Høringssvar fra Askøy kommune

Dato: 12.01.2021

Høringsuttalelse til - Forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til opphold m.m.)

Kunnskapsdepartementet, heretter KD, har sendt på høring forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til opphold m.m.) KD ønsker ikke innspill på heving av oppholdstid etter hovedregelen i statsborgerloven fra 7-8 år da dette tidligere har vært på høring. Imidlertid ønsker KD innspill på:

  • Redusert oppholdstid for utlendinger med inntekter over et visst nivå.

  • Unntaksbestemmelser for forskere med ledende faglig rolle og deres ektefelle, registrerte partner eller samboer.

  • Eventuelle økonomiske konsekvenser for høringsinstansene ved endringene og automatisering av saksbehandlingen av denne type søknader.

Bakgrunn for forslag om å innføre unntak for personer med tilstrekkelig inntekt er ifølge departmentet en oppfølging av Granavolden-plattformen hvor det heter (https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/plattform.pdf s. 26):

«At statsborgerskap i Norge skal henge høyt. Det er til gunst for alle dersom tildeling av statsborgerskap også er innrettet slik at det er integreringsfremmende. Derfor vil regjeringen foreslå endringer i statsborgerloven for å oppnå dette. Regjeringen vil utrede og endre statsborgerloven slik at det som hovedregel er åtte års botid for å få statsborgerskap. Det innføres et unntak for personer som etter fastsatte kriterier er selvforsørget og botidskravet for disse settes til seks år. De som har unntak fra dagens hovedkrav og anerkjente flyktninger beholder gjeldende botidskrav».

Det framkommer av høringsnotatet at det på bakgrunn av tidligere høring i 2017 om statsborgerloven at det vil kommen en lov endring hvor det vil være en øking av oppholdstid i Norge fra 7 til 8 år for å få innvilget norsk statsborgerskap. I denne høringsrunden ønsker KD innspill på unntaksbestemmelser fra hovedregelen. I høringsnotatet vises det til Granavolden-plattformen hvor man ønsker å gi unntak fra hovedregelen om oppholdstid forutsatt at personen det gjelder har et visst inntektsnivå, har hatt dette over tid og har oppholdt seg i landet i 6 år over en 10 års periode. Unntaket for denne gruppen er ment å være integreringsfremmende ved å oppmuntre utlendinger til å delta i det norske samfunnet gjennom arbeid og dermed ha mulighet for å få norsk statsborgerskap tidligere enn etter hovedregelen. Inntektskravet for statsborgerskap vil i høringsforslaget utgjøre 3 G i 2 år direkte eller tilnærmet direkte i forkant av at det settes fram søknad om norsk statsborgerskap. Ved å sette inntektskravet til 2 år skriver departementet at søker viser en tilknytning til norsk arbeidsliv over tid. Videre presiserer KD at av hensyn til søkeren bør inntektskravet være noe fleksibelt. Inntektskravet vil derfor være dokumentert ved at man kan vise til skattepliktig inntekt i 2 av de siste 3 årene.

For utlendinger som er ilagt straff eller strafferettslige særreaksjoner som gir karenstid etter statsborgerloven skal ikke omfattes av unntaksbestemmelsene som fremkommer av høringsnotatet.

Askøy kommune vurderer at unntaksbestemmelsen kan bidra til at utledninger får mulighet for å søke norsk statsborgerskap tidligere enn etter hovedregelen. I tråd med Regjeringens intensjoner kan unntaksbestemmelsene virke motiverende og integreringsfremmende for noen. Det er positivt at inntektskravet er enkelt å forstå da det gjelder skattepliktige inntekter. Videre synes kommunen at det er positivt at inntektskravet er fleksibelt. KD har i høringsnotatet vektlagt at inntektskravet er satt til 3 G da det forventes at utlendinger som kommer inn under unntaksbestemmelsene skal stilles noe høyere krav til enn selvforsørgerkravet på 2,5 G ved permanent oppholdstillatelse. Askøy kommune har ingen innvendinger mot at inntektskravet for norsk statsborgerskap er noe høyere enn for permanent oppholdstillatelse, når inntektskravet er satt. Videre framkommer det av høringsnotatet at sysselsettingsandelen blant noen grupper innvandrere er lavere enn andre, deriblant innvandrere fra lavinntektsland, flyktninger og familiegjenforente. Sysselsettingsdeltakelsen blant disse gruppene faller fra 5- 10 år etter bosetting i Norge. Ved å innføre unntaksbestemmelsene ønsker departementet å stimulere til at nye norske borgere deltar aktivt i samfunnet gjennom arbeidsdeltakelse og dermed forsørger seg selv. Askøy kommune er enig i intensjonen med bestemmelsen om at det er viktig at alle som bor i landet har mulighet for å delta i samfunnet og forsørge seg selv. Askøy kommune er spørrende til i hvilken grad unntaksbestemmelsene vil ha ønsket effekt i så måte.

Askøy kommune har ingen kommentarer til at unntaksbestemmelsene ikke skal gjelde personer som er straffet eller ilagt strafferettslige særreaksjoner.

Videre fremkommer det av høringsnotatet unntaksbestemmelser for forskere med en ledende faglige rolle. Unntaksbestemmelsene her er ment å skulle bidra til at å gjøre det attraktivt å søke seg til norske forskningsinstitusjoner. Forslaget som fremkommer av høringsnotatet er at det gis kortere oppholdstid for denne gruppen som tilsvarer for gruppen med krav til inntekt. Unntaksbestemmelsene skal gjelde forskere som er tilknyttet norske forskningsinstitusjoner, som har en ledende faglig rolle i grupper med utstrakt internasjonalt samarbeid. Da disse personene knyttet til sin stilling vil ha behov for kortere og lengre utenlandsopphold, vil kravet til oppholdstid gjelde 6 års oppholdstid over en 12årsperiode. Siden formålet med unntaksbestemmelsen er å rekruttere toppforskere til norske forskningsmiljø mener departementet at unntaksbestemmelsene også må gjelde forskernes ektefelle, registrert partner eller samboer. For denne gruppen stilles samme krav til inntekt som til gruppen om krav om inntekt. Forskjellen er at denne gruppen kan opptjene seg botid over 12 år mot gruppen over som kan oppnå botid innen 10 år. Barn blir ikke omfattet av unntaksbestemmelsene da dette allerede er ivaretatt i loven.

Askøy kommune ser viktigheten av at norske forskningsmiljøer har mulighet for å tilknyttet seg toppforskere på tvers av nasjoner. Vi har ingen innvendinger mot unntaksbestemmelsene for gruppen, men stiller spørsmål ved om presiseringen av å ha et utstrakt internasjonalt samarbeid er tydelig nok definert. Det er også positivt at det samtidig innføres unntaksbestemmelser for deres ektefelle/registrert partner/samboer.

Økonomiske og administrative konsekvenser av lovendringene er det siste departmentet ber høringsinstansene uttale seg om. Lovendringene som er foreslått skal ikke være til hinder for automatiseringen av saksbehandling av søknader om norsk statsborgerskap. Askøy kommune ser ikke at dette medfører ekstra kostnader for kommunen.

Vedlegg