Høringssvar fra NTNU

Dato: 14.01.2021

Høringssvar til forslag til endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften (endring i kravene til oppholdstid mm.)

NTNU rekrutterer mye fra utlandet, i skarp konkurranse med store universiteter i andre land. Vi har per i dag en mangfoldig gruppe av internasjonale forskere med ca. 90 nasjonaliteter. Mange av de som rekrutteres til NTNU driver med forskning og undervisning i verdensklasse som for eksempel Kavli instituttet. Der rekrutteres det fra de beste vitenskapelig teamene ved noen av verdens ledende universiteter for å utføre grensesprengende forsking i nevrovitenskap. Vi er derfor veldig positive til at departementet vurderer å innføre unntaksbestemmelser for forskere og deres ektefelle/partner og setter kravet for oppholdstid for å få norsk statsborgerskap til 6 år. Det er også veldig positiv at kravet til 6 år oppholdstidstid skal være oppfylt oven en periode på 12 år og gir dermed større rom for utenlandsopphold som nevnt i notatet. Dette vil bidra til rekruttering og til at universitetene klarer å beholde de beste hodene. Vi ønsker samtidig å gi tilbakemeldinger på en del punkter i forslaget.

Kravet om oppholdstid

I mange forskningsfelt er det en stor teknologisk utvikling som krever at våre forskere reiser på kortere eller lengre utenlandsopphold for å lære nye metoder, holde seg oppdatert og ta med seg denne kunnskapen tilbake til Norge. NTNU skal fortsette å delta i store internasjonale forskingsprosjekter samt jobbe for å etablere strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner globalt.

NTNU har satt seg ambisiøse mål for internasjonal forskermobilitet og har som målsetting at 10 % av de faste vitenskapelig ansatte til enhver tid er på forskningsopphold i utlandet i kombinasjon med annet arbeid som krever internasjonal deltagelse. Imidlertid opplever vi at en del internasjonale forskere møter immigrasjonsutfordringer, bl.a. at samlet utenlandsopphold blir for langt i forhold til gjeldende regelverk og får konsekvenser for deres oppholdstillatelse i Norge og anledning til å søke permanent opphold og seinere statsborgerskap.

Nylig har NTNU mottatt oppsigelse fra en amerikansk professor som mistet den permanente oppholdstillatelsen i Norge på grunn av mange arbeidsrelaterte utenlandsopphold og reiser i utlandet. Det å være aktiv i et internasjonal nettverk, delta på møter og ulike samarbeidsprosjekter i utlandet i forbindelse med stillingen i Norge kan fort ha negative konsekvenser på immigrasjon på grunn av dagens regelverk.

Høringsforslaget innebærer en stor forbedring på immigrasjon når det gjelder statsborgerskapsloven og vi er glad for at våre tilbakemeldinger har blitt hørt, men statsborgerskapsloven må sees i sammenheng med regelverket for permanent opphold. Dersom forskere mister den permanente oppholdstillatelsen pga. av arbeidsrelaterte utenlandsopphold så kan de ikke søke statsborgerskap.

NTNU ønsker at departementet vurderer en mer liberal ordning for jobbrelaterte utenlandsopphold når det gjelder permanent oppholdstillatelsen, samt kravet om oppholdstid for å søke permanent opphold. I noen tilfeller krever immigrasjonsregelverket at våre professorer må oppholde seg sammenhengende i Norge 15 måneder før de kan reise igjen. Dette er uheldig for en vitenskapelig karriere og uheldig for Norge.

Forskere med ledende faglig rolle

NTNU er som nevnt tidligere veldig fornøyd med at høyt profilerte internasjonale forskere inkluderes i gruppen som har kortere botidskrav. Vi ønsker å peke på at det er snakk om en sammensatt gruppe som er ledende på sine felt, men som ikke nødvendigvis har en lederstilling. De fleste som leder forskningsgrupper og prosjekter vil være tilsatt i faste stillinger som førsteamanuensis eller professor.

Inntektskrav for ektefelle

Mange internasjonale forskere kommer til Norge med familie og ektefelle/partner. At ektefelle eller partner skaffer seg jobb har stor betydning for familiens økonomi og for at de skal trives i Norge. Selv om motivasjonen er veldig høy, ser vi at det kan ta mange år før ektefellen finner seg en relevant jobb. De fleste partnere/ektefelle har minst utdanning på bachelornivå, som regel mer, og er av den grunn ikke kvalifisert for oppfølging fra NAV. De fleste kurs- og praksisordninger i offentlig regi tilbys ikke til de med høy utdanning.

Inntektskravet foreslått i høringen er i utgangspunktet ikke veldig høyt, men vi ber departementet om å utrede mulighetene til å utvikle gode programmer som hjelper høyt kvalifisert arbeidskraft i jobb. Mangelen på karrieremuligheter for partner er ofte grunnen til at internasjonale forskere ikke velger å komme til Trondheim/Norge. Vi har dessverre også erfart at internasjonale ansatte sier opp stillingen ved NTNU og flytter tilbake til utlandet av samme grunn. NTNU ser derfor behov for å finne gode løsninger for denne gruppen.

Med hilsen

Arne Kr. Hestnes

HR- og HMS-sjef – Avdelingsdirektør, NTNU