Høringssvar fra Kommuneadvokaten i Tromsø

HØRINGSUTTALELSE, NOU 2016 16 NY BARNEVERNSLOV, SIKRING AV BARNETS RETT TIL OMSORG OG BESKYTTELSE

Dato: 02.01.2017

Svartype: Med merknad

Det vises til departementets høringsbrev datert 7. november 2016, med frist til 30. januar 2017 for avgivelse av høringsuttalelse.

1. Innledning
Kommuneadvokaten i Tromsø vil begrense høringsuttalelsen til å gjelde ordlyden i den foreslåtte bvl. § 22 tredje ledd.

Etter dagens barnevernlov reguleres flytting av barn etter to ulike bestemmelser, bvl. § 4-15 og § 4-17. Også i den nye barnevernloven er flytting regulert i to bestemmelser, bvl. § 22 tredje ledd og § 25.

Kommuneadvokaten er kjent med at ordlyden i dagens bvl. § 4-15 har ført til en ulik praksis i barneverntjenestene, i saker hvor flytting av barnet er uunngåelig. Uklarheten knytter seg til om det skal fremmes ny sak for fylkesnemnda, jf. bvl. § 4-15, eller om barneverntjenesten kan beslutte flytting av eget tiltak. Det vises til brev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, datert 21. mars 2016 sendt til Fylkesmannen i Troms.
Siden barne- og likestillingsdepartementet er oppført som kopimottaker av brevet, vedlegges det ikke denne høringsuttalelsen.

2. Kapittel 15.3 – Bostedsalternativ ved ulike tiltak
Dagens bvl. § 4-15 annet ledd siste punktum er foreslått videreført i ny bvl. § 22 tredje ledd siste punktum, men med en endret ordlyd. Paragraf 22 tredje ledd er foreslått utformet slik:


"Saken skal forelegges fylkesnemnda på nytt dersom barnet ikke kan bosettes slik det ble forutsatt i forslaget eller vedtaket."

Kommuneadvokaten kan ikke se at det er gitt noen nærmere begrunnelse for hvorfor ordlyden er foreslått endret fra «plasseres slik det ble forutsatt» til «bosettes slik det ble forutsatt». På utredningens side 208 fremkommer det likevel at når det gjelder flytting av barn med bosted utenfor hjemmet som barnevernstiltak, foreslår utvalget å tydeliggjøre
barnevernstjenestens begrensede adgang til flytting, slik at dette så langt som mulig unngås.


Etter Kommuneadvokatens syn bør ordlyden i ny bvl. § 22 tredje ledd presiseres ytterligere. Slik bestemmelsen er foreslått utformet, synes det som om bvl. § 22 tredje ledd kunregulerer flytting som er nødvendig før barnet er plassert slik som forutsatt, jf. ordlyden «ikke kan bosettes». Flytting etter plassering vil derimot falle utenfor bvl. § 22 tredje ledd,
slik bestemmelsen er forslått utformet. Det er også klart at flytting som er uunngåelig faller utenfor bvl. § 4-17 og ny bvl. § 25, se NOU 2016: 16 side 207. Dette innebærer at de tilfellene hvor flytting av barn etter plassering er uunngåelig, ikke er uttrykkelig regulert i barnevernloven.

På bakgrunn av det nevnte bør det fremkomme uttrykkelig av bvl. § 22 tredje ledd at bestemmelsen også omfatter tilfeller hvor flytting av barnet er uunngåelig etter at barnet er plassert. En slik presisering vil bidra til klarhet i regelverket for flytting av barn, samt sikre en ensartet praksis blant barneverntjenestene, herunder sikre barnas rettssikkerhet.

 

Med vennlig hilsen



Morten Hermansen
Kommuneadvokat