Høringssvar fra Framtiden i våre hender

Dato: 14.09.2021

Høringsinnspill fra Framtiden i våre hender om utviklingen i luftfarten etter pandemiutbruddet –innspill til luftfartsstrategien

Framtiden i våre hender takker for mulighet til å komme med innspill til regjeringens kartlegging av utviklingen i luftfarten etter pandemien.

Framtiden i våre hender vil i hovedsak vise til våre innspill i forrige høringsrunde.Som følge av effekter av pandemien og endringer i klimapolitikk og teknologiutvikling som har skjedd siden dette høringsinnspillet ble sendt vil vi gjerne gjøre følgende tilføyelser og justeringer:

Avslutt det midlertidige fritaket fra flypassasjeravgiften

Flypassasjeravgiften ble midlertidig fjernet som et kompensasjonstiltak for luftfarten. Når forbrukerne nå begynner å vende tilbake til luftfarten er det avgjørende å få avgiften på plass igjen. Så langt kan det se ut som en effekt av pandemien har vært framveksten av nye flyselskaper som bidrar til priskrig i markedet og dertil svært lave billettpriser. Flypassasjeravgiften retter seg først og fremst mot oss som forbrukere og det gir oss en pekepinn eller veiledning på klimaeffekten av de valgene vi tar. Det er avgjørende at vi nå får tilbake igjen denne avgiften slik at vi ikke kommer tilbake igjen på et trafikknivå som er drevet fram av kunstig lave billettpriser. Som beskrevet i tidligere høringsinnspill kan avgiften med fordel videreutvikles for større klimaeffekt og for å bidra til økt sosial rettferdighet.

Luftfarten har også pekt på behovet for finansiering av klimatiltak, herunder både teknologiutvikling, testing og innfasing og mer bærekraftig drivstoff. Flypassasjeravgiften er et godt inntektsgrunnlag for et statlig fond som kan bidra med denne finansiering. En slik type øremerking kan også bidra til å øke oppslutningen om selve avgiften fra både næringslivet og befolkningen.

Planlegg for redusert trafikkomfang

Koronapandemien skapte en unntakstilstand som fjernet trafikkgrunnlaget for luftfarten Samtidig har det også utviklet seg mer permanente handlingsendringer i befolkningen og næringslivet. Digitale samhandlingsformer bør og vil redusere behovet for reisevirksomhet framover, og særlig arbeidsrelaterte reiser. Det offentlige har en stor mulighet til å bidra til dette skiftet å endre egne reiseregulativer. Samtidig tar stadig flere sektorer og aktører inn over seg behovet for raske klimakutt. Det gjelder også reiselivsnæringen som i vår la fram sin strategi for en bærekraftig reiselivsnæring mot 2030. Målet deres er å halvere de totale utslippene sine i denne perioden, noe som i stor grad innebærer kutt i langdistanse flyturisme.

Disse endringene i reisebehov og klimahandlinger må gjenspeiles i planleggingen av luftfarten framover. Som samfunnsaktør må luftfarten, og særlig Avinor, bidra til å støtte opp under andre næringers klimamål og ikke stimulere til unødvendig ny trafikk framover. Det innebærer også å revurdere vedtatte og planlagte infrastrukturutbygginger, slik som blant annet 3. rullebane på Gardermoen og utbygging av ny flyplass i Mo i Rana.

Nullutslippsteknologi i luftfarten

I et kort perspektiv er trafikkbegrensning det viktigste klimatiltaket i luftfarten. I et lengre perspektiv er teknologiutvikling helt avgjørende for om luftfarten skal ha noen framtid. Teknologiutviklingen i luftfarten går raskt, men det er viktig at regjeringen ser helhetlig på virkemiddelpolitikken for å sikre så raskt som mulig innfasing av nullutslipps-fly. Dette innebærer at anbudsprosesser på FoT rutene legger inn premiss om utskifting av flyflåte på kortbanenettet senest innen 2030 og om mulig tidligere. Vi opplever at det fortsatt skorter på den politiske viljen til å finansiere tiltak og stille krav som kan bidra til framtidsrettet omstilling. Vi ber om at det snarest opprettes et permanent test- og innovasjonssenter for utslippsfrie fly i Norge og at det etableres et helhetlig program for teknologiutvikling og drift/infrastruktur for elfly. For å sikre forutsigbarhet for nye aktører i luftfarten i denne unntaksfasen som pandemien har skapt bør det nå varsles gradvis innfasing av avgifter og andre rammevilkår som bidrar til å fase ut flytyper med høyt CO2 utslipp og fase inn elektriske fly.

Økende etterspørsel etter biodrivstoff krever strengere prioritering

Framtiden i våre hender er bekymret for konsekvensene av den økende etterspørselen av biodrivstoff som klimatiltak globalt. Også norsk klimapolitikk baserer seg på biodrivstoff på flere områder mot 2030. Summen av denne etterspørselen svarer ikke til den forventete produksjonsveksten innenfor et bærekraftsperspektiv. Vi er redd for at den økte etterspørselen både i Norge og globalt enten direkte eller indirekte vil bidra til økende avskoging og forflytting av bioressurser fra primære behov som matproduksjon til drivstoff.

Framtiden i våre hender foreslår at regjeringen gjør en ny vurdering av innenfor hvilke områder biodrivstoff skal brukes som klimatiltak mot 2030. Vi ber om at det prioriteres mellom ulike samfunnssektorer. Bioressurser bør benyttes basert på et behovshierarki hvor primære behov kommer først, men deretter også vurdert etter hvor det gjør størst klimanytte uten å gjøre skade på natur eller der det ikke finnes gode alternativer. Det kan være gode grunner til at luftfarten skal tilgodesees med en andel av tilgjengelig bioressurser som kan gå til drivstoffproduksjon, som foreslått i EUS forslag til forordning om bærekraftig drivstoff i luftfarten, men det forutsetter sannsynligvis at andre sektorer må frasi seg denne muligheten. Framtiden i våre hender ber derfor om at det utarbeides en strategi for å kartlegge og prioritere norsk forbruk av bioressurser i tråd med internasjonale klima- natur og bærekraftsmål.

Med vennlig hilsen

Anja Bakken Riise
Leder i Framtiden i våre hender

Tonje Orsten Kristiansen
Seniorrådgiver i Framtiden i våre hender