Forsiden

Høringssvar fra Helse Nord RHF

Dato: 11.02.2020

Grimstadutvalgets utredning - høringssvar fra Helse Nord RHF

Under følger Helse Nord RHFs vurdering av Grimstadutvalgets anbefalinger.

Generelle innspill til anbefalingene

Helse Nord RHF støtter utvalgets anbefalinger innenfor områdene utdanningskapasitet, studiemodeller, norske medisinstudenter i utlandet og rammevilkår for praksisstudier.
Vi tar imidlertid forbehold når det gjelder anbefalingen om at bruk av praksissteder, basert på helseregionenes inndeling, bør praktiseres mer fleksibelt mellom universitetene enn i dag. Vi ønsker at medisinstudentene ved UiT har sin praksis i Nord-Norge, fordi det bidrar til å sikre rekrutteringen av leger til landsdelen. De geografiske avstandene vanskeliggjør også praksis i andre helseregioner. Forbeholdet vårt gjelder kun Helse Nord. Økt fleksibilitet på tvers av regionene kan det være viktig og riktig i andre deler av landet, selv om det ikke er ønskelig i nord.
En gjennomgang av finansieringsordningene er helt avgjørende for at det skal være mulig å øke utdanningskapasiteten slik utvalget foreslår. Dette er spesielt viktig for Helse Nord, da vi har høyere press på kapasiteten enn de andre helseregionene, både i medisinutdanningen og i spesialistutdanningen av leger.
Utvalget forutsetter langt på vei at antallet norske medisinstudenter i utlandet kan reguleres nasjonalt. Anbefalingen er å utrede en ordning hvor 5–10 % av behovet for studieplasser i medisin dekkes gjennom finansiering fra Lånekassen ved nærmere definerte studiesteder i utlandet. En begrensing i mulighetene for økonomisk støtte vil nok føre til at færre studerer i utlandet, men spørsmålet er om den anbefalte løsningen kan være i strid med EØS-avtalen. I så fall blir det svært vanskelig å regulere antallet utenlandsstudenter til et passende nivå.

Svar på høringsspørsmålene

1. Utdanning av leger i Norge og i utlandet

1a) Hvilke fordeler er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

  • Lavere utdanningskostnader for samfunnet
  • Økt internasjonalt samarbeid og gjensidige avtaler mellom utdanningsinstitusjonene
  • Medisinstudentene får internasjonal erfaring og nettverk
  • Redusert press på tjenestenes kapasiteten til praksis og klinisk undervisning
  • Lavere ressursbehov til utdanningsoppgaver frigjør kapasitet til pasientbehandling
  • Økt mangfold og kulturell forståelse

1b) Hvilke ulemper er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

  • Høyere kostnader for medisinstudentene i utlandet
  • Forsinkelseskostnader ved opptak og ansettelse til LIS1
  • Kan være i strid med Norges internasjonale forpliktelser nedfelt i WHOs globale kode for internasjonal rekruttering av helsepersonell
  • Andelen som utdannes i utlandet er økende og uregulert. Dette kan skape ubalanse ift. tjenestenes behov, flaskehalser i spesialiseringsløpet og dårlig anvendelse av kompetanse
  • Ulik grad av integrasjon av teoretisk kunnskap og klinisk praksis
  • Kompetansen om norsk helsetjeneste blir ikke like god, men Norge tilføres til gjengjeld nyttig kompetanse om andre lands helsetjenester
  • Innholdet i utdanningene vil variere og ikke oppfylle alle kravene i de nasjonale retningslinjene for medisinutdanningene (RETHOS)
  • Legene kan få ulikt grunnlag for å starte på spesialistutdanningen.

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

  • Økt ressursbruk til utdanning kan gi økonomiske og personellmessige utfordringer i helseregionen. Aktualiserer behovet for mer ensartede kostnadsberegning av utdanningskostnadene og nye finansieringsordninger for tjenestene.
  • Økt press på praksiskapasiteten må håndteres i samarbeid med UiT, helseforetakene og kommunene. Nye modeller for praksis må vurderes.
  • Videreutvikling av dagens desentrale modeller for medisinutdanningen må vurderes

1d) Dersom din organisasjon har erfaring med nyutdannede leger fra utdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge, er det noen forskjeller i kompetanse mellom disse?

  • Ja

1e) Hvis ja, hva består forskjellen i?

  • Det er større variasjon mellom kandidater som har studert i utlandet enn mellom norske kandidater mtp rolleforståelse, rollemestring og praktiske ferdigheter. Utenlands kandidater har ofte mindre erfaringer fra det norske systemet, noe som også medfører i større grad behov for lengre innføringsfase med økt behov for systemopplæring.

1f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av gode leger?

  • Svært viktig. En stor del av læringsutbytte oppnås gjennom praktisk erfaring og samarbeid.

2. Studieplasser og gradsrettigheter

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 prosent av nasjonalt behov?

  • Det vil gi noen fordeler og ulemper som angitt over. Økningen som foreslås på nasjonalt nivå er ambisiøs. Den foreslåtte økningen på 25 studieplasser i Helse Nord er moderat og håndterbar.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør dette i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en fellesgrad?

  • Nei, det vil være mer effektivt å øke kapasiteten ved de eksisterende studiestedene. Ressursene bør heller brukes til å bygge opp flere desentraliserte utdanningsløp ved ulike campuser, etter modell fra Finnmark, Bodø eller Levanger. Slik kan kapasiteten økes, rekrutteringen til distriktene bedres og studentenes kompetanse om helsetjenesten de skal arbeide styrkes.

3. Premisser for økt kapasitet i norske medisinutdanninger

3a) Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

  • Helse Nord støtter utvalgets forslag å gjennomføre en utredning av finansieringsordningene for praksisstudier og klinisk undervisning i spesialisthelsetjenesten. I denne utredningen bør det gjøres en ny analyse av de faktisk kostnadene knyttet til både grunnutdanningene og til etter- og videreutdanningene.

3b) Hvis antall utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv., dermed blir mindre, vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norske utdanningsinstitusjoner?

  • Ja, selv om det ikke vil gi stort utslag i Helse Nord da antallet utenlandsstudenter på hospitering/utveksling er relativt lavt. Vi støtter utvalgets anbefaling om å etablere bedre rutiner og mer åpne prosesser for disse studentene. Vi foreslår at universitetene får ansvaret for å behandle søknader om praksis- og hospiteringsplasser del av de eksisterende utvekslingsprogrammene i medisin.

4. Modell med opptak av norske studenter fra utlandet

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger? Hvorfor (ikke)?

  • Nei. Ressursene bør brukes til å bygge opp varig kapasitet ved de etablerte medisinutdanningene. Modellen kan også bidra til å øke andelen utenlandsstudenter.

4b) Vil en slik 3+3-modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

  • Nei, denne modellen vil gi svakere kompetanse om norsk helsetjeneste, og et uønsket skille mellom preklinikk og klinikk.

4c) Hva er synspunktene på eventuell varighet for en slik ordning?

  • Ingen innspill.

5. Andre innspill til høringen

  • Se punktet Generelle innspill til anbefalingene.

Med vennlig hilsen

Halvor Hygen (ef)
Rådgiver
Helse Nord RHF