Høringssvar fra Miljøstiftelsen ZERO

ZEROs innspill til høring på Kartlegging av utviklingen i luftfarten etter pandemiutbruddet og til luftfartstrategi

Zero vil takke for muligheten til å komme med innspill på denne høringen. Pandemien har hatt stor påvirkning på luftfarten og gitt nye muligheter for en fornybar og utslippsfri luftfart.

Luftfart, inkludert utenriksflyvninger, sto i 2019 for rundt 16 prosent av utslippene fra norsk transport. Utslippene per passasjerkilometer har gått ned, men trafikkveksten frem til pandemien satte mange fly på bakken, overgikk effektiviseringen og førte til økte totale utslipp. I august kom FN med sin 6. delrapport om konsekvensene av klimaendringene. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, kalte den kode rød for menneskeheten. Rapporten viste at vi har dårligere tid enn det tidligere rapporter har påpekt. Vi må gjennom en stor omstilling på få år for å klare å unngå de verste konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer. Luftfarten blir intet unntak.

På sikt må også luftfarten bli fornybar og utslippsfri. Det bør være et mål at luftfarten aldri skal komme tilbake til samme utslippsnivå som før koronapandemien. Da må vi både begrense trafikkvekst og sørge for innfasing av biodrivstoff og elektrifisering.

Koronapandemien har vært meget krevende for flyselskapene og Avinor. Likevel har vi sett at alle har stått fast ved, eller forsterket, sitt arbeid for utslippskutt og fornybare løsninger innen luftfart. Norwegian har lansert klimaambisjoner, og SAS har forsterket sine. Widerøe har også stått fast på sine ambisjoner om elektrifisering. Airbus har lansert nye planer for større hydrogenfly (100-200 seter) på markedet fra 2035. Andre produsenter varsler mindre (6-19-50 seters) fly ferdige på markedet ulike år mellom 2025-2030. Flere initiativer har også kommet opp på bærekraftig biodrivstoff og e-fuels i løpet av denne perioden. Dette gjør det mulig, men gode mål og tilstrekkelige virkemidler, å sørge for at luftfarten ikke vil komme tilbake til like høye utslippstall som før pandemien, selv om trafikkveksten vil stige fra dagens nivå.

Planlegg for redusert trafikkomfang framover

Det er fortsatt usikkert i hvor stor grad vi vil se permanente endringer i reisemønstre etter koronapandemien, men det er sannsynlig at digitale samhandlingsformer vil redusere særlig arbeidsrelaterte reiser. Det offentlige bør gå foran og endre egne reiseregulativer. Samtidig tar stadig flere sektorer og aktører inn over seg behovet for raske klimakutt. Det gjelder også reiselivsnæringen som i vår la fram sin strategi for en bærekrafti reiseliv mot 2030. Målet deres er å halvere de totale utslippene sine i denne perioden, noe som i innebærer kutt i langdistanse flyturisme.

Disse endringene må legges til grunn i planleggingen av luftfarten framover.

Mål for luftfarten

Skal luftfartens være en del av vår mobilitet i lavutslippssamfunnet i 2050, må den være fossilfri. ZERO støtter avinors og luftfartstilsynets mål om elektrifisering av all innenriks luftfart innen 2040 og mener dette burde bli et nasjonalt mål. Frem mot 2025 vil ikke elektrifisering kunne bidra med betydelige utslippskutt, men for kortere distanser og mindre fly, som trafikken på det norske kortbanenettet, vil det være mulig å oppnå utslippskutt mot 2030. Det bør være et mål at det første elflyet er satt i rute innen 2025, og at kortbanenettet er elektrifisert innen 2030.

Per i dag er det eneste tilgjengelige fornybare alternativet for luftfarten biodrivstoff. E-fuels vil være tilgjengelig innen få år. Biodrivstoff og E-fuels er betydelig dyrere enn fossilt drivstoff, og det er foreløpig begrenset produksjon og etterspørsel. Norsk luftfart bør bidra til etterspørsel etter bærekraftig biodrivstoff og bærekraftig E-fuels til luftfart, og ha som mål å være fossilfri innen 2040.

Virkemidler

Luftfarten er en svært internasjonal bransje, noe som gjør det ekstra krevende å finne effektive virkemidler som bidrar til endring uten uheldige konkurransevridninger eller andre negative konsekvenser. Kvoteprisen er ikke høy nok til alene å utløse ny teknologi. For å bidra til en global fornybar luftfartsbransje må land som Norge være med å støtte utvikling og innfasing av ny teknologi og produksjon og innfasing av bærekraftig drivstoff (SAF).

ZERO vil gjerne spille inn følgende virkemidler for å få til en fremskyndet overgang til fornybar og utslippsfri luftfart:

· Bruke avgiftene på luftfart for å stimulere til bruk av bærekraftig biodrivstoff – Avgifter på drivstoff, lufthavn m.m. bør gi insentiver for å bruke bærekraftig biodrivstoff og etterhver E-fuels. Dette kan gjøres gjennom utforming av avgiftene og øke CO2-avgiften som varslet i klimameldingen.

. CO2-fond for luftfarten. Økte CO2-avgifter kan gå inn i et fond som kan støtte teknologiskift til utslippsfrie fly, støtte/samhandling for innkjøp av SAF utover innblandingskrav og stimulering til norsk produksjon.

· Omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten – ZERO er positive til innføringen av et omsetningskrav for biodrivstoff i luftfarten på 1 prosent avansert (0,5 pga. dobbelttelling). Med et mål om 30 prosent i 2030. For å sikre 30 prosent bærekraftig flydrivstoff i 2030 trengs det en forpliktende opptrappingsplan og flere virkemidler. Dette må også avstemmes med EU.

· Mer miljøvennlig flypassasjeravgift – endre dagens flyseteavgift slik at den gir et insentiv for økt bruk av bærekraftig biodrivstoff og elektrifisering.

. Gi bonus og stille krav om reduserte utslipp for anbud på kortbanenettet – Det er viktig å bruke mulighetene som ligger i å stille miljø- og utslippskrav i anbudet på kortbanenettet (FOT rutene), samt å premiere utslippsfri teknologi. Det bør settes i gang en utviklingskontrakt for utslippsfrie fly kombinert med bonus, og senere krav om elektriske fly, ved kommende anbud. Der det ikke kan stilles krav om elfly fra start, bør det stilles krav til innfasing i anbudsperioden, og settes av midler til fylkeskommunene som skal ta over forvaltningen av dette. Man bør også implementere krav til fornybare drivstoff i statens egne reiseregulativer og rammeavtaler for reiser for offentlig ansatte.

. Opprette et permanent innovasjons- og testsenter for utslippsfri luftfart med tilstrekkelig ressurser til å sikre verdiskapning for norsk næringsliv, utslippsreduksjoner og god mobilitet i distriktene. Det finnes i dag flere støtteordninger som kan brukes for de som ønsker å utvikle elektriske fly. Det bør vurderes om dagens støtteordninger er tilstrekkelige for å fremme utvikling og innfasing av lav- og nullutslippsfly i Norge, og sikre at norsk industri kan få ta del i utviklingen av nye luftfartsløsninger også i samarbeid med internasjonale aktører.