Høringssvar fra NTNU, Det humanistiske fakultet

Høringssvar til rapport om særfinansiering av utsatte humaniorafag

Det humanistiske fakultet ved NTNU viser til brev fra Kulturdepartementet (07.11.19) om høring av rapport om særfinansiering av utsatte humaniorafag. Vi takker for muligheten til å gi innspill, og vil samtidig takke Lie-utvalget for et grundig arbeid rundt et tema som er svært viktig for humanistiske fag.

Avgrensning

Rapporten definerer små og utsatte fag slik: «Et fag som er tenkt lagt ned ved en institusjon som tilbyr dette som siste gjenværende fag nasjonalt». Definisjonen er relativt smal og lite formålstjenlig. Premisset om at noe er «tenkt lagt ned» er uklart og egnet til å skape forvirring. Potensielt vil det kunne oppmuntre institusjoner til å formelt vurdere nedleggelse for å oppnå støtte. En konkret nedleggelsesprosess skaper uro og vil ofte være vanskelig å reversere når den først er vedtatt. En slik definisjon vil kunne favorisere institusjonen som allerede har det bredeste fagtilbudet, og dermed kan den også ha uønskede fordelingsmessige konsekvenser mellom institusjonene.

Når det gjelder punktet om kryssubsidiering er dette noe mer problematisk enn det fremstår i rapporten. Det er ikke nødvendigvis en klar aksept for kryssubsidiering av fag som oppfattes som viktig ved et humanistisk breddefakultet, men det har blitt mer og mer nødvendig på grunn av underfinansiering. En stor utfordring er at vi bruker mer ressurser på å møte kravene til mer studentaktiv læring, arbeidslivsrelevans og bruk av digitale læringsformer, men uten at finansieringskategoriene for våre fag er endret.

Situasjonsbeskrivelse

Som en av de strukturelle utfordringene for en særfinansieringsordning peker rapporten på en «generell konservativisme i sektoren og er usikre på om de store endringene i samfunnet gjenspeiles tilstrekkelig i utviklingen av fagporteføljen» (s. 6). Dette mener vi er en lite konstruktiv tilnærming. Mange av våre fagmiljø, også de som kan oppfattes som utsatte, er i kontinuerlig utvikling. Innen fremmedspråkene er det blant annet nylig lagt opp til fagkombinasjoner som gir unik kompetanse innen språk og økonomi, noe som svarer på næringslivets behov. Det er også tatt i bruk nye digitale læringsverktøy. Et annet godt eksempel er klassiske fag, der det utstrakte samarbeidet med King’s College og Göteborgs universitet, samarbeidsprosjektet Kanon med Gyldendal norsk forlag og festivalen SPOR alle involverer studenter på masternivå. Det er viktig at vi som institusjon fortsetter å jobbe utviklingsorientert, men det må heller ikke gå på bekostning av fagenes egenart.

Regionale behov

Vi mener at et fag kan være utsatt selv om det er mer enn ett gjenværende tilbud i landet, også selv om det ikke er tenkt lagt ned. Det er svært viktig å ta høyde for regionene og ikke bare det nasjonale nivået. Utvalget har som del av sitt mandat sett på den danske småfagsordningen. Vi støtter rapporten i at den vanskelig lar seg kopiere, men det kan like fullt være mulig å hente inspirasjon fra selve ordningen, og en kan også se til andre land. Norge er geografisk større enn Danmark, og det er derfor spesielt viktig å se på hva som kreves og behøves i de ulike regionene. Av forskjellige årsaker er det ikke nødvendigvis nok med ett gjenværende fagmiljø, og det er ingen automatikk i at et slikt tilbud vil bli styrket dersom det legges ned et annet sted i landet. Det vil snarere bli mer sårbart, og med økte krav til ekstern sensur både på bachelor- og masternivå vil det også by på problemer med gjennomføringen rent praktisk dersom det ikke er fagtilbud på flere institusjoner.

Gradsnivå

Vi støtter utvalget i at de største utfordringene ligger på masternivå. Samtidig har vi også fag der det kun gis undervisning på bachelornivå, eksempelvis bachelorgraden i norsk tegnspråk ved NTNU. Faget oppleves som utsatt av fagmiljøet selv, regionalt og nasjonalt, men faller ikke inn under definisjonen. Det finnes i dag ingen mastergrad i norsk tegnspråk. Selv om rapporten kun tar for seg eksisterende studietilbud, kan en også tenke seg at særlig relevante fag burde kunne omfattes av en særfinansieringsordning, med det formål å realisere et tilbud på masternivå som per dags dato ikke eksisterer.

Samarbeid mellom institusjoner

Vi ville gjerne sett at rapporten tok opp nasjonale samarbeid mellom institusjonene som en mulighet innenfor rammene av en særfinansieringsordning. Det humanistiske fakultet ved NTNU har erfaring fra samarbeid med alle de større institusjonene: innen spansk samarbeider vi med UiT Norges arktiske universitet, innen fransk og tysk med UiB, og innen Music, Communication and Technology (internasjonalt masterprogram) med UiO.

De nevnte erfaringene har vist oss at samarbeid på tvers er mulig, men slike samarbeid kommer ikke gratis. Det er krevende administrativt, og teknologien må fungere godt. For at slike samarbeid skal være mer attraktive å initiere og satse på for fag som har for få studenter på hvert studiested, mener vi at insentiver i form av oppstartsmidler fra myndighetene, eller eventuelt spleiselag mellom myndigheter og institusjoner, kunne bidratt til mer samarbeid før et fag kommer dit at det er truet av nedlegging. Vi deltar gjerne i diskusjoner med Kunskapsdepartementet om dette sammen med de andre institusjonene.

Til slutt vil vi formidle at vi slutter oss til UHR-Humanioras høringsuttalelse, og vi understreker at dekanene burde fått tilsendt avsnittene i rapporten der vi er omtalt for gjennomsyn. Vi viser også til de vedlagte høringsinnspillene fra Institutt for historiske studier og Institutt for språk og litteratur.

Med vennlig hilsen

Anne Kristine Børresen

Dekan

Det humanistiske fakultet, NTNU

Vedlegg 1: Høringsinnspill fra Institutt for historiske studier, NTNU

Vedlegg 2: Høringsinnspill fra Institutt for språk og litteratur, NTNU