Forsiden

Høringssvar fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Dato: 14.02.2020

Høringsinnspill til «Grimstadutvalgets utredning: Studieplasser i medisin i Norge – behov, modeller og muligheter»

Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) tillater seg med dette å komme med høringsinnspill på Grimstadutvalgets rapport.
SNLA er en ideell organisasjon hvis formål er å fremme avansert akuttmedisin utenfor sykehus. Alt SNLA gjør skal bidra til å redde flere liv og begrense skade av akutt, alvorlig sykdom og skade. SNLA påtar seg med dette rollen å lede an utviklingen for at alle i Norge skal få raskere og riktig avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus, og at hele redningskjeden støtter opp under dette. Dette gjør vi gjennom forskning, utvikling, innovasjon, undervisning, kompetansebygging og implementering. Viktige verktøy i dette arbeidet er et tett samarbeide med offentlige helsetjenester og institusjoner for høyere utdanning. SNLA har i dag etablerte samarbeidsavtaler med alle de fire største norske universitetene hvor vi bla.a. finansierer akademiske stillinger. SNLA har siden organisasjonen ble etablert for over 40 år siden vært opptatt av og involvert i å bygge kompetanse i akuttmedisin blant norske helsearbeidere i prehospitale tjenester. I den senere tid har vi gjort dette gjennom å bidra til å bygge opp en master i prehospital akuttmedisin og en bachelor i paramedisin ved Universitetet i Stavanger. I Norge utgjør luftambulanselegen den spisseste enden av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehuset. SNLA er opptatt av at denne ressursen skal være best mulig faglig rustet for de utfordringene de møter og ha en grundig kunnskap om og kjennskap til det norske helsevesen og norsk folkehelse. Med dette som bakgrunn gir vi følgende innspill:

1. Utdanning av leger i Norge og i utlandet

SNLA mener fordeler og ulemper ved dagens fordeling av medisinstudenter i Norge og utland er godt belyst i rapporten, men vi vil spesielt legge vekt på at leger utdannet i utlandet ikke får inngående kjennskap til det norske helsevesenets oppbygning utenfor sykehuset gjennom utdanningen. Norge har spesielle utfordringer i organisering og dimensjonering av helsetjenester, og fordeling av ressursene. En spredt og desentralisert bosetning med til tider utfordrende infrastruktur og langer avstander mellom befolkning og akutthelsetjenester skaper utfordringer. Spesielt er dette tydelig ved akuttmedisinske tilstander som krever spesialkompetanse. Helsepersonell som jobber utenfor sykehus er helt avhengige av å kjenne til disse utfordringene, og profiterer sterkt på at denne kunnskapen er tilført gjennom egen grunnutdanning og praksis. Medisinsk kunnskap per se er i stor grad generisk, men en forståelse for hvordan de enkelte elementene i helsevesenet henger sammen er forskjellig fra land til land.

2. Studieplasser og gradsrettigheter

SNLA mener det er nødvendig å øke andelen medisinstudenter som utdannes i Norge. Leger utdannet innenfor det norske helsesystemet vil ha større forutsetninger for å møte de utfordringene som er spesielle for Norge utenfor sykehuset. Dette gjelder ikke bare leger som skal ha sitt virke i luftambulansetjenesten, men fremfor alt også leger med virke i primærhelsetjenesten. Forskriftskravene i Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) legger sterke føringer på læringsmål for medisinutdanningen og er preget av nasjonale behov. Utdanning i utlandet vil i lang mindre grad oppfylle målene i RETHOS. SNLA støtter derfor utvalgets anbefaling om å øke andelen medisinstudenter utdannet i Norge til 80%. Samtidig erkjenner SNLA at Norge er avhengige av impulser fra utlandet. Det norske fagmiljøet er i internasjonal målestokk lite og kan ikke utvikle seg alene. I et samfunn som i økende grad er preget av internasjonalisering og god infrastruktur for kommunikasjon og utveksling av ideer er vi imidlertid ikke svært bekymret for at en økende studiemasse i Norge vil ha negativ effekt på dette.

SNLA mener en økning i antall medisinstudenter i Norge ikke vil være bærekraftig ved kun å begrense studentmassen til dagens fire universiteter som tilbyr medisinutdanning. Her mener vi at utvalget er for lite fremtidsrettet. Vi har forståelse for problematiseringen rundt kvalitet på basalfagundervisningen og tilgang på ressurser til å undervise, samtidig som vi mener denne bekymringen tar for mye utgangspunkt i dagens undervisningsformer og ikke godt nok tar inn over seg mulighetene som ligger i fjernundervisning, fellesundervisning mellom institusjonene via digitale kommunikasjonsløsninger, e-læring og bruk av digitale verktøy som augumented reality (AR). Erfaringene har vist at man i Norge ikke har vært i stand til å godt nok forutsi behovet for studieplasser i medisin og i stor grad har basert seg på alt for nøkterne prediksjonsmodeller for fremtidige behov. Dette mener vi er noe av grunnen til at man i dag har for lavt studentantall i Norge. Vi tror at selv utvalgets estimerte behov for fremtiden er for nøkternt. SNLA mener derfor det er helt riktig å åpne for at flere universiteter enn dagens fire tildeles gradsrettigheter i medisin. Vi mener også at dette bør tilbys som hel grad fremfor fellesgrad. Dette gir universitetene mulighet til å bygge opp et helhetlig studieforløp og et solid og robust fakultet.
Universitetet i Stavanger (UiS) har gjennom sin satsning vist at det er mulig å bygge opp en medisinutdanning utenfor de fire gjeldende medisinske fakultetene. Fremtidig samlokalisering med Stavanger Universitetssjukehus (SUS) legger forholdene godt til rette for god integrering mellom klinikk og akademi, samtidig som det tette samarbeidet med primærhelsetjenesten som allerede eksisterer både på UiS og SUS legger til rette for en utdanning som vil ha sterkt fokus på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Spesielt det siste mener SNLA vil ha stor betydning for samhandling mellom de prehospitale tjenestene, primærhelsetjenesten og sykehusene i fremtiden.

I et konkurranse-perspektiv tror SNLA videre Norge kan ha nytte av å etablere medisin utdanning ved minst ett universitet til. Lange tradisjoner på et studiested kan virke hemmende på utvikling, tilførsel av nye ideer og tankesett fra nye studiesteder kan virke stimulerende på utviklingen generelt. Dette vil på kort og lang sikt bidra til å styrke konkurransen og øke kvaliteten på medisinsk utdanning i Norge.

4. Modell med opptak av norske studenter fra utlandet

SNLA mener at det i en overgangsperiode bør være mulig å etablere en modell for opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av utdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene ved UiS. En slik model vil ivareta noe av utvalgets bekymringer rundt kvalitet, ressurser og kompetanse i basalfagundervisningen ved at UiS får god tid til å bygge dette opp, samtidig som universitetet kommer i gang med å bygge et fagmiljø, samle erfaringer og utdanne leger. De fleste universitetene som i dag tilbyr medisinutdanning i Norge har gått denne veien med stor suksess, det er lite trolig at det vil være mindre suksess ved UiS.

SNLA har tro på at dette vil gi leger med god kjennskap til norsk helsevesen, jfr. våre innspill under pkt. 1 og 2. I så måte er den kliniske delen av studiet den viktigste, basalfagene er i stor grad generiske uavhengig av geografi og kontekst.

SNLA understreker imidlertid at dette bør være en overgangsordning og at UiS må utfordres på å lage en plan for varighet og overgang til et fullverdig 6-årig studie.