Høringssvar fra Skattedirektoratet

Dato: 20.07.2021

Svartype: Med merknad

Det vises til Finansdepartementets høringsnotat av 16. juni 2021 vedrørende forslag om innføring av jobbfradrag i beskatning av arbeidsinntekt for personer som er 17-29 år ved utgangen av inntektsåret. Målet med fradraget er å gi unge med lave og middels inntekter en merkbar skattelette, og samtidig legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet gjennom å styrke arbeidsinsentivene.

Skatteetaten har ingen merknader til selve forslaget. Skatteetatens merknader i det følgende er derfor knyttet til de administrative konsekvenser innføringen av jobbfradraget vil få for skattemyndighetene.

Avhengig av om beregningen av jobbfradraget skal skilles ut som en fastsettingsberegning eller være en del av den ordinære skatteberegningen, vil endringen være middels til stor for IT/skatteberegningsteamet. Det er en endring det vil kunne ta tid å få plass gitt flere andre endringer samtidig og eksisterende bemanning i skatteberegningsteamet. Dette er en ny beregningslogikk med flere avhengigheter. Estimat er satt til fem til syv ukesverk for beregningsteamet som helhet, med drøyt to ukesverk for utvikler og resten til fag, informasjonsarkitekt, test og koordinering.

Det er opplyst at det tas sikte på at forslag fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2022, og at det innføres med virkning fra og med inntektsåret 2022. Skattekort for inntektsåret 2022 utstedes før inntektsårets begynnelse, jf. skattebetalingsloven § 5-1. Som følge av den korte tidsperioden frem til forskuddsutskrivingen vil det av kapasitetsmessige årsaker være svært utfordrende å ta med endringene på skattekortene for inntektsåret 2022. Dersom forslaget får virkning fra inntektsåret 2022, vil dette i tilfelle innebære at endringen først vil fremkomme ved skatteoppgjøret for 2022.

Det skisserte jobbfradraget baserer seg etter forslaget på inntektsopplysninger som Skatteetaten allerede mottar gjennom a-ordning og næringsoppgave. Skatteetaten er enig i at innrapporterte opplysninger bør legges til grunn ved beregning av fradraget da det ellers ville kunne dannes grunnlag for omgåelser.

Slik vi forstår det skal fradraget som hovedregel beregnes ut fra innrapporterte opplysninger i A-meldingen, rapportert arbeidsgodtgjørelse fra selskap med deltakerfastsetting (SDF), jf. skatteloven § 12-2 f og fastsatt personinntekt etter skatteloven § 12-2 g. En utfordring som kan oppstå er hvilke tilfeller skal det kunne gis jobbfradrag, når det ikke er blitt rapportert lønnsinntekt. Manglende rapportering bør gi rett til jobbfradrag når dette skyldes forhold som f.eks. konkurs (arbeidsgiver/SDF). I slike tilfeller kan det vurderes om det skal innføres et krav der skattepliktig må dokumentere/sannsynliggjøre at inntekten faktisk er opptjent.