Forsiden

Høringssvar fra SAFER

Dato: 14.02.2020

Høringssvar: Høring Grimstadsutvalets utredning Studieplasser i medisin i Norge Behov modeller og muligheter.

SAFER takker for muligheten til å gi innspill. Kort om SAFER:

SAFER er en selveid stiftelse og et læringssenter som i 2006 ble opprettet i samarbeid mellom Stavanger Universitetssykehus (SUS), Universitetet i Stavanger (UIS) og Laerdal Medical AS (LMAS). Formålet til SAFER er å ta i bruk simulering som læringsmetode som et løsningsbidrag mot bedre pasientsikkerhet. Og i første rekke stimulere kompetanseutvikling av aktuelt personell hos de tre initiativtakerne. I 2018 hadde SAFER sammen med stifterne nær 15 000 kursdager. For å forbedre klinisk prakis og bygge kvalitet, ser SAFER det som viktig å monitorere, evaluere og forske for å ta ut optimal verdi av simulering. For mer om vår virksomhet på disse områdene se www.safer.net

Helse Stavanger (SUS) har via Helse Vest, nylig fått oppdraget som er skissert i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23. Stortingsmelding 7, å etablere et nasjonalt samarbeid om å utvikle og bruke simulering som metode. SUS har delegert det faglige ansvaret for oppdraget til SAFER.

SAFER inngår i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre, og er pådrivere for å etablere og forankre simulerling som læringsmetode i helseutdanningsinstitusjoner og sykehus globalt. SAFER er blant grunnleggerne av det europeiske pasientsimuleringsnettverket EUSim, og det eneste norske simuleringssenter sertifisert av SESAM (Society for Simulation in Europe).

Tilbakemedlingene er organisert slik ønsket er om struktur i høringsbrevet. Vi har ingen bemerkninger til de spørsmål som ikke er besvart.

1a) Hvilke fordeler er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Ved å utdanne seg i utlandet vil studentene bli kjent med og forholde seg til andre utdanningssystemer, helsesystemer, kulturer, språk og tilegne seg internasjonale kontakter og nettverk.

1b) Hvilke ulemper er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Ulemper er at Norge undergraver å bygge opp egne studieplasser og medisinutdanning, hvor behovet i nær fremtid vil bli enda større relatert til demografi. De utenlandske studentene får en utdanning som ikke nødvendigvis er tilpasset norsk helsevesen, kultur, system og egen rolle, internt i eget kollegie eller i forhold til samarbeidende profesjoner.

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

SAFER vil gjennom det eksisterende samarbeidet med Universitetet i Stavanger (UiS) involveres i å bygge opp og integrere simulering som læringsmetode for medisinstudenter. Vi blir invovlert ved å utdanne simuleringsfasilitatorer ved UiS i den pedagogiske metoden, og bidra til å bygge opp helhetlige lærings-/undervisningsløp, basert på læringsbehov og studiekrav med systematisk og målrettet fokus på kunnskap, ferdigheter, beslutnings- leder- og samhandlingskompetanse.

I tillegg er SAFER en felles utdanningsarena hvor de ulike helseutdanningene ved universitetet møtes til felles undervisning og trening, hvor disse utfordres sammen og jobber sammen skulder ved skulder for å være best mulig beredt til ta hånd om pasientene. Foruten beste tilnærming til pasientbehandling, lærer de seg hverandres roller, ansvar og kompetanser.

1d) Dersom din organisasjon har erfaring med nyutdannede leger fra utdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge, er det noen forskjeller i kompetanse mellom disse?

I liten grad slik som det oppleves ved SAFER

1e) Hvis ja, hva består forskjellen i?

1f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av gode leger?

SAFER er absolutt støttende til dette. «In theory there is no difference between theory and practice, in practice there is». Virkelighetens praksis er mye mer kompleks, enn i teorien. Fra den ene dagen til den andre skal studentene kunne svare på gårsdagens spørsmål. De har et stort ansvar! Ved også å ta i bruk simulering som lærings- og undervisningmetode, bygges det sterkere bro mellom gap i teori og praksis. SAFER ønsker i størst mulig grad, sammen med UiS å bidra til å utdanne handlingskompetente og reflekterte studenter som er best mulig forberedt til å ivareta alle pasienter i møte med den komplekse kliniske hverdagen.

For å sitere den kjente fotballtreneren Vince Lombardi: «It`s not practice that makes perfect, its perfect practice that makes perfect”. Dette er også gjeldende for dagens legestudenter, ved å ta i bruk simulering som læringsmetode med klare definerte læringsmål kan studentene eksponeres for enhver klinisk situasjon de trenger å trene mer på for å kunne håndtere best mulig i praksis. En vil ikke være avhengig av tilfeldige pasientmøter for å bygge nok kompetanse, erfaring og trygghet ila studiet. Ved å bruke simulering kan en også skreddersy undervisningsopplegg til den enkelte students nivå.

Den gode dialogen, og felles målbilde mellom utdanningsinstitusjon og prakis (UiS og SUS) er derfor avgjørende for kompetansebyggingen til den enkelte student.

I tillegg er også teknologikompetanse vesentlig for fremtidige leger, for å kunne støtte opp om god og effektiv diagnostikk, beslutningsstøtte og pasientbehandling. Simulering fungerer også som et trygt miljø for å kunne teste ut, utvikle og implementere ny teknologi, før en møter de virkelige pasientene.

Legestudiet «worldwide» går fra å være kunnskapsbasert til å bli kompetansebasert. Dette krever ikke bare integrering av universitetene og samarbeidende praksissteder, men at de også evner å ta i bruk nye og felles undervisningmetoder.

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 prosent av nasjonalt behov?

Norge gitt vår velferdsstatus tatt i global betraktning, bør absolutt påta seg oppgaven og ansvaret med å utdanne tilsvarende 80% av nasjonalt behov. Utvikling og etablering av medisinutdanning er selvforsterkende for både de kliniske og akademiske miljøene, som gjør Norge enda bedre rustet til å ta hånd om dagens og fremtidens pasienter.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør dette i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en fellesgrad?

Vi mener ja, og at Universitet i Stavanger da naturlig peker seg ut;

Stavanger er klar til starte opp en treårig klinisk modell, som på sikt bygges opp til et seksårig integrert profesjonstudium.

Stavanger Universitetssjukehus har mange års erfaring med å være praksisansvarlige for og veilede medisinerstudenter i 4.året tilknyttet Universitetet i Bergen.

Det er en stor fordel med umiddelbar nærhet mellom UiS og SUS, og vel etablert samarbeid gjennom eksisterende profesjonsutdanninger, sykepleierutdanning, paramedisin, jordmorutdanning og 16 års samarbeid med SAFER stiftelsen. HelseCampus Stavanger er etablert som et felles satsingsområde hvor også samhandling med primærhelsetjenesten og utvikling av ny teknologi og metoder innenfor velferdsteknologi står sentralt. Dette blir også en god og viktig læringsarena for legestudentene.

3a) Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

Ikke besvart, da vi føler dette spørsmålet i liten grad berører SAFER

3b) Hvis antall utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv., dermed blir mindre, vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norske utdanningsinstitusjoner?

Ikke besvart, da vi føler dette spørsmålet i liten grad berører SAFER

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger? Hvorfor (ikke)?

Rekrutteringsgrunnlaget til studiet ved UiS er medisinerstudenter som har fullført de første tre årene av studiene ved et annet universitet i Europa.

Faglig sterke norske utenlandsstudenter vil få de siste tre årene av sin medisinutdanning langt mer tilpasset norske forhold og forskriftskrav.

Norge vil få uteksaminert 70 nye leger årlig, tre år etter opptak. Dette vil bidra til en rask opptrapping av norsk utdanningskapasitet. Legges studieplassene til universitet med etablert medisinutdanning, vil kandidatene først bli uteksaminert seks år etter opptak.

Oppbygging av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningskroner, studiefinansiering, økt kompetanse, verdiskapning og muligheter for knoppskyting i regionen til beste for hele kommune- og helse-Norge. Legges nye studieplasser kun til institusjoner med etabelert medisinutdanning, vil det kunne bety en kanalisering av ressurser og kompetansebygging som ikke er hensiktsmessig.

Et medisinstudium ved UiS vil tilføre noe nytt og styrke medisinutdanningsfeltet najonalt. Dette vil være til nytte- ikke bare for pasientene og legestudentene men også for kokurrentene. Forbedring og fornying forutsetter friske tanker og nye resepter, også for medisinutdanning. Ved å etablere en ny utdanning er det mulig å starte med blanke ark, og trenger ikke å hensynta det veletablerte.

Ved å etablere utdanningen på et nytt sted, er det også mulighet for å se på nye kompetanser, men også ny pedagogsik tilnærming for å tilegne seg kompetansene.

4b) Vil en slik 3+3-modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

Opptaksrutinene vil sikre at studenter som tas opp kan dokumentere allerede oppnådd læringsutbytte i tråd med RETHOS. Brorparten av all undervisning og veiledning vil foregå tett på klinikere ved et topp moderne nytt SUS og i primærhelsetjenesten, i nærliggende 16 kommuner. Ved å inkludere kompetente utøvende leger tett i et akademisk og medisinskfaglig fellesskap, styrkes grunnlaget for felles forskning og en forskningsbasert utdanning.

4c) Hva er synspunktene på eventuell varighet for en slik ordning?

Så lang tid det tar for å etablere et fullverdig medisinstudium.

5. Andre innspill til høringen

Hva som blir sentralt for fremtidige leger er at de har et bredt kompetansegrunnlag for å kunne ta hånd om krevende pasienter og være del av og ta en aktiv rolle i et komplekst helsesystem. En har behov for både profesjonell kunnskap som innbefatter fagkunnskap, praktiske ferdigheter,etiske vurderinger, men også forbedringskunnskap om systemer, metoder for kartlegging og analyser av pasientforløp og kvalitetssvikt, analyse av variasjon i praksis og kunnskap om ledelse, planlegging og gjennomføring av endringsprosesser i organisasjoner.

Dette vil også kreve andre kompetanser inn i studentundervisningen.