil studiemodellen vil resultere i en rask opptrapping av utdanningskapasiteten i Norge. Norge vil få uteksaminert 70 nye leger årlig tre år etter opptak.

4b) Vil en slik 3+3-modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

Norske utenlandsstudenter vil få de siste tre årene av sin medisinutdanning langt mer tilpasset norske forhold og forskriftskrav. Utdanningene i utlandet er ikke nødvendigvis tilpasset nye RETHOS-krav og gir ingen kunnskap om norsk helsevesen og helsebehov. Begge disse svakhetene utlignes dersom utenlandsstudenter i medisin tar de tre siste studieårene ved UiS.

Ved å inkludere utøvende leger tett i det akademiske og medisinfaglig fellesskapet fra og med utarbeidelsen av studieplanen, og i selve gjennomføring av studiet, styrkes grunnlaget for felles forskning og en forskningsbasert utdanning.

4c) Hva er synspunktene på eventuell varighet for en slik ordning?

Stavanger kommune mener at det vanskelig kan sies noe om varighet av en utprøving. Varigheten av en slik ordning kan begrenses til den tiden man behøver for å utvide kapasiteten av leger utdannet i Norge og bygge opp full kapasitet og kompetanse ved UiS.

Samtidig bør man sikre at varigheten er lang nok til å vurdere effektene av 3+3 ordningen. Det er viktig å foreta en grundig evaluering av ordningen etter en viss periode. Positive resultater fra prøveperioden, må legges til grunn for fremtidige vurderinger.

Stavanger har vært underveis innen helsefaglig forskning og utvikling over mange år, og det kan vises til vesentlig utvikling innen kardiologi med PCI, kreftbehandling og flere andre fagfelt. En stadig økende forskningsaktivitet har resultert i mange personer med Dr grad innen medisin.

5. Andre innspill til høringen

Mangelen på fastleger er en nasjonal utfordring og et nasjonalt ansvar. Et nytt medisinstudium vil bidra til å løse fastlegemangelen og i tillegg gi et kunnskapsløft for hele helse-Norge. Dette vil gi positive ringvirkninger for forsknings- og kunnskapsmiljøene, kommunehelsetjenestene og næringslivet. UiS modellen vil fornye medisinutdanningen i Norge på en måte som alle landets kommuner, kunnskaps- og forskningsmiljøer vil kunne nye godt av.

Stavanger kommune ønsker å ta et tydelig ansvar for å bidra til å løse mangelen på fastleger nasjonalt. Vi er opptatt av den verdiskapingen en medisinutdanning kan bidra til i en omstillingsfokusert region. Medisinutdanning i Stavanger vil medføre økte forskningsmidler, mer studiefinansiering, styrket kompetanse og økt potensial for verdiskaping nasjonalt, regionalt og lokalt.

Næringsutvikling (utvikling og produksjon) finner primært sted i den private delen av verdikjeden, men hviler på samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det er behov for en utvikling av helseforskningen, og en kulturendring i retning av mer samarbeid mellom næringsliv, universitets- og høgskolesektoren og spesialisthelsetjenesten. En medisinutdanning til Stavanger og UiS vil bidra til dette.

Stavanger har universitet (UiS) og et universitetssykehus (SUS) . Å flytte universitetssykehuset til universitetsområdet på Ullandhaug i 2023 er et strategisk, ønsket og bevisst grep. Derfor er vi opptatt av at UiS fra nasjonalt hold gis gode betingelser for vekst og utvikling i årene framover, særlig på områder der forholdene ligger til rette – som medisinutdanning til UiS. Stavanger kommune vil på det sterkeste anmode KD om å ta i bruk den kompetanse og kapasitet vår region har og opprette en medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger.

Ved en opptrapping av av utdanningskapasiteten i medisin i Norge, går Stavanger kommune inn for at UiS får tildelt 70 nye studieplasser per år, dvs 210 studieplasser over tre år.