Høringssvar fra Den Norske Aktuarforening

Dato: 29.09.2021

Finansdepartementet

Postboks 8019 Dep

0030 OSLO

Dato: 29.09.2021

Deres ref: 21/2550

Høring – IFRS 17 Forsikringskontrakter

Den Norske Aktuarforening (Aktuarforeningen) viser til Finansdepartementets høring 01.07.2021 om IFRS 17 Forsikringskontrakter. Aktuarforeningens kommentarer til høringen er gitt nedenfor.

Aktuarforeningen vurderer først og fremst aktuarielle problemstillinger knyttet til lov- og

forskriftsendringer. Det er ikke entydig hva som er aktuarielle problemstillinger, og vi vil her omtale forsikringstekniske forhold.

Den Norske Aktuarforenings hovedsynspunkter:

· I IFRS har forsikringskontrakter til nå vært regulert gjennom en midlertidig standard (IFRS 4) som har gjort det mulig å anvende nasjonale regnskapsprinsipper med enkelte mindre unntak. Ved innføring av IFRS 17 kan nasjonale regnskapsprinsipper ikke lenger benyttes i konsernregnskap utarbeidet etter IFRS. Aktuarforeningen er i hovedtrekk enig i forslaget om innføring av IFRS 17, men påpeker at forslaget vil kunne medføre ulik regnskapsrapportering for norske selskaper. Regnskapsrapporteringen vil være avhengig av om selskapet inngår i et konsern som rapporterer etter IFRS eller ikke. For skadeforsikringsforetak anbefaler vi at Finansdepartementet vurderer om det kan være mer hensiktsmessig at det inntil videre ikke åpnes opp for anvendelse av IFRS 17 i selskapsregnskapet fra små og mellomstore skadeforsikringsforetak.

· For livsforsikringsforetak støtter Aktuarforeningen forslaget til innføring av IFRS 17 for store livsforsikringsforetak.

· Siden innføringen av IFRS 17 vil føre til at tilsynet med selskapenes regnskapsavleggelse under IFRS flyttes fra Finansdepartementet til revisorene, anbefaler vi at Finansdepartementet vurderer å innføre standarder for hvordan regnskapet skal avlegges under IFRS 17, som for eksempel ISAP 4. En bred omtale av denne finnes på våre hjemmesider: Aktuarstandarder (aktfor.no)

Skadeforsikringsforetak

Innledningsvis vil Den Norske Aktuarforening påpeke noen vesentlige forskjeller mellom dagens selskapsregnskap og IFRS 17, som også vil være gjeldende for skadeforsikringsselskap som bruker premieallokeringsmetoden.

· IFRS 17 er kontantstrømbasert, også for premieallokeringsmetoden. Dette betyr at forpliktelsen for gjenværende dekning (LRC) under premieallokeringsmetoden måles basert på betalt premie (premium received, §55 i IFRS 17) istedenfor forfalt premie, som brukes til å beregne premieavsetningen i dagens selskapsregnskap. Dette betyr at LRC under IFRS 17 vil kunne være vesentlig forskjellig fra dagens premieavsetning.

· Inntektsføringen av premien for premieallokeringsmetoden skal følge mønsteret for når skadene forventes å inntreffe hvis dette mønsteret avviker vesentlig fra en rett tidslinje (§ B126 i IFRS 17). Dette betyr at inntekten gjennom året under IFRS 17 vil kunne avvike fra pro rata-inntektsføringen som ligger til grunn for dagens selskapsregnskap.

· Muligheten for å justere for eventuell amortisering av etableringsutgifter (insurance acquisition cash flows) over den forventede levetiden på kontrakten under premieallokeringsmetoden i IFRS 17 kan føre til vesentlige forskjeller i utgiftsføring av salgskostnader/etableringsutgifter sammenlignet med dagens selskapsregnskap hvor salgskostnadene ikke amortiseres, men utgiftsføres når de inntreffer.

· Justering for ikke finansiell risiko (risk adjustment) er en post som ikke finnes i dagens selskapsregnskap og vil utgjøre en forskjell i balansen.

· Tapskomponenten under IFRS 17 har likhetstrekk med avsetningen for ikke avløpt risiko i dagens selskapsregnskap, men det er noen forskjeller mellom disse.

o Tapskomponenten skal regnes inn så fort det er klart at gruppen av kontrakter er tapsgivende.

o Tapskomponenten måles på et annet nivå (porteføljer og grupper) sammenlignet med avsetningen for ikke avløpt risiko (bransjer).

o Tapskomponenten inneholder justering for ikke finansiell risiko (risk adjustment). Dette elementet inngår ikke i avsetningen for ikke avløpt risiko.

· Forpliktelser for inntrufne krav (liability for incurred claims) under IFRS 17 har likhetstrekk med erstatningsavsetningen i dagens selskapsregnskap, men forpliktelsen for inntrufne krav skal i IFRS 17 diskonteres (med mindre erstatningene forventes å bli utbetalt innen ett år).

Totalt sett vil alle disse forskjellene gjøre det vanskelig å sammenligne regnskap avlagt etter IFRS 17 med regnskap avlagt etter dagens selskapsregnskap.

Aktuarforeningen er enig i Finansdepartementets vurdering, at små og mellomstore skadeforsik­rings­foretak ikke bør pålegges å bruke IFRS 17. Vi stiller imidlertid et spørsmålstegn ved om det i det hele tatt vil være hensiktsmessig å gi små og mellomstore skadeforsikringsforetak adgang til selv å velge å anvende IFRS 17 i selskapsregnskapet. En slik adgang kan føre til et likeartede skadeforsikringsforetak bruker forskjellige regnskapsoppsett og begreper i selskapsregnskapet.

Captives inngår ofte i et konsern som pålegges IFRS regnskap. Dette er ikke alltid tilfelle og det vil være tilfeller der captives vil kunne bli definert som mellomstore eller små skadeforsikringsselskap på grunn av ulike former for eierskap (bransjecaptives for eksempel). Dette vil da føre til usikkerhet angående påbud om IFRS 17 rapportering. Som følge av dette kan vi få ulike regnskapsoppsett for ellers sammenlignbare selskaper. Det vil derfor være hensiktsmessig med en klarere definisjon for hvilken type selskap som skal rapportere IFRS 17 regnskap.

Finansdepartementet vil på et senere tidspunkt vurdere hvorvidt og eventuelt hvordan gjeldende regler bør tilpasses IFRS 17. Etter vår mening vil en slik tilpasning i ettertid ikke kunne fjerne alle forskjeller mellom et tilpasset norsk selskapsregnskap og IFRS 17 regnskapet som noen skadeforsikringsforetak allerede da kan ha iverksatt frivillig. Vi mener dette kan føre til en risiko for at Finansdepartementets tilpasning kan bli ufrivillig bundet av hvordan enkelte aktører har utlagt IFRS 17.

Det norske selskapsregnskap for skadeforsikringsforetak som gjaldt til 2015 hadde flere likhetstrekk med IFRS 17. Sikkerhetsavsetningen var, som konsept betraktet, identisk med risiko­justeringen for ikke-finansiell risiko. Minstekravene til erstatningsavsetning som gjaldt til 2015, representerte også diskonterte beløp (diskontert i henhold til konsumprisindeksen). De fleste skadeforsikringskontrakter vil antagelig kvalifisere for forenklede regler gjennom premieallokeringsmetoden i IFRS 17, som ligger nært opp til bruken av uopptjent premie. Etter vårt syn vil være mulig å trekke veksler på tidligere innarbeidede begreper og opparbeidede erfaringer, når man tilpasser det norske selskapsregnskapet for skadeforsikringsforetak til IFRS 17.

Vi oppfordrer derfor Finansdepartementet til å vurdere om det kan mer være hensiktsmessig at det inntil videre ikke åpnes opp for anvendelse av IFRS 17 i selskapsregnskapet fra små og mellomstore skadeforsikringsforetak; samtidig med at Finansdepartementet innen en rimelig tid tilpasser gjeldende regler til IFRS 17, slik at selskapsregnskapet blir kompatibelt med IFRS17 i hovedtrekk.

Livsforsikringsforetak

Aktuarforeningen støtter forslaget til innføring av IFRS 17 for store livsforsikringsforetak. IFRS 17 er en komplisert regnskapsstandard, spesielt for norske pensjonsprodukter med garanti. Det anses å være nyttig og nødvendig med mer erfaring med IFRS 17 før det eventuelt vurderes innført for selskapsregnskapet til livsforsikringsforetak. Denne erfaringen kan innhentes ved at IFRS førende konsern må utarbeide både selskapsregnskapet etter gjeldende regler og lover og for konsolideringsformål etter IFRS 17.

Livsforsikringsforetak som inngår i IFRS førende konsern vil måtte utarbeide kontantstrømmer og resultat etter IFRS 17 for konsernets konsoliderte regnskapsrapportering. Aktuarforeningen ønsker i den forbindelse å påpeke at IFRS 17 vil måtte tolkes for forsikringskontrakter i livsforsikringsforetakene. IFRS 17 er en prinsippstandard og det kreves inngående kjennskap til forsikringskontraktene for å sikre korrekt tolkning av prinsippene.

Selv om selskapsregnskapet vil følge dagens regler, vil innføringen av IFRS 17 i konsernregnskapet kreve aktuarkompetanse for å sikre at regnskapet under IFRS 17 er i henhold til prinsippene og ikke inneholder vesentlige feil, mangler eller bygger på feil forutsetninger eller mangelfulle data. Spesielt vil selve regnskapsføringen basere seg på aktuarielle modeller og forutsetninger på en helt annen måte enn selskapsregnskapet.

Krav til aktuarkompetanse i selskapene, revisor og tilsynsmyndighetene

Det er Aktuarforeningens oppfatning at forsikringsselskapene som rapporterer under IFRS 17 i konsernregnskapet vil være avhengig av aktuariell kunnskap. Og ikke minst vil kravet til aktuarkompetanse hos revisor være betydelig høyere enn det det er i dag. Dette betyr at de som fører tilsyn hos selskapene og revisorene, altså Finanstilsynet, bør påse at de som avlegger regnskapene og reviderer dem besitter denne kompetansen.

Ved å beholde dagens regelverk i selskapsregnskapet og innføre IFRS 17 i konsernregnskapet, flyttes tilsynet med selskapenes regnskapsavleggelse under IFRS fra Finanstilsynet til revisorene. Dagens regnskapsavleggelse bygger på forsikringsvirksomhetsloven og kunderegnskapet, med en høy detaljeringsgrad av hvordan man skal regne, som følges opp av tilsynsmyndighetene. I tillegg er mange parametere gitt på forhånd og ikke bestemt ved bruk av analyser eller skjønn. IFRS 17 er en prinsippbasert standard der parametriseringen og detaljeringsgraden overlates til selskapene. Selve tolkningen av standarden, modellen og forutsetningene blir derfor avgjørende for hvordan inntektene fordeles over forsikringskontraktenes levetid. Det vil derfor nesten være uunngåelig at identiske kontrakter i to forskjellige selskaper vil kunne tolkes ulikt og dermed regnskapsføres ulikt. Under IFRS vil det derfor hvile et stort ansvar på revisor og at denne besitter aktuariell kompetanse til å forstå datagrunnlag, forutsetninger, modeller og resultater av de modellene som ligger til grunn for resultatdannelsen under IFRS.

Vi kan i denne anledning nevne at det under Solvens II stilles betydelig krav til aktuarkompetanse og generelle krav til de modellene som utgjør kapitalkravet. Dette selv om Solvens II "bare" dekker kapitalkravet og ikke er ment å være en helhetlig informasjon om selskapets finansielle stilling slik IFRS skal.

Den Norske Aktuarforening har som profesjonsforening både et ansvar og en egeninteresse at aktuarprofesjonen utføres på en god måte og at det er tilstrekkelig med kvalitet i det aktuarielle arbeidet som utføres. På samme måte mener vi at næringen generelt vil ha en interesse i at det er høy aktuariell kvalitet på både regnskapsavleggelsen og revisjonen, men også hos de som skal føre tilsyn med forsikringsselskapene.

Den Norske Aktuarforening har sluttet seg til forskjellige internasjonale aktuarstandarder som legger føringer for hvordan aktuarens arbeid skal utføres. Blant disse er ISAP 4 som beskriver hvordan IFRS 17 skal utføres i henhold til god aktuarpraksis. På lik linje som NRS 6 standarden har blitt førende for hvordan pensjonsberegninger skal utføres både ved avleggelse av regnskap og ved revisjon, kunne man også tenke seg at ISAP 4 kunne få en lignende rolle ved avleggelse og revisjon av et regnskap i henhold til IFRS 17. Her kan man dokumentere hvorvidt ISAP 4 er fulgt og eventuelt kommentere og begrunne avvik. Dette hadde gitt et rammeverk for å sikre aktuarkompetanse i regnskapsavleggelsen i henhold til IFRS 17.

Den Norske Aktuarforening stiller seg mer enn villig til rådighet for videre diskusjon.

Med vennlig hilsen

Den Norske Aktuarforening

Stig Harry Olsen

Leder

Den Norske Aktuarforening (DNA) er en frittstående, uavhengig profesjonsforening som er åpen for alle som har aktuar-utdannelse eller tilsvarende kvalifikasjoner. Foreningens formål er å fremme utøvelsen av aktuarfaget og medlemmenes felles interesser. De aller fleste aktuarer som arbeider med forsikringsfaglige spørsmål, er medlemmer av foreningen.