Høringssvar fra Antirasistisk Senter

Dato: 15.01.2021

Vi viser til departementets høringsbrev med vedlagt notat, og takker for anledningen til å gi våre innspill.

Antirasistisk Senter er, som et utgangspunkt, sterkt imot en heving av kravet for statsborgerskap fra syv til åtte års botid. Vi oppfatter det som et svært uheldig signal at man ønsker å gjøre det vanskeligere å bli en del av det norske fellesskapet. Det kan i seg selv være skadelig for integreringen.

Vi anser at åpenhet i møte med mennesker som ønsker å bli en del av det norske fellesskapet, er den mest integreringsfremmende veien man kan velge. Barrierer mot inkludering er, som den klare hovedregel, ikke integreringsfremmende. Norsk statsborgerskap skal "henge høyt", som det heter i Granavolden-plattformen. Det bør imidlertid også prinsippet om inkludering gjøre.

Forslaget om at man dernest skal favorisere personer som integrerer seg raskere - spesifikt "personer med inntekter over et visst nivå" - blir dermed et tiltak som kan tenkes å skulle bøte noe på de negative signalene som sendes av en generell økning av botidskravet. Vi tror det i så fall vil virke mot sin hensikt. Forslaget forsterker inntrykket som skapes av at det å bli norsk statsborger, handler om å passere barrierer, snarere enn om å bli solidarisk inkludert i et fellsskap man i praksis allerede tilhører.

Vi anser også at det er noen betenkeligheter som gjør seg særskilt gjeldende når det er snakk om statsborgerskap, med tanke på at dette også styrer noen grunnleggende demokratiske rettigheter (rett til å stemme ved stortingsvalg), samt blant annet retten til å behandles som en norsk borger når man er i utlandet og trenger konsulær bistand. At en så grunnleggende demokratisk rettighet som retten til å stemme ved stortingsvalg, skal påvirkes av den enkelte persons evne til å integrere seg raskt, oppfatter vi som prinsipielt problematisk.

Selvsagt må det forventes at alle som bosetter seg i Norge og har til hensikt å bli norske statsborgere, integrerer seg. Når man stiller opp konkrete krav til integrering som forutsetning for norsk statsborgerskap, handler dette imidlertid ikke bare om vilje, men også om evner og livsomstendigheter. Personer som eksempelvis kommer som analfabet, personer med lav utdannelse, eller personer med store omsorgsoppgaver, vil vanskeligere oppnå kravet enn andre. At retten til å stemme, for noen grupper i samfunnet, heretter skal påvirkes av inntektsnivå, oppfatter vi som et merkelig tilbakesteg, og prinsipielt svært betenkelig.

Hvorvidt forslaget er diskriminerende på et vis som kan stride med våre internasjonale forpliktelser, er det vanskelig å konkludere i. Det kan raskt vise seg at praksis i stor grad vil ramme noen grupper mer enn andre, og i praksis være - og i det minste oppleves som - diskriminerende. Det er blant annet grunn til å frykte at flere menn enn kvinner i noen grupper statistisk vil oppfylle kravet, og dermed oppnå statsborgerskap tidligere. Det er svært beklagelig at dette ikke tillegges noen vekt.

Selv om det kun er snakk om en forskjell på to år med tanke på når man erverver statsborgerskap, er vi bekymret for at man etablerer en tilnærming som gradvis kan bli videreutviklet. Erfaringsmessig vil en del slike restriktive tiltak utvides etter hvert.

Tilsvarende gjelder forslaget til at kravet til inntekt skal avgjøres i forskrift. Vi ser her en klar risiko for gradvise økninger, slik at terskelen for å belønnes med tidlig statsborgerskap kan bli stadig høyere.

Vi oppfatter denne nye, både mer restriktive og belønningsorienterte tilnærmingen til erverv av norsk statsborgerskap som en beklagelig utvikling, uten særlig tvil forårsaket av et høyrepopulistisk partis deltagelse i forhandlingene om regjeringsplattformen, og går klart imot forslaget.

Vi takker igjen for anledningen til å gi våre innspill.

På vegne av Antirasistisk Senter

Rune Berglund Steen, leder