Forsiden

Høringssvar fra Greater Stavanger

Dato: 14.02.2020

Svartype: Med merknad

Høringssvar fra Greater Stavanger

Utredning fra Grimstadutvalget: Studieplasser i medisin i Norge

Bakgrunn

Greater Stavanger arbeider, på vegne av 16 kommuner i Stavanger-regionen og Rogaland fylkeskommune, for å skape flere arbeidsplasser og et bredere næringsgrunnlag i Stavanger-regionen. Arbeidet er forankret i regionens strategiske næringsplan, slik at det leveres på regionens faktiske behov og muligheter. Formålet er å legge forholdene best mulig til rette for langsiktig konkurransekraft og verdiskaping.


Sammendrag

Samfunnsøkonomisk analyse har på oppdrag fra Greater Stavanger utarbeidet en analyse av de regionale økonomiske ringvirkninger som kan utløses av å etablere en medisinutdanning ved Universitet i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus. Sentralt i analysen er å avdekke både direkte og indirekte og katalytiske ringvirkninger som følger av aktiviteten ved medisinutdanningen for nasjonen generelt og Stavanger-regionen spesielt. Rapporten ligger til grunn for vårt høringssvar.

Et nytt medisinstudium i Stavanger-regionen og med gradsrett til Universitetet i Stavanger vil kunne utløse et uforløst potensial for innovasjon og verdiskapning, og dermed dempe de negative effektene av sterkt redusert sysselsetting og verdiskapning innen petroleumsnæringen de neste 20 år. Dette mener vi vil gi størst samfunnsøkonomisk effekt av de midlene som anvendes til å utvide kapasiteten innen medisinutdanning i Norge.

Svar på de konkrete spørsmålene i KDs høringsnotat

5. Andre innspill til høringen

Ifølge en framskriving fra Finansdepartementet kan petroleumsrelatert sysselsetting halveres i løpet av de neste 20 årene. Vi vet at omlag 40% av disse arbeidsplassene er i Rogaland. Tap av arbeidsplasser i en slik størrelsesorden vil ramme Stavanger-regionen hardt.

Dette innebærer at det er et stort behov for en næringsmessig omstilling som både er viktig for regionen, for landsdelen og for landet som helhet.

I ringvirkningsanalysen fra Samfunnsøkonomisk Analyse, beregnes det at en medisinerutdanning i Stavanger vil kunne gi rundt 300 nye arbeidsplasser i regionen. Dette er arbeidsplasser knyttet direkte til studiet, indirekte som følge av kjøp av varer og tjenester forbundet med disse og ikke minst som springbrett for den fremvoksende helsenæringen i regionen.

Rapporten regner det som sikkert at en medisinerutdanning vil gi katalytiske effekter i helsenæringen, men omfanget er usikkert. Anslaget i rapporten er et konservativt estimat. Det betyr at ringvirkningene kan bli mye større enn det som er anslått, spesielt sett i et langsiktig perspektiv.

Det er et uforløst potensial i Stavanger-regionen. Vi er kjent for vår unike evne til innovasjon og nyskaping og vi besitter kompetanse og teknologi i verdensklasse. Når tidene hardner til og arbeidsplassene i olje- og gassnæringen blir færre vil disse drivkreftene bli forsterket av en tydelig motivasjon for å utvikle forretningsmuligheter innen andre næringer. Dette har vi allerede sett etter oljeprisfallet i 2014, hvor offshoreindustrien blant annet orienterte seg inn mot nye muligheter i havnæringen. Et nytt toppstudium innen medisin som sammenfaller med redusert aktivitet innen olje- og gassnæringen, vil dermed kunne utløse betydelig teknologioverføring, innovasjon og nyskaping - som ellers ikke ville funnet sted. Vi tror derfor at vi at potensialet er vesentlig høyere enn det de konservative estimatene tilsier. Her er det et uforløst potensial - for Stavanger-regionen og for Norge.

I stortingsmeldingen om helsenæringen fra 2018 peker regjeringen på at en stadig aldrende befolkning og flere personer med sammensatte sykdommer utfordrer den norske helse- og omsorgstjenesten. Samtidig er det slik at dette, sammen med den teknologiske utviklingen og behovet for omstilling av norsk økonomi, gir nye muligheter for næringslivet. Et eksempel på at næringslivet i Stavanger-regionen griper nettopp denne muligheten er fremveksten av Norwegian Smart Care Cluster.

Universitet i Stavanger har et bredt spekter av forskningsmiljøer innenfor fagområdene helse, medisin og omsorg. Tillegg er det et betydelig teknologimiljø som også er relevant. Prosjekter som Pumps & Pipes hvor teknologi overføres mellom olje- og gass og helse viser hvordan kjent teknologi kan anvendes på helt nye områder og sektorer og dermed skape muligheter for innovasjon og nyskaping. Medisinsk og helsefaglig forskning er allerede i dag et satsingsområde for Stavanger universitetssjukehus med høy forskningsaktivitet og mange medarbeidere med doktorgrad. Det er sannsynlig at FoU-miljøene i regionen vil øke sine sjanser for å nå opp i konkurransen om forskningsmidler både nasjonalt og internasjonalt. Slik vil betydelige beløp kunne bli tilført til det som har vist seg å være landets mest potente innovasjonsmiljø. Ingen andre steder har innovasjon resultert i større verdiskaping for landet.

Tildeling av gradsrett er også av betydning for i hvilket omfang de katalytiske effektene kan bli realisert. Ved å tildele gradsrett til Universitetet i Stavanger, vil studiet ha en tydelig forankring i Stavanger-regionen. Dette vil bidra ytterligere og være avgjørende for, å utløse det uforløste potensialet som er i denne regionen.

Nasjonaløkonomisk sett vil det være best for landet å velge Universitet i Stavanger og Stavanger universitetssjukehus. Det gir mest igjen for pengene og er med på å dempe effekten av en kraftig reduksjon i petroleumsrettet verdiskapning og sysselsetting.

Stavanger, 14.02.2020

Kristin Reitan Husebø
Administrerende direktør

Vedlegg