Høringssvar fra Fokus På Barnevernet

Høringsvar fra Fokus På Barnevernet

Dato: 28.01.2017

Svartype: Uten merknad

Vi i Fokus På Barnevernet har i løpet av de siste 4 årene holdt

møter med barnevernsutsatte foreldre og familier,og har samlet

en del kunnskap om de erfaringer disse har.

 

Vi har stort sett hørt om hvordan møtet med barneverntjenestene

har påvirket deres liv, men også sett at utfordringene handler om

et møte med et system som ikke gir tillitt.

 

Vi har etter nøye gjennomgang av NOU 2016:16 sett at for å sikre

alle barn en god oppvekst vil vi i Fokus På Barnevernet

presentere nye tanker om hvordan vi kan sikre en rask og grundig

saksgang som ivaretar barnets helhetlige interesse.

 

Vi ser at det er vesentlige svakheter i loven og lovtekstene som

strider mot menneskerettighetene,

 

Vi mener at barneretten ikke fungerer i dag. Det er det største

hinderet for at vi kan ha tillitt til at rett barn får rett hjelp til rett

tid. Vi vet derimot at vårt forslag vil kunne føre til at det blir et

bedre samarbeid på alle plan og mellom de ulike offentlige

etater. Ved å følge våre forslag, så vil det bli lettere å sette inn

tidlig hjelp da det ikke vil være like vanskelig å være åpen om

sine utfordringer og be om hjelp for disse når man kan snakke

med noen som ikke har rollen både som hjelper og den som kan

bruke tvang. Vårt forslag vil føre til at det ikke er

stigmatiserende å motta hjelpetiltak.

'

Fokus På Barnevernet velger å komme med et forslag til å endre

radikalt på dagens system.

Og det er viktig å påpeke at i dette forslaget, så har alle

elementene en sammenheng.

 

Vår erfaring er at både barnevernsaker og barnefordelingssaker

kan være en blanding av begge deler, og vil derfor legge fram et

forslag til endring av hele systemet for å sikre alle barn i landet

en rett til en trygg og god oppvekst. Og dette gjelder både i

forhold til skolegang og helse, og derfor vil vi kreve en helt ny

rettighetsbasert, konfliktdempende og løsningsorientert barnelov

forankret i FNs barnekonvensjon, og med klare hovedregler i

loven som gir best mulig forutsigbarhet.

 

Vi i Fokus På Barnevernet vil derfor gå fra å arbeide for et bedre

barnevern til å jobbe for større trygghet og tillit i et

barnrettsperspektiv.

 

1. Lovfeste rask saksbehandlig

I dag tar rettsprosesser ofte 2-5 år. Det burde være mulig å få

tiden

ned i 2-5 måneder. Tiden som barn vokser opp, flyr fort – selv om

barna ofte selv ikke føler det slik. Som samfunn har vi et ansvar

for å la alle barn leve som barn flest – bekymringløst uten å

involvere dem i voksenkonflikter – enten det er mellom foreldrene

eller mellom familie og myndighetene. En behandlingstid for

undersøkelse og behandling i

to uavhengige rettsinstanser bør kunne gjennomføres på et halvt

år dersom samfunnet virkelig prioriterer å legge forholdene til

rette for det.


2. Lovfeste felles saksbehandling for straffesaker,

barnevernsaker, foreldretvister og øvrige barns

rettigheter etter opplæringsloven,

spesialhelsetjenesteloven (diagnoser) og i forhold til

barnevernstiltak.

 

3. Lovfeste trygg saksbehandling med "tillitsperson" og

"fullmektig" for barnet fra tidlig i saksbehandlingen.

 

4. Lovfeste Lyttende Saksbehandling med høring i

"barnehus" for alle barn som ønsker å uttale seg.

 

5. Lovfeste inkluderende saksbehandling med delvis

parts rettigheter til besteforeldre (ev.tante eller onkel)

med selvstendig ankerett for å bli familiefosterhjem.

 

6. Lovfeste kultursensitiv saksbehandling med

"ombudsmann" involvert i enhver flerkulturell sak.

 

7. Lovfeste Løsningorientert saksbehandling med

"familieråd" og mekling i alle ledd i prosessen.

 

8, Lovfeste kostnadsfri saksbehandling- dog med klare

kriterier for avvisning av grunnløse/gjentakene saker.

 

9 Lovfeste "åpen og anonymisert" saksbehandling med

lydopptak og akkrediterte observatører tilstede.

 

10.Lovfeste- som klar hovedregel- Ingen adskillelse av

barn og foreldre før en rettskreftig dom, eventuelt et

tvangsopphold på offentlig "familiehjem"

 

11. Lovfeste full implementering etter rettskraftig domeventuelt

med bistand fra sivilkledd politi.

 

12. lovfestet rett til medmenneskelig støtte til alle som

er utsatt for adskillelse fra nære familiemedlemmeruavhengig

av myndighetene, inkludert psykiatrien.

 

13.Tilby "utsatte barn" fullmektig og hjelp til de er 25

år.

 

14. Fjerne alle økonomiske incentiver som kan påvirke

aktørers vurdering -samt skille mellom ulike roller.

 

15. utarbeide en ny felles barnelov bestående av dagens

barnelov, barnevernslov og FNs barnekonvensjon.

 

16. "Den nye barneloven" må bygges opp med direkte

forankring i hver artikkel i barnekonvensjonen

 

17. Den nye barneloven må inneholde barnets rett til

hjelpetiltak -som også kan gjennomføres som tvang.

Den nye barneloven må definere "vanskjødsel" og

terskelen for tvangsinngrep i forhold til

menneskerettighetene.

 

18. Oversette til norsk Unicefs bok med tolkning av FNs

barnekonvensjon : "implementation Handbook for the

Convention on the Right of the Child"

 

19. Opprette nye organisasjonsenheter:

Vi foreslår å lovfeste maktfordeling mellom offentlige

instanser med innebygget vekt og motvekt i systemet
og foreslår føgende organisasjonsenheter:

* Opprettelse av Barne- og ungdomstjenesten i hver

by og bygd der hvor det bor barnefamilier.

(oppvekstsenter, helsestasjon finnes allerede)

*Statens barneomsorg.

 *Statens barnetilsyn som fullmektig for barn m.m.

 *Nasjonalt kunnskapssenter for barns rettigheter.

 *Nasjonalt kunnskapssenter for barns helhetlig

interesse.

 *Statens påtalemyndighet i barnesaker som

fullmektig for staten

 *Statens undersøkelseskommisjon i barnesaker

på lik linje med undersøkelse av f.eks et flyhavari

skal også en barnesak granskes

*Statens Barnedomstol

*Norges menneskerettskommisjon etter Fns

"parisprinsipper"

Det skal være etsik råd i hver organisasjonsenhet

 

20. Opprette Barne og ungdomstjeneste

Barne og ungsdomstjenesten skal være et

lavtelskertilbud hvor alle er velkommen uten

henvisning, og hvor barn, foreldre og besteforeldre kan

diskutere utfordringer vedrørende barn og familie.

Barne- og ungdomstjenesten skal tilby en rekke egne

tiltak som delvis er lovfestet som rettigheter og delvis

m godkjennes som forvaltningsvedtak som i siste

instans kan klages inn for domstolene.

Barne- og ungdomstjenesten skal være statens

lyttepost. Jobbe aktivt inn mot der barn er, motta

meldinger, vurdere dem, eventuelt undersøke nærmere

for så å melde videre til rette instans så snart det er

skjellig grunn til mistanke om vanskjøtsel. (Statens

påtalemyndighet i barnesaker)

Barne- og ungdomstjenesten skal også legge forholdene

til rette for at unge får nødvendig utanning og relevant

fast jobb (jmf pkt 4 om tillitsperson og eksemplet om

(ungdomslos)

Rettigheter deles inn i nivåer slik:

Rettighetsnivå1:

1. Familieterapeut

2. Brobygger ift. Off. Etater

3. Hjemmebesøk kveld/lørdag

4. Kontroll ved helsestasjon

5. Familieråd i storfamilien

6. Foreldrekurs PMTO, COS
7. Helse- og ernæringskurs

8. Sinnemestringskurs

9. Spedbarnskurs/ veiledning

10.Svangerskapsveiledning

11.Individuell plan

12.Mekling v/samlivsbrudd

Rettighetsnivå 2:

1. Miljøarbeider

2. Rettighetskonsulent

3. Brukerstyrt personlig assistent

4. Økonomikonsulent

5. konomisk støtte

6. Multisystemisk terapi

7. Leksehjelp i hjemmet

8. Familiebesøkshjem

9. Annet besøkshjem

10.Familiehjem

11.Familiefosterhjem

12.Annet Fosterhjem

13.Ungdomshjem

 

21. Etablere Statens Barneomsorg

Statens Barneomsorg skal i utgangspunktet et frivillig

tilbud til barnefamilier om plass i avlastningshjem,

familiefosterhjem, familiehjem, ungdomshjem eller

fosterhjem.

Statens barneomsorgskal ha tilbakeføring av barnet

som ideell målsetning og vide fullmakter til å øke

samvær i forhold til et minimumsnivå fastsatt av

domstolen,

Statens barneomsorg skal i tillegg systematisk følge

opp familen og foreslå tilsyn ved samvær inntil 8 timer

pr måned (uansett type barnesak).

 

22. Etablere Statens Påtalemyndighet i barnesaker.

Påtalemyndigheten skal sørge for at en sak opplyses tilstrekkelig for at det skal bli tatt riktige avgjørelser.

 

23. Etablere Statens Barnetilsyn som offentlig

tillitsperson og prosessfullmektig for barnet gjennom

saksgangen og som kotrollør ved plassering utenfor

hjemmet.

Tilsynet skal utgi en årsrapport med analyse og

kommentarer til utviklingen for utsatte barn inklusivt

dybdeanalyser av enkeltsaker for læingsformål.

Tilsynet skal ha en «Cold-case» gruppe som ser på

gamle saker som kan være rettsstidig.

 

24. Etablere Nasjonalt kunnskapssenter for barns

rettigheter.

Nasjonalt kunnskapssenter skal være en rådgiver for

alle involverte og tilby en mulig fullmektig for foreldre

og besteforeldre.
Nasjonalt Kunnskapssenter for barns rettigheter skal

utgi en årsrapport med detaljert analyse og

kommentarer til utviklingne av barns rettigheter.

 

25.Etablere Nasjonalt kunnskapssenter for barns

oppvekst.

Nasjonalt kunnskapssenter for barns oppvekst skal

gjennomføre egne forskningsprosjekter og innhente

nasjonale og internasjonale studier.

Nasjonalt Kunnskapssenter for barns oppvekst skal utgi

en årsrapport med årskullanalyse av barn som er 5, 10,

15, 20, 25 og 30 år basert på informasjon fra

folkeregisteret, skatteetaten, opplæingsetaten,

arbeidsetatern, velferdsetaten, helseetaten, politiet,

familietjenesten, domstolene, strafferegisteret,

selvmordsregisteret m.m. Dvs alle etater og registre

som finnes.

 

 

Våre forslag vil kunne føre ti at Bufdirs ønsker bir

oppfylt.

 

・ «Tidlig innsats, forebygging og samarbeid på tvers av

tjenestene er nøklene for å lykkes med å gi rett hjelp til rett

tid.

・ Kunnskap og kompetanse må utvikles for at kvaliteten i

tjenestene skal bli enda bedre.

・ Det aller viktigste arbeidet for barn og unge skjer i en

kommune. Det er i kommunene barna vokser opp med

familiene sine.

・ Jeg er opptatt av at det skal være "ei dør inn".

・ Hvert barn og hver familie som kommer i kontakt med det

offentlige skal bli sett på en mest mulig helhetlig måte, og

få den hjelpen de trenger innenfor den døra.»

・ «Vi må se oppfølgingen av barn og unge på tvers av

tjenestene, uten vanntette skott.

・ Vi må tenke ut av boksen.

・ Vi må bruke tiltak og metoder som bidrar til varige positive

endringer i barn og unges liv.

・ Vi må sikre at vi ser helheten.

・ Vi må sikre at barnet får sagt sitt.

・ Først når vi ser hele bildet kan vi forstå og gi rett hjelp til

rett tid.For vi skal gi hjelp som hjelper.»

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vi-skal-gi-hjelp-somhjelper/

id2520490/

 

Terskelen er høy for å be barneverntjenesten om hjelp eller som det

gjøres i dag, så sender man en bekymringsmelding. Ved å opprette en

familietjeneste slik som vi foreslår, så vil det være lettere å ta tak i de

utfordringer man ser på et tidlig tidspunkt, og det vil være en naturlig

del av et barns oppvekst å korrigere det man ser før det får utvikle seg

ved at man kan sette inn en innsats når problemene oppstår.

Eventluelt hente inn kompetansen som trengs. Vi ser at mange av våre

forslag til endringer og opprettelse av nye organisasjonsenheter er

virksomhet som allerede blir utprøvd i ulik skala. For eksempel

https://www.bufdir.no/Familie/

 

Mange av de endringer vi foreslår er allerede implementert , og mye av

det vi foreslår som endringer er allerede tilstede i praksis, men det må

systematiseres.

 

Et eksempel som ligger i vårt forslag er:

http://ungnorge.no/tilbud/losprogram-2/

http://www.hemsedal.kommune.no/helse-og -omsorg/ungdomslosen/
Vi spiller på lag med de etater som sier at «En god barndom varer livet

ut». Og vi vil forsikre fremtidens barn at Rett barn skal få Rett hjelp til

Rett tid.