Høringssvar fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sitt høringssvar

Dato: 29.11.2018

Svartype: Med merknad

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sitt høringssvar:

 

Tilsynsrådet mottok Justis- og beredskapsdepartementets brev av 4. oktober 2018 - forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union.

 

Gjeldende EØS-regler om yrkeskvalifikasjoner er knyttet til yrkesutøverens statsborgerskap og til hvilken stat yrkeskvalifikasjonen er ervervet i. Dette er i dag nærmere regulert i yrkeskvalifikasjonsloven og for advokater i advokatforskriftens kapittel 10. Loven (og advokatforskriften) gjelder både for norske statsborgere som har ervervet sine yrkeskvalifikasjoner i Storbritannia, statsborgere fra Storbritannia med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia og statsborgere fra en annen EU/ EØS-stat med yrkeskvalifikasjoner fra Storbritannia.

 

I dag vil alle EU/ EØS-statsborgere med advokatbevilling fra Storbritannia etter innvilget søknad kunne utøve advokatvirksomhet i Norge på lik linje som en norsk advokat. Tilsvarende kan også en norsk advokat med norsk statsborgerskap (eller statsborgerskap fra et annet EU/EØS-land) etter innvilget søknad utøve advokatvirksomhet i Storbritannia på lik linje som en britisk advokat. Med en advokatbevilling fra et annet EU/EØS-land vil man også i Norge ha muligheter på sikt til å kunne få norsk advokatbevilling, jf. advokatforskriftens § 9-3. Disse mulighetene eksisterer ikke for advokater med bevilling og eller statsborgerskap fra et tredjeland (land utenfor EU/EØS).

 

Etter Storbritannias uttreden fra EU vil britiske statsborgere ikke lenger omfattes av regelverket, og britiske statsborgere med eksisterende godkjenninger vil ikke lenger oppfylle grunnvilkårene i loven. Det samme gjelder borgere fra EU/ EØS-stat som har ervervet sin yrkeskvalifikasjon i Storbritannia. Det foreslås en ny bestemmelse i yrkeskvalifikasjonsloven om at allerede godkjente yrkeskvalifikasjoner fortsatt skal gjelde også etter overgangsperioden. Det sammen vil gjelde for søknader som har innkommet før utløpet av overgangsperioden.

 

Når det gjelder personer med advokatbevilling fra Storbritannia eller britiske statsborgere som søker etter overgangsperiodens slutt, er disse ikke omfattet av lovforslaget og vil dermed måtte søke om å utøve advokatvirksomhet etter regelverket som gjelder for personer med advokatbevilling fra tredjeland (land utenfor EU/EØS). Tilsvarende vil også gjelde for en norsk advokat med norsk statsborgerskap (eller statsborgerskap fra et annet EU/EØS-land) som søker om å utøve advokatvirksomhet i Storbritannia. En advokat med bevilling fra et tredjeland vil etter innvilget søknad kun ha mulighet til å utøve advokatvirksomhet i fremmed rett (hjemstatens rett) og internasjonal rett (tilsvarende advokatforskriftens § 10-6). Dette vil følgelig utgjøre en vesentlig endring fra dagens system og utgjøre en betydelig negativ innskrenking for dem det gjelder. Det er videre grunn til å anta at norske næringsinteresser kan bli skadelidende ved at norske advokater ikke kan operere i det britiske markedet som i dag, og ved at norske organisasjoner/ selskaper ikke kan nyttiggjøre seg av britiske "advokater" i egen organisasjon i tilsvarende grad som dagens regelverk åpner for.

 

Når det gjelder reglene om midlertidig tjenesteyting fremgår det av forslaget at disse reglene ikke vil bli videreført etter at overgangsperioden er slutt. Midlertidig tjenesteyting for utenlandske advokater i Norge er nærmere regulert i advokatforskriftens § 10-10 - § 10-15 "gjesteadvokatsbestemmelsene". Disse reglene gjelder både for advokater med bevilling fra et EU/EØS-land og for advokater med bevilling fra et tredjeland. Med andre ord vil advokater med bevilling fra Storbritannia også etter overgangsperiodens slutt kunne opptre som "gjesteadvokat" i Norge, jf. advokatforskriftens § 10-10 - § 10-15. Om det samme vil gjelde for norske advokater i Storbritannia etter overgangsperiodens slutt vites ikke. Dette da vi ikke har oversikt over om britene har tilsvarende regler som de norske "gjesteadvokatsbestemmelsene".

 

En annen gruppe som ikke er nærmere omtalt, men som vil få sine rettigheter betydelig innskrenket etter overgangsperiodens slutt er personer med sin juristutdannelse fra Storbritannia som ønsker å autoriseres som advokatfullmektig i Norge. Det fremgår av advokatforskriftens § 9-4 at det kan gis autorisasjon av advokatfullmektig som ikke har norsk juridikum / master i rettsvitenskap dersom vedkommende har tilsvarende utdannelse fra et annet EU/EØS-land og er statsborger i et EU/EØS-land. Med andre ord kan personer med juristutdannelse fra Storbritannia i dag autoriseres som advokatfullmektiger helt på lik linje som personer med norsk master i rettsvitenskap / cand. jur. Denne muligheten vil følgelig falle bort etter overgangsperiodens slutt. Ettersom det i dag er mange nordmenn som tar sin juristutdannelse i Storbritannia og som senere autoriseres som advokatfullmektiger i Norge vil denne endringen påvirke mange personer i negativ forstand. Det vil også påvirke studenter som ikke har fullført studiet sitt ved overgangsperiodens slutt. Etter Tilsynsrådets oppfatning bør en derfor tilstrebe å få på plass en avtale med Storbritannia som gjør at dagens ordning også vil gjelde etter overgangsperiodens slutt.

 

Oppsummeringsvis er Tilsynsrådet av den klare oppfatning at en må forsøke å få på plass en avtale med Storbritannia som gjør at dagens regelverk blir gjeldende fullt ut for de ovennevnte persongruppene også etter at overgangsperioden har utløpt.