Forsiden

Høringssvar fra Rogaland fylkeskommune

Dato: 29.01.2020

Rogaland fylkeskommune avgir følgende høringsuttalelse til Grimstadutvalgets rapport:

1 Ansvar for å utdanne leger

Rogaland fylkeskommune støtter Universitetet i Stavangers arbeid for å etablere et fullverdig medisinstudium med rettighet til å tildele doktorgrader, slik også tre av medlemmene i Grimstadutvalget mener man må kunne gi adgang til.

Norge kan ikke være bekjent av å utdanne en så liten del av de legene vi har behov for både nå og i årene som kommer. Vi har både et moralsk og et faglig ansvar for å ta et stort løft på dette området.

Rogaland fylkeskommune mener at det er viktig at Norge legger til rette for å selv utdanne minst 80% av legene som landet trenger.

Utvalget har innhentet utregninger som viser at medisinutdanning faller vesentlig rimeligere i utlandet. Men dette kan lett bli dyrekjøpte innsparinger, ved at legene fra utlandet trenger lang og kostbar tilpasning til norske forhold.

Det moralske ansvaret ligger i at Norge nå lener seg til andre lands utdanningskapasitet, og sannsynligvis ved en del anledninger «tar» leger som burde ha jobbet i hjemlandet.

Det faglige ansvaret ligger i at legene gjennom sin utdanning må tilpasses den norske virkeligheten. Vårt helsesystem legger stor vekt på primærhelsetjenesten, med tverrfaglig samhandling og en desentralisert struktur. Kunnskap om norsk helsetjeneste integrert gjennom 6 års studie i Norge kan ikke undervurderes.

Argumentasjonen for et eget medisinstudium i Stavanger forsterkes av at det er et akutt behov for å øke utdanningskapasiteten drastisk. Dette vil modellen fra UiS ivareta. Også på lang sikt vil fem læresteder med profesjonsstudium ha bedre forutsetninger enn fire, for å bygge opp god kapasitet, særlig når en slik oppbygging forutsetter nærhet mellom universitet, spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste.

Kommuner og primærhelsetjenesten står foran store omstillinger framover i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre praksisbasert opplæring både av leger og annet helsepersonell. Veiledning blir mer og mer profesjonalisert og formalisert. Det betyr også at det er behov for tettere samarbeid mellom spesialitets- og primærhelsetjenesten under utdanningen, bl.a. kommuner, legekontor, omsorgstjenester, sykehus og universitet - ved felles kulturbygging rundt kunnskapsformidlinga. I et slikt perspektiv vil geografisk nærhet forenkle og styrke samarbeidet vesentlig, og det grepet som er tatt ved plassering av nye SUS bygger opp under dette.

Opptrappingen av studieplasser krever samtidig at helseforetak og kommuner må bli tilført ressurser som gjør at en er i stand til å håndtere økningen i praksisplasser og sikre en god utdanning.

Rogaland fylkeskommune er opptatt av at kapasiteten også må økes gjennom en desentralisert medisinerutdanning. Dette vil styrke muligheten både for nye og eksisterende utdanningsinstitusjoner til å tilby et mer tverrfaglig utdanningstilbud innen helsefag, for Rogaland sin del i Haugesund og i Stavanger. Fylkeskommunen forutsetter at samhandlingen om praksisplasser innen Helse Vest mellom Helse Fonna og Helse Stavanger styrkes.

2 Samhandling i helsetjenesten

Den norske modellen kjennetegnes av tett samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Dette har vært lagt til grunn i det meste av reformarbeid i norsk helsetjeneste de siste tiårene. Det foreslåtte studieopplegget fra UiS legger vekt på nettopp dette.

I Rogaland har det vært satset på et godt samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten i en langt sterkere grad enn i resten av landet. Rogaland har lang erfaring med allmennleger som praksiskonsulenter ansatt i sykehuset. Dette er en av bærebjelkene i dette samarbeidet, og som utvilsomt vil ha betydning for en vellykket utvidelse av innhold og omfang i undervisningen av medisinstudenter i Rogaland. I Rogaland var man også de første til å satse på tidlig intervensjon i psykiatrien (TIPS) og tilsvarende tidlig med å etablere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten innenfor akuttmedisin. Ved å organisere studiet i et fakultet for helseutdanning, bidrar man dessuten til tverrfaglig samarbeid og synergi på en helt annen måte enn ved andre læresteder.

3 Teknologi

Det sterke teknologiske miljøet i Stavanger vil kunne tilføre medisinstudiet nye impulser og synergieffekter som vil være positive, ikke bare her, men for helsetjenesten i hele landet. Dette er noe man allerede har årelang tradisjon for i Stavanger. Vi nevner Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER) samt forskning og utdanning innenfor samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

4 Lokal styring

Rogaland fylkeskommune mener at forutsetningene for en økt medisinutdanning i Stavanger uansett er gode.

En lokal styring av studiet mener vi vil gi det største potensialet for framtida, og den vil ta vare på den entusiasmen en ser i de mange sterke fagmiljøene i Rogaland. Men ikke minst vil den medføre at tilgjengelige ressurser her vil bli effektivt nyttiggjort i et nasjonalt perspektiv.

Vedtatt enstemmig i fylkesutvalget 28. januar 2020.