Høringssvar fra Norsk Hydrogenforum

Dato: 28.02.2022

Innspill til hydrogen- og avkarboniseringspakken for gassmarkedet

Norsk Hydrogenforum (NHF) viser til høring av europaparlaments- og rådsdirektiv om felles regler for det indre gassmarkedet nr. 803/2021 og europaparlaments- og rådsforordning om betingelser for adgang til gasstransmisjonsnett nr. 804/2021.

NHF er en nasjonal bransjeforening for hydrogen og ammoniakk som representerer store og viktige deler av industrien, transportsektoren, kraftsystemet og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge.

NHF støtter i all hovedsak forslagene fra Kommisjonen. Det er imidlertid noen forslag som kan være uheldige, og som vi er mer usikre på om bør vedtas i sin nåværende form og som vi ønsker å kommentere på.

Positivt at det etableres et indre marked for hydrogen

Det er veldig positivt at EU-kommisjonen nå ønsker å sikre at hydrogenstrategien fra juli 2020 kan realiseres. For å lykkes med hydrogensatsingen i Europa, er det viktig at barrierer kartlegges og at arbeidet følges opp ved å etablere et velfungerende regulatoriske rammeverk. Det er av stor betydning at Kommisjonen etablerer regler som skal sikre et åpent og dynamisk marked for hydrogen, slik at hydrogen blir en handelsvare på lik linje som naturgass og strøm.

Fragmentert regelverk for hydrogen

De ulike forslagene som har kommet fra Kommisjonen under «Fit for 55» legger opp til at hydrogen blir fragmentert regulert. Det er trolig ikke realistisk å argumentere for at regelverket for hydrogen skal samles i en egen lovgivning. NHF mener det er viktig at norske myndigheter peker på nødvendigheten av at de ulike regelsettene ses i sammenheng. Et relevant moment, er at grønt hydrogen på mange måter er nærmere tilknyttet regelverket for kraftsystemet, mens blått hydrogen i større grad vil være tilknyttet gassmarkedsregelverket.

Utstrakt bruk av henvisninger til annet regelverk gjør regelverket uoversiktlig

I forslaget benyttes det flere henvisninger til andre regelsett, som for eksempel fornybardirektivet. Det er ønskelig å påpeke at de henviser både til det gjeldende fornybardirektivet (RED II) og forslaget til revidert RED II. Dette gjør det mer krevende å vurdere hvilke konsekvenser forslagene faktisk vil få. Det er ikke uvanlig å benytte seg av henvisningsmetode for å unngå dobbeltregulering, men den utstrakte bruken av henvisning i dette forslaget fører til at regelverket blir uoversiktlig. Dersom regelverket inneholder for mange kryssreferanser vil regelverket i seg selv kunne bli en barriere, noe vi mener er svært uheldig. Det bør derfor tas til orde for en systematisk gjennomgang, slik at det blir mer oversiktlig hvilke regelsett som faktisk gjelder i de ulike tilfellene.

Uheldig med henvisning til delegerte rettsakter som ikke er lagt frem

I forslaget henvises det til delegerte rettsakter, som for eksempel «Delegated act» til RED II, som er ventet om kort tid. Det at det henvises til regelverk som ikke er offisielt lagt frem, der vi kun har tilgang til lekkede versjoner, gjør det vanskeligere for næringslivet å kommentere på dette forslaget.

Etter hva NHF forstår, må ikke delegerte rettsregler sendes på offisiell høring. Det betyr at Kommisjonen gis større fullmakt til å vedta de detaljerte rettsreglene. NHF er bekymret for at mulige utfordringer først vil bli avdekket når de detaljerte reglene er på plass. Det bør derfor stilles spørsmål til om dette er en velegnet vei å gå med tanke på regelverksutformingen i EU.

Definisjoner av fornybart hydrogen og addisjonalitet

For å få en juridisk klarhet i hva som faktisk gjelder, er det svært viktig at det etableres tydelige definisjoner som kan brukes konsekvent på tvers av EU lovgivningen i ulike sektorer. Dette vil øke den regulatoriske forutsigbarheten og setter retningen for utviklingen av sammenhengende og gode politiske rammer. Dette er spesielt viktig for hydrogen som omtales og reguleres flere steder.

Sammen med RED II er hydrogen- og avkarboniseringspakken for gassmarkedet ment å gi rammeverket for klassifisering og sertifisering av hydrogen basert på de ulike produksjonsmåtene. Kommisjonen foreslår en definisjon for lavkarbon-hydrogen som gjør denne sidestilt med fornybart hydrogen. Det foreløpige forslaget er at begge skal bidra med 70 % reduksjon i utslippene sammenlignet med fossile alternativer.

I tillegg til dette kravet, vil fornybart hydrogen trolig også måtte forholde seg til addisjonalitetskravet i fornybardirektivet. Addisjonalitetskravet forutsetter at hydrogenet må produseres ved bruk av kraft fra anlegg ikke eldre enn 2 år, noe som kan gjøre at hydrogen produsert fra den fornybare kraften i Norge ikke kategoriseres som fornybar.

NVE har gitt uttrykk for at addisjoanlitet ikke vil medføre en utfordning for Norge, grunnet vår fornybarandel som i henhold til fornybardirektivet anses å være over 100 %. Fornybardirektivet er imidlertid under revisjon, og flere avgjørende momenter må på plass før direktivet er klart. EU-parlamentets ITRE-komite har nylig foreslått å fjerne den aktuelle artikkelen som kan gi Norge et unntak fra addisjonalitetskravet. NHF oppfordrer derfor norske myndigheter til å sikre en snarlig avklaring og helst en skriftlig bekreftelse på at tolkningen fra norske myndigheter står seg, og at dette kommuniseres til de norske aktørene. Dette vil være avgjørende for Norges attraktivitet som lokasjon for fornybar hydrogenproduksjon, og det betydelige antall initiativer og prosjekter som er igangsatt.

Når det gjelder addisjonalitet, er det viktig å være oppmerksom på at selv om Norge vil være unntatt fra et eventuelt krav, så knytter det seg usikkerhet til hvordan kundene i det europeiske markedet vil vurdere norskprodusert hydrogen.

I tillegg til å definere lav-karbon og fornybar hydrogen, vil det være gunstig med en definisjon på hva ikke-fornybar hydrogen er. Dette vil være et viktig tiltak for å bekjempe grønnvasking.

Utbygging av infrastruktur for hydrogen i Norge

Utbygging av infrastruktur for hydrogen vil være avgjørende for den grønne omstillingen. Når store mengder energi skal transporteres mellom produksjon og sluttbrukere, er det viktig at dette kan gjøres på en sikker og kostnadseffektiv måte. Norge har et svært beskjedent eksisterende landbasert gassnett på Jæren og i Ryfylke. Rundt produksjonsanleggene for hydrogen kan det bli behov for å bygge ut en viss grad av rørsystemer og i OEDs videre håndtering av saken, er det viktig at det tas høyde for dette.

Innblanding av hydrogen i naturgass

I forordningens artikkel 20 foreslåes det at alle TSOene må tillate opp til 5 volumprosent med hydrogen i naturgassen fra 1. oktober 2025. Det er veldig positivt at det legges opp til et innblandingskrav som kan bidra til økt bruk av hydrogen. Slik forslaget er utformet, vil det føre til ulik innblanding av hydrogen og dermed noe ulike gasskvaliteter. Det er forskjellige typer industrikunder som i dag anvender naturgass og hydrogen som kan ha behov for en eksakt kvalitet. Det bør derfor argumenteres for lik innblandingsprosent for hydrogen, slik at gasskvaliteten blir den samme i hele Europa. Et felles innblandingskrav for hele Europa vil også sørge for at det ikke oppstår problemer ved import og eksport av hydrogen.

Sertifisering

I direktivets artikkel 8 punkt 1 foreslås det at hydrogen skal sertifiseres i henhold til fornybardirektivet art. 29 og 30. NHF støtter i prinsippet dette forslaget, men som tidligere nevnt, er det uheldig at Kommisjonen gis mandat til å utforme detaljene rundt metoden for hvordan utslippene skal beregnes for hydrogen i «delegated act» når vi ikke kjenner til det endelige innholdet i denne. Når ikke alle bitene er på plass, er det derfor krevende å se totaleffekten av forslaget.

I artikkel 8, punkt 10 foreslås det at medlemsstatene skal kreve at operatørene legger inn informasjon om transaksjonene og bærekraftegenskapene i Uniondatabasen. NHF er av den oppfatning at det bør være internasjonalt anerkjente dokumentasjonsordninger som sikrer at rent hydrogen blir konkurransedyktig med grått hydrogen. Det arbeides med standarder for opprinnelsegarantier for hydrogen, og det er noe usikkerhet om hvordan systemet for opprinnelsegarantier står i forhold til denne databasen. Det bør søkes å etablere en enklere løsning for å sikre merverdien av denne databasen og at den administrative byrden som pålegges aktørene minimeres.

Det bør etableres en felles strukturell tilnærming til sertifisering av lavkarbon- og fornybar hydrogen. Initiativet som søker å forbedre åpenhet og sporbarhet gjennom hele verdikjeden vil være viktig for å sikre at hydrogenet som benyttes er ren. Videre er det avgjørende at Norge tar del i de internasjonalt godkjente sertifiseringsordningene, og det er derfor av stor betydning at de norske myndighetene aktivt søker å både påvirke ordningene som er under utarbeidelse, og støtter opp under dem når de er vedtatt.

Hydrogen-plattformer

I forordningen foreslås det i artikkel 40 flg. å opprette et separat europeisk nettverk for hydrogen i 2024 (ENNOH). NHF mener det er positivt at det legges opp til at nettoperatører skal samarbeide gjennom ENNOH for å fremme utviklingen av det indre marked for hydrogen. Vi er imidlertid litt usikre på hvordan forholdet blir mellom ENNOH og «The European Network of Transmission System Operators for Gas» (ENTSOG). Vi viser til vårt tidligere innspill om viktigheten av å se dette i sammenheng, og mener at det bør utvikles gode rutiner for å sikre god kobling mellom sektorene her.

Det vil være av stor betydning at Norge deltar aktivt i ENNOH, så NHF oppfordrer norske myndigheter til å melde sin deltakelse tidlig for å sikre at Norge kommer med i nettverket.

Ikrafttredelse

Slik vi oppfatter forslagene, vil regelverket ikke tre i kraft før 2031. Ut fra et sikkerhets- og markedsperspektiv mener vi at det vil være hensiktsmessig at regelverket kommer på plass og trer i kraft langt tidligere, slik at reglene ligger i forkant av utbygging av infrastrukturen.

Forslaget legger videre opp til at reguleringen skjer i to ulike faser, før og etter 2030. Forutsigbarhet er helt avgjørende for næringslivet. Så lenge det er tydelig hvilke regler som skal gjelde når, vil bransjen trolig kunne håndtere at det gjelder ett regelsett før og et etter 2030.

Viktigheten av norsk deltakelse i EU-prosessene

I forbindelse med fit for 55 pågår det et massivt regulatorisk arbeid i EU. Det er av stor betydning at Norge deltar aktivt for å ivareta norske interesser her. Dette fordi Norge på flere områder skiller seg fra andre europeiske land, herunder vår tilgang til store ressurser av fornybar energi og naturgass. Dette gjør at forslagene fra Kommisjonen ikke nødvendigvis er tilpasset norske forhold, noe som vil kunne bli utslagsgivende for hydrogensatsingen i Norge.

Det er derfor viktig at norske myndigheter deltar aktivt i de relevante prosessene (herunder spesifikt ENNOH-nettverket) og ivaretar norske interesser når EU-reguleringene utformes, slik at vi ikke får reguleringer som gir norske virksomheter ulemper i den framtidige konkurransen.

Vi håper våre innspill er nyttige med tanke på utarbeidelse av den norske posisjonen til høringen.

Med vennlig hilsen

Norsk Hydrogenforum

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen

Generalsekretær