Forsiden

Høringssvar fra Legene i Stavanger kommune

Dato: 14.02.2020

Høringssvar fra Stavangerlegene til Grimstadutvalgets utredning "Studieplasser i medisin i Norge – Behov modeller og muligheter"

Stavanger, 11. februar 2020

Leger i Stavanger kommune, heretter Stavangerlegene, avgir herved sitt høringssvar til utredning av studieplasser i medisin i Norge. Dette høringssvaret representerer fastleger, sykehjemsleger og legevaktsleger sitt syn på saken og har vært drøftet i Allmennlegeutvalget nov. 2019. Det er også gjennomført en kort spørreundersøkelse pr. e-post. Denne oppsummeres nederst.

Spørsmål fra Kunnskapsdepartementet til høringsinstansene

1. Utdanning av leger i Norge og i utlandet

Norge utdanner relativt sett få leger per innbygger, dersom en sammenlikner med andre OECD-land. Nær 50 prosent av medisinerstudentene utdannes nå i utlandet, og 2 av 3 norske medisinstudenter i utlandet studerer i Polen, Ungarn og Slovakia. For å dekke behovet for leger er Norge i dag avhengig av at mange nordmenn velger å studere medisin i utlandet. Utvalget påpeker at utenlandsk utdanning ikke nødvendigvis er i samsvar med behovene til norsk helsevesen. Studentene vil ikke alltid ha like gode forutsetninger for pasientsamhandling som studenter ved norske medisinutdanninger. Utvalget mener dimensjonering av studieplasser i medisin må sees i sammenheng med både helsetjenestens behov og Norges internasjonale forpliktelser. Utvalgets overordnede anbefaling er at vi på lengre sikt bør ha en utdanningskapasitet i medisin som dekker landets legebehov. Utvalget mener utdanningen må være tilpasset helsetilstanden, helsetjenesten og befolkningen i Norge, og fylle de krav som stilles til norske helseutdanninger.

Vi ber høringsinstansene om å vurdere følgende:

1a) Hvilke fordeler er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Medisinutdanning i utlandet medfører lavere kostnader enn tilsvarende utdanning i Norge.

Studenter utdannet i utlandet bringer med seg fagkunnskap og kulturell samt språklig kompetanse som kan bidra til en økt respekt for studiesteder, kollegaer og fagmiljø i utlandet med lange og gode tradisjoner. Likevel bør Norge utdanne størsteparten av sine leger selv, noe også WHO påpeker.

1b) Hvilke ulemper er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Ulemper er at utenlandsutdanningen ikke er tilpasset norsk befolkning og helsevesen. Dette mener vi særlig gjelder det allmennmedisinske fagområdet. Språklig forskjell gjør også at studenter får mindre anledning til å kommunisere med pasienter i praksis under utdanning utenlands. Mange land tilbyr ikke like mye praksis som norsk utdanningsmodell. Eksempelvis skiller Lis1-tjenesten i utland seg i stor grad fra norsk modell. Om norske medisinstudenter i utlandet tar siste 3 år ved UiS (3+3 - modell), vil slik forskjell utgjevnes.

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

Om utdanningskapasitet i landet skal økes vil det bety det blir behov for flere praksisplasser i studiet både i kommunehelsetjeneste og i spesialisthelsetjeneste. Herunder betyr det at antall universitetslektorer som tilbyr studentpraksis ved sitt kontor vil måtte økes, eller de eksisterende må ta imot flere studenter. Det samme gjelder for Lis1-tjeneste. Stavangerlegene støtter Grimstadutvalgets anbefaling om at flere medisinstudenter må utdannes i Norge. UiS sin 3+3-modell baserer seg på opptak av norske studenter som har tatt de tre første årene av medisinstudiet ved et annet universitet i Europa. UiS og fagmiljøet rundt har i tråd med Grimstadutvalgets forslag plan om en allmennmedisinsk profil på studiet. En slik modell vil allerede 3 år etter uteksaminere leger, noe som er raskere enn ved et helhetlig studie et annet sted i Norge (6 år). Vår spørreundersøkelse i forkant av høringen viser at majoriteten av Stavangerlegene stiller seg positiv til å bidra med økt undervisning og praksis i kommunehelsetjeneste (fastlege, legevakt, helsestasjon og sykehjem). Se sammendrag av spørreundersøkelse ” Medisinstudiet til Stavanger” i konklusjon.

1d) Dersom din organisasjon har erfaring med nyutdannede leger fra utdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge, er det noen forskjeller i kompetanse mellom disse?

Faglig kompetanse vurderes lik.

1e) Hvis ja, hva består forskjellen i?

Det kan være forskjell på forståelse av helsetjenesten og hvordan de ulike aktører samhandler. Dette utgjevnes med norsk Lis1-tjeneste og videreutdanning i Norge.

1f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av gode leger?

Det vurderes underordnet og ikke essensiell for utdannelse av gode leger. Mange utenlandske utdanningssteder har preklinikk og klinikk fremfor helhetlig integrert utdanning. En 3+3-modell vil således være godt egnet for å ta imot studenter for siste del av utdanningen som og har plan for integrert praksis ut studieforløpet.

2. Studieplasser og gradsrettigheter

I dag finnes det totalt 636 studieplasser i medisin ved fire etablerte læresteder i Norge. Utvalget anbefaler at vi i Norge utdanner 80 prosent av de legene vi trenger, noe som innebærer en økning på 440 studieplasser.

Utvalget er delt på midten hva angår meningen om tildeling av gradsrett for profesjonsstudiet i medisin til flere universiteter enn de fire universitetene som tilbyr medisinutdanning i dag. Med gradsrett menes retten til å utstede graden cand.med.

Én del av utvalget påpeker at en ny medisinutdanning vil ha vanskeligheter med å etablere sterke nok fagmiljøer til undervisning og forskning, samt vil bidra til å fragmentere eksisterende sårbare miljø. Denne delen av utvalget mener eksisterende fagmiljøer heller bør brukes til å styrke kapasiteten hos de fire universitetene som allerede utdanner medisinstudenter. Den andre delen av utvalget mener at så lenge studieprogrammet tilfredsstiller de faglige kravene som stilles for akkreditering, bør det være åpning for at også andre institusjoner kan tilby medisinutdanning. Disse utvalgsmedlemmene påpeker at nærhet mellom studiecampus og gradsgivende institusjon vil medvirke til et nært og bredt samarbeid med praksisfeltet som ikke lar seg realiserte i mer sentraliserte ordninger.

Vi ber høringsinstansene om å vurdere følgende:

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 prosent av nasjonalt behov

Stavangerlegene stiller seg i svært stor grad bak anbefaling om å øke kapasitet på utdanningen slik at 80 % av lengene utdannes i Norge. Vi ønsker at en del av disse utdannes i Stavanger etter UiS sin 3+3-modell.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør dette i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en fellesgrad?

Stavangerlegene stiller seg i svært positiv til at det opprettes nytt utdanningssted i medisin i Stavanger med gradsrett. Flere av legene har vært dypt involvert i planlegging av dette over flere år. Det støttes opp om en modell som tilbyr siste halvdel av utdanningen ved UiS (3+3). Fordelen med en slik modell er at det raskere oppnås flere ferdig utdannede leger. I tillegg vil man kunne hente hjem studenter fra utlandet for å fullføre siste kliniske del i Stavanger. Legene stiller seg bak en allmennmedisinsk utdanningsprofil på studiet som også kan bidra til større rekruttering til allmennlegetjenesten.

3. Premisser for økt kapasitet i norske medisinutdanninger

Dagens fire medisinske fakulteter har uttrykt til utvalget at det ikke er mulig å øke antallet medisinstudenter innenfor dagens rammebetingelser. For å kunne øke kapasiteten i dagens norske medisinutdanninger beskriver utvalgsrapporten premisser som de medisinske fakultetene har spilt inn til utvalget i deres arbeid. Institusjonene peker på at det er behov for avklaringer av økonomiske vilkår for samarbeidet med praksisfeltet, særlig når det gjelder finansiering av praksis i primærhelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten. I tillegg nevnes behov for investeringer i areal til undervisning, inkludert laboratorier, ferdighets- og simuleringsfasiliteter mv., samt personellressurser til undervisning, administrasjonsressurser og forpliktende avtaler om praksisstudier med praksisfeltet.

utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

Vi ber høringsinstansene om å vurdere følgende:

3a) Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

En økning i antall studieplasser vil gi økt behov for praksisplasser samtidig som faget allmennmedisin skal ha en større rolle i UiS sin 3+3-modellen. Dette vil berøre fastleger, legevaktsleger, helsestasjonsleger og sykehjemsleger. Vår spørreundersøkelse viser det er stor vilje til å bidra både med praksisplasser, veiledning, undervisning samt ved å tilknytte Lis1-lege kontoret. Det forutsettes god veiledning fra utdanningssted og honorering for slik tjeneste.

3b) Hvis antall utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv., dermed blir mindre, vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norske utdanningsinstitusjoner?

Ja, på sikt. Det vil også bli lettere å planlegge behov for LiS1 stillinger. Pr. i dag står mange i kø over et år i påvente avLis1-tjeneste.

4. Modell med opptak av norske studenter fra utlandet

Utvalget skulle ifølge mandatet utrede en modell der studenter som studerer medisin i utlandet kan ta de siste årene i Stavanger. Det er enighet i utvalget om at den grunnleggende modellen for den norske medisinutdanningen skal være et seksårig integrert studium. Dette er fordi at utviklingen i både medisinutdanning og helsetjenesten peker i retning av integrasjon mellom teoretisk og praktisk kunnskap, tett kobling mellom utdanningene og helsetjenestene i hele studiet, og kvalitetssikring av kunnskaper og ferdigheter som skal innlæres og praktiseres i norsk helsetjeneste. Internasjonale anbefalinger om medisinsk utdanning baserer seg også på medisinstudiet som et integrert studium der praktisk og teoretisk kunnskap bygger på hverandre.

Utvalget har vurdert modeller der norske studenter fullfører 3 år (evt. 2 år) i utlandet, for så å fullføre de siste 3-4 årene i Stavanger (3+3-modell). Et samlet utvalg anbefaler at det ikke utvikles varige modeller av denne typen. Utvalget er delt på midten i spørsmålet om en slik 3+3-modell kan være hensiktsmessig som et midlertidig tiltak.

Halve utvalget argumenterer for at en midlertidig modell vil bruke store ressurser som heller burde benyttes for å bygge opp varig kapasitet ved de etablerte medisinutdanningene. Disse utvalgsmedlemmene vektlegger også at modellen baserer seg på et skille mellom preklinikk og klinikk som ikke samsvarer med moderne medisinutdanning, og at modellen kan øke den allerede høye andelen utenlandsstudenter. Denne delen av utvalget fremhever trepartssamarbeid mellom UiS-SUS-UiB som en bedre inngang til å heve utdanningskapasiteten i Stavanger.

Den andre halvdelen av utvalget mener en 3+3-modell kan ivareta de vesentlige formelle kravene til studieprogrammer i medisin i Norge, og vil kunne bidra til rask opptrapping av utdanningskapasiteten. Disse utvalgsmedlemmene peker på at en midlertidig 3+3-modell vil kunne øke andelen som får en utdanning tilpasset norsk helsetjeneste frem til den nasjonale utdanningskapasiteten når et tilfredsstillende nivå.

Vi ber høringsinstansene om å vurdere følgende:

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger? Hvorfor (ikke)?

Stavangerlegene stiller seg bak forslag om å etablere en modell for utdanningen hvor utenlandsstudenter fullfører siste 3 år av utdanning i Stavanger (3+3- modell)l. UiS har over mange år rustet seg til en slik utdanning ved å ha utviklet et godt og bredt fagmiljø i samarbeid med SUS, kommuner i regionen og andre teknologiske miljø. Videre vil en slik modell føre til raskere tilgang på nyutdannede leger. ( Eksempelvis 70 legestudenter uteksamineres hvert 3. år).

4b) Vil en slik 3+3-modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

Stavangerlegene støtter UiS sin utredning og har tillit til at studenter utdannet ved UiS vil få en fullverdig og god utdannelse. Legene i kommunen vil gjerne bidra til en slik utdannelse både ved å tilby praksisplasser, undervisning, veiledning og Lis1-tjeneste.

4c) Hva er synspunktene på eventuell varighet for en slik ordning?

Legene i Stavanger har ikke selvstendig tatt stilling til det.

Tillegg til Høringssvar:

Undertegnede er gitt mandat til å skrive høringsvar fra legene i Stavanger kommune. Herunder 117 fastleger, 34 sykehjemsleger og 25 legevaktsleger. Høringssvaret baseres på innlegg i Allmennlegeutvalget november 2019 av Olav Thorsen, PhD og spesialist i allmennmedisin. Det ble i januar/februar 2020 gjennomført en spørreundersøkelse blant legene i Stavanger kommune. Formål her var å kartlegge legenes syn på opprettelse av medisinstudie i Stavanger. UiS ønsker en allmennmedisinsk profil på studiet og det er da klart at det vil bli behov for økt antall praksisplasser for studenter og LiS1-tjeneste. I tillegg vil vi stille opp med undervisning og veiledning. Følgelig er det viktig å kartlegge hvordan legene i Stavanger kommunen stiller seg til dette.

176 leger ble inkludert i en spørreundersøkelse pr e-post. 85 responderte hvilket gir svarprosent 48,3 %.

Resultater:

· Av respondenter var 65,9 % fastleger. 20,0 % av var sykehjemsleger. 14,1 % var legevaktsleger.

· 80 % av respondentene stiller seg positiv til at det opprettes medisinstudie i Stavanger.16,5 % stiller seg nøytral. 3,5 % stiller seg negativ.

· 83,5 % av respondentene vil være universitetslektor ved UiS. 16,5 % er negativ til det.

· 89,4 prosent av respondentene ønsker Lis1-lege på fastlegekontoret. 10,6 % kunne ikke tenke seg det.

· 64,7 % av kunne tenke seg å undervise medisinstudenter ved UiS. 35,3 % kunne ikke tenke seg det.

Konklusjon:

Stavangerlegene stiller seg i svært høy grad positiv til at det opprettes et medisinstudium i Stavanger etter UiS 3+3-modell. Legene vil veldig gjerne bidra med å være studentveileder samt ha undervisningsansvar. Det som markerer seg tydeligst er at så mange har ønske om Lis1-lege ved sitt kontor. Dette betyr at det er rom for å øke kapasitet om en sammenligner med dagens situasjon. Legene i Stavanger kommune har stor tro på en fremtid med medisinutdanning ved UiS.

Mvh

Vanja Alves

på vegne av legene i Stavanger kommune

Spes. i allmennmedisin/Fastlege Paradis legesenter

Møteleder Allmennlegeutvalget i Stavanger/ Medlem Legenes samarbeidsutvalg