Forsiden

Høringssvar fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Klinisk utdanningsavdeling

Dato: 17.01.2020

Grimstadutvalget: Studieplasser i medisin i Norge- behov, modeller og muligheter.

Innspill til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet fra Klinisk utdanningsavdeling, Kvalitets- og utviklingssenteret, Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN)

1a) Hvilke fordeler er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Til å være et lite land som Norge er, så har vi i dag et stort etnisk og kulturelt mangfold. Om en ser på dette mangfoldet i et arbeidslivsperspektiv, så er det viktig at mangfoldet også gjenspeiles her. Gjennom at en andel av landets leger er utdannet i utlandet, så vil de naturlig bringe med seg mangfoldet – blant annet gjennom en annen faglig input, en annen forståelse for internasjonalisering, gjennom kulturforståelse, og det vil kunne være andre fordeler som for eksempel språk.

1b) Hvilke ulemper er det ved at om lag 50 prosent av medisinstudentene utdannes i utlandet?

Mangfold kan være krevende å praktisere – det krever innsats for å passe mangfoldet inn i eksisterende systemer. Ulempen med å ha en større andel medisinstudenter utdannet i utlandet vil for eksempel være at de har mindre kjennskap til og kunnskap om det norske helsesystemet og den norske velferdsstaten. Dette kan i ytterste konsekvens ha betydning for pasientsikkerheten. I tillegg er praksis i mye større grad integrert i studiene i Norge enn det er på mange av studiestedene i utlandet. Ved UiT Norges arktiske universitet er også tverrprofesjonalitet en viktig del av utdanningen til de fleste helseprofesjoner, og dette er en svært nyttig ferdighet å ha med i arbeidslivet etter endt utdanning.

1c) Hvordan blir din organisasjon berørt hvis en større andel blir utdannet i Norge?

Som en naturlig konsekvens av at vi er et universitetssykehus, så vil UNN få en større andel medisinstudenter som skal gjennomføre sykehuspraksis og praktisk klinisk undervisning i sykehuset.

1d) Dersom din organisasjon har erfaring med nyutdannede leger fra utdanningsinstitusjoner både i utlandet og Norge, er det noen forskjeller i kompetanse mellom disse? 1e) Hvis ja, hva består forskjellen i?

Innspill fra noen LIS 1 koordinatorer/ LIS 1 tillitsvalgte:

· Ja, det er forskjell, særlig i starten av tjenesten. Det er tydelig at de som har studert i utlandet bruker lengre tid på å sette seg inn i de praktiske tingene og bruker lengre tid per pasient, men erfaringen tilsier at forskjellen mellom de som er utdannet i Norge og utlandet utjevnes et stykke ut i tjenesten. De som har språkproblemer som tilleggsfaktor bruker naturligvis enda lengre tid i starten.

· Norske studenter: opplært i kultur for å lære opp hverandre, gi hverandre tilbakemelding og motta tilbakemelding. Både som student og som kollega har jeg erfart at norske studenter er bedre veiledere.

Bedre opplæring i kommunikasjon og undersøkelsesteknikk/praktiske ferdigheter ved å ha studert i Norge.

Utenlandsstudenter: mer variert kunnskapsnivå. Mange har hospitert og jobbet mye i helsevesenet i Norge under studiene, og har slik en god forståelse for systemet.

1f) Grimstadutvalget fremholder at en studiemodell der teoretisk kunnskap og klinisk undervisning/praksis er integrert gjennom hele studieløpet er i tråd med internasjonale anbefalinger om medisin- og helseutdanning. Hvor viktig vurderes dette å være for utdanningen av gode leger?

UNN anser det som veldig viktig med integrering av teori og praktisk klinisk undervisning gjennom hele studieløpet. Legeyrket er i stor grad et praktisk yrke, og for å kunne erfare og utvikle seg i rollen er det nødvendig med praktisk og pasientnær undervisning helt fra starten av studiet.

Det er gjerne gjennom praksis at enkelte studenter faller igjennom og må veiledes ut av studiet. Utsettes praksis til slutten av studiet vil man ikke få fulgt opp utfordringer hos studentene i tide.

2a) Hva er synspunktene på en økning av studieplasser nasjonalt tilsvarende 80 prosent av nasjonalt behov?

Det ansees å ville være en kostbar og logistikkrevende operasjon å øke antallet studieplasser tilsvarende 80% av det nasjonale behovet. Det vil bli større krav til administrering og koordinering, både på utdanningssiden og for praksisfeltet, og det må utvikles alternative praksisformer, praksisarenaer og lokaler i sykehuset for å kunne ta imot den økte mengden studenter. UNN er et sykehus med et begrenset antall spesialister, og arbeidet med den økte mengden studenter vil tilfalle et relativt lite antall mennesker. Disse gjør allerede en stor jobb med å utdanne de vi utdanner i dag.

2b) Bør det åpnes for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen? Bør dette i tilfelle skje gjennom en hel grad eller en felles grad?

Det bør ikke åpnes for at flere enn dagens fire universiteter kan tilby utdanningen. Det bør heller satses mer på å utvikle flere studiecampus slik at gradsgivende institusjon har flere praksisarenaer å benytte.

3a) Grimstadutvalget har samlet inn innspill fra de medisinske lærestedene om mulig kapasitetsøkning i utdanningene. Vi ber de berørte UH-institusjonene, helseforetakene og kommunene gi en vurdering av økt ressursbehov og anslag på kostnader, utover studieplassfinansiering, ved å utvide kapasiteten i medisinutdanningen, blant annet når det gjelder behov for økt kapasitet til undervisning og forskning, studentveiledning, praksis og integrerte universitetsarealer i sykehus og eventuelle andre kostnader. Vi ber om en vurdering av dette behovet både med en økning i antall studieplasser som i forslaget fra Grimstadutvalget og med nedskalering til halvparten og en tredjedel av forslaget til økning i antall studieplasser.

Å kostnadsberegne hva det vil koste å utvide kapasiteten i medisinutdanningen er en krevende operasjon. Det som er kjent i dag er at den er svært ressurskrevende for både utdanningsinstitusjon og helseforetakene å ha disse studentene. Det går på både undervisning i utdanningsinstitusjonen, undervisningstid i sykehuset (praktisk klinisk undervisning), på administrasjon, areal, utstyrskostnader på alt fra undersøkelsesutstyr til sykehusuniformer mm.

Dette ansees som en så stor oppgave at den bør løses på nasjonalt nivå.

Under illustreres ressursbruken ved praktisk klinisk undervisning ved UNN for legestudenter på 2., 3., 4. studieår. Dette er undervisning som gjøres av UNN-ansatte i UNN-arbeidstid, på sykehuset. Undervisningen utføres av LIS 2,3 og overleger. Det er stort omfang av undervisning, og bare det å skulle ha undervisningsareal og logistikken rundt det er en stor jobb for sykehuset å løse (selv om det finnes noen universitetseide rom i sykehuset).

Om antallet studenter ved universitetet skal økes i så stor grad, så vil det ha stor påvirkning på tallene under.

Fag 2.året på legestudiet ved UiT

Antall timer praktisk klinisk undervisning (PKU) per student

Antall PKU-grupper

Antall timer PKU-undervisning totalt undervist av leger ved UNN

Bevegelse

6

10

60

Sanser og nervesystem

10

16

160

Mentale funksjoner

24

14

336

Totalt

40

40

556

Tabell: Praktisk klinisk undervisning for andreårsstudenter ved legestudiet i løpet av 2019

Fag 3.året på legestudiet ved UiT

Antall PKU-timer per student

Antall PKU-grupper

Antall timer PKU-undervisning totalt undervist av leger ved UNN

Respirasjon

4

16

64

Sirkulasjon

10

20

200

Nyrefunksjon

8

14

112

Blod, immunforsvar og infeksjoner

10

20

200

Endokrine funksjoner

8

9

72

Fordøyelse, metabolisme og ernæring

2

3

4,5

4,5

4,5

9

15

10

24

22

18

30

45

90

99

Totalt

58,8

159

930

Tabell: Praktisk klinisk undervisning for 3.årsstudenter ved legestudiet i løpet av 2019

Fag 4.året på legestudiet ved UiT

Antall PKU-timer per student

Antall PKU-grupper

Antall timer PKU-undervisning totalt undervist av leger ved UNN

Womens health, norske stud.

6

72

432

Womens health, internasjonale

1

6

8

33

8

198

Childrens health, alle

2,5

2

1

60

24

60

150

48

60

Childrens health, internasjonale

1

3

10

42

10

126

Sanser og nervesystem

19

16

304

Hud

6

12

72

Mentale funksjoner

18

15

270

Akuttmedisin

3

3

17

9

51

27

Totalt

71,5

378

1756

Tabell: Praktisk klinisk undervisning for fjerdeårsstudenter ved legestudiet i løpet av 2019

3b) Hvis antallet utenlandsstudenter reduseres og etterspørselen etter hospitering, arbeidsutveksling, mv., dermed blir mindre, vil det kunne frigjøre praksisplasser for studenter fra norske utdanningsinstitusjoner?

UNN har per i dag ingen formell avtale med noen om å ta imot norske medisinstudenter fra utlandet. UiT har utvekslingsavtaler med flere utdanningsinstitusjoner i utlandet, og UNN tar imot studenter fra disse i samarbeid med UiT. For 2019 så utgjorde dette en betydelig mengde praksisuker – totalt 178 uker. Det vil være en fordel om prioriteringen her kunne dreies til å ta imot norske medisinstudenter som studerer i utlandet, da dette vil kunne gi positive effekter med tanke på kjennskap til det norske helsesystemet hos studentene, samt at det vil kunne gi ringvirkninger med tanke på rekruttering.

4a) Bør det etableres en modell med opptak av norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet for fullføring av de siste tre årene i Stavanger? Hvorfor (ikke)?

Nei. Det vil være utfordrende å tilpasse studieplaner for medisinstudenter fra mange ulike utenlandske utdanningsinstitusjoner, slik at alle skal havne på likt etter tre supplerende år ved en norsk utdanningsinstitusjon. Et slikt tilbud vil også være veldig krevende å tilby og gjennomføre for en ny utdanningsinstitusjon. Om det tas sikte på å etablere et slikt tilbud, så bør det heller legges til en etablert gradsgivende institusjon som allerede har lang erfaring med å utdanne leger.

4b) Vil en slik 3+3 modell gi den ønskede legekompetansen, i tråd med behovene i norsk helsetjeneste, og i samsvar med moderne legeutdanning?

Nei, den gjennomgående praksis og spirallæring som er etablert i utdanningen allerede vil være vanskelig å få til i en slik modell.

4c) Hva er synspunktene på eventuell varighet for en slik ordning?

Se kommentarer på punkt 4a og 4b.

5. Innspill til noen av utvalgets 19 anbefalinger

B) Det ansees som positivt at vi selv utdanner majoriteten av våre egne leger, men at også leger med utdanning fra utlandet er viktige ressurser inn i vårt helsevesen.

E) Det er bra at utvalget har fokus på at det er 6-årige integrerte studieløp som er den foretrukne metoden. Dette er en viktig forutsetning for spirallæring for studentene.

G) UNN og UiT har gode erfaringer med etablering av desentraliserte campuser utenfor gradsgivende institusjon (Bodømodellen og Finnmarksmodellen)

M) Studiestøtten bør reduseres med noe forsinkelse i forhold til hastigheten på etableringen av nye studieplasser i Norge slik at en unngår å havne i en situasjon der det blir vanskelig for studenter som har planlagt studier i utlandet. Det er også et poeng at vi unngår å bli «mellombar» på nyutdannede kandidater i påvente av de nyetablerte plassene i Norge.

P) Overordnede føringer for mottak av norske studenter som studerer i utlandet bør vurderes. Per nå er det ikke norske studenter fra utenlandske utdanningsinstitusjoner som får praksis ved UNN via vår samarbeidsavtale med UiT. Dette ville fra UNN sin side vært ønskelig, og en fordel for både studentene og helseforetakene.

S) Universitetssykehusene og de desentraliserte campusene må få en bedre finansieringsordning på plass. Dette er for å sikre at de får dekket de faktiske kostnadene ved å ha medisinstudenter i foretaket. (Viser til finansieringsmodellen utviklet av Helse Nord (2017), der det å ha medisinstudenter i foretaket er vektet til tilnærmet lik kroner null).

Klinisk utdanningsavdeling v/ rådgiver Tina Bruvoll.

Kvalitets- og utviklingssenteret, Universitetssykehuset Nord-Norge