Høring NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

Høringssvar fra Gjerstad kommune

Uttalelse fra Gjerstad kommune NOU 201616 Ny barnevernslov

Dato: 27.01.2017
Svartype: Med merknad

Vedtak:

Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

Rådmannens innstilling.

Gjerstad kommunestyre avgir høringsuttalelse i tråd med rådmannens fremlagte forslag.

Rådmannens forslag til høringsuttalelse:

I all hovedsak er lovforslaget et svært positivt bidrag til å bringe barnevernsloven i takt med utviklingen som har skjedd innen dette feltet de siste 20 årene. Dette gjelder for det første det språklige, hvor lovgiver innarbeider valg av ord og uttrykk som bedre reflekterer dagens syn på barn og barns behov. For det andre søker lovforslaget å inkorporere internasjonal lovgivning på området. Sist, men ikke minst, er det positivt at barns rett på beskyttelse og omsorg settes i sentrum ved utforming av lovforslaget.

 

Det foreliggende lovforslaget representerer en betydelig forbedring når det gjelder oversikt og struktur. Et eksempel på dette er utformingen av bestemmelsene som gjelder hastevedtak, kapittel 5, som er langt mer oversiktlig enn gjeldende lov.

 

Kap. 3

Gjerstad kommune slutter seg til anbefalingene fra utvalget.

 

Kap. 4

Vi slutter oss til bestemmelsen i § 112 hvor det understrekes at hele kommunen har et ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn, likeledes at kommunestyret skal vedta en plan for kommunens arbeid med barn og unge. Tanken om samordning og samarbeid står her sentralt.

Videre framgår det av forslaget at barnevernstjenestens ansvar nå begrenses til «å sikre at barn mottar forsvarlig omsorg og beskyttelse når det er nødvendig på grunn av barnets omsorgssituasjon eller at barnet utsetter sin helse eller utvikling for fare». Vi er enige i at det er riktig å avgrense og tydeliggjøre barnevernstjenestens ansvar.

 

Kap. 5

Utvalget har en lengre drøfting av barns rett på omsorg hvor utvalget blant annet drøfter tilknytning- og relasjonskvalitet som et mulig rettslig prinsipp. Utvalget lander på en konklusjon som går ut på at barn skal ha en grunnleggende rett på omsorg og beskyttelse. Slik vi forstår det vil tilknytnings- og relasjonskvalitet kunne inngå i en faglig vurdering av omsorgen til et konkret barn. Vi mener at utvalget her har konkludert riktig og at faglig kunnskap på denne måten anvendes for å belyse barnets rett på utviklingsfremmende omsorg.

Utvalget foreslår en ny bestemmelse innledningsvis i loven som understreker plikten til å samarbeide med barn og foreldre. Dette er etter vår vurdering et godt forslag, ikke minst i de alvorligste sakene der barnevernstjenesten må overta omsorgen for barn. I disse sakene vil et godt samarbeid gjøre prosessen mindre smertefull for barnet.

 

Kap. 6

Utvalget har kommet til at tiltak etter barnevernsloven bør rettighetsfestes.

Utvalget legger til grunn at argumentet om økte utgifter, har begrenset vekt. Det vises til at det som blir en rett for barnet, allerede i dag følger av plikten til å gi hjelp. Dette er etter vår vurdering en noe lettvint konklusjon. Ved en slik rettighetsbestemmelse må en forvente at brukere og samarbeidspartnere i noen grad vil framheve retten til hjelp, slik det gjøres i andre deler av hjelpeapparatet. Utvalget selv framhever nettopp dette i slutten av underkapittel 6.7.1.3 når utvalget legger til grunn at: «Innføring av rett til barnevernstjenester kan få en faktisk betydning ved at barn i større grad blir bevisst seg selv som rettighetssubjekt, og dermed fremmer krav om en tjeneste. Det kan føre til flere tiltak i barnevernet, og at flere barn får hjelp.» Videre kan en ikke se bort fra at barnevernstjenesten lar seg påvirke av at tiltak rettighetsfestes ved å senke listen for innvilgelse av søknader om tiltak.

Rettighetsfestingen av tiltak knyttes til at vilkårene er til stede. Vilkårene for hjelpetiltak er utformet slik: «når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlige behov for det» Dette er et svært skjønnsmessig vilkår som på mange måter undergraver barnets reelle rett på barneverntiltak. Det bør ut fra dette vurderes om det er riktig å rettighetsfeste retten til tiltak fra barnevernstjenesten.

 

Kap. 7

Gjerstad kommune støtter forslaget om å oppheve lovbestemmelsen som hjemler at oppgaver etter barnevernsloven kan legges til et folkevalgt organ.  

Gjerstad kommune ser også positivt på at det innføres en plikt for kommunene til å sørge for at kommunens tjenestetilbud overfor barn og unge er samordnet, samtidig med en plikt til å ha en plan for kommunens forebyggende arbeid. Med dette tydeliggjøres og understrekes den samordningsplikten for arbeid med barn og unge som kommunen har, og presiseres den medvirknings- og samarbeidsplikt som barnevernet har, i integrasjon med øvrige kommunale tjenester. Barnevernets ansvarsområde tydeliggjøres i retning av hovedformålet med barnevernet, å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid.

 

Utvalget foreslår å lovbestemme at kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver tid er tilgjengelig for gjennomgang av meldinger om bekymring knyttet til ett eller flere barn. Gjerstad kommune har i dag et samarbeid der akuttberedskapen dekkes gjennom kjøp av barnevernvakttjenester fra Arendal kommune. Dette er en vakttjeneste som i deler av døgnet er organisert som en hjemmevaktordning. Barnevernvakten i Arendal dekker et befolkningsgrunnlag på knappe 70.000 innbyggere. Henvendelser forkommer svært sjelden om natta. Det kan da stilles spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig å ha en vaktordning som i større grad blir bemannet av aktive vakter eller bakvakter som er tilstede i barnevernvaktens lokaler. Vi støtter imidlertid behovet for en lovbestemmelse som går ut på at kommunene skal ha en beredskap med barnevernfaglig personell utenfor ordinær arbeidstid. Med dagens ordning kombinert med Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111, mener vi at beredskapen er godt ivaretatt.

 

Gjerstad kommune foreslår på denne bakgrunn at § 113 femte ledd endres slik: Kommunen skal sørge for at barnevernstjenesten til enhver tid er tilgjengelig for å iverksette tiltak etter barnevernsloven kapittel 5, §§ 33-36.

 

Kap. 8

Utvalget har drøftet situasjonen for de barn og unge som har sammensatt problematikk og rettigheter både fra barnevernstjenesten og helsevesenet. Vi ser positivt på forslaget om en «barnevernhelsereform» som omfatter totaliteten i ansvarsforholdene. Ikke minst gjelder dette ansvarsdelingen mellom de regionale helseforetakene og Bufetat.

 

Kap. 9

Utvalget har lagt opp til at de valg barnevernstjenesten tar i langt større grad skal begrunnes og dokumenteres gjennom barnevernsfaglige vurderinger. Dette er et forslag som støttes. Utvalget har videre kommet til at en henleggelse av melding ikke er et enkeltvedtak mens henleggelse etter undersøkelse foreslås lovfestet som et enkeltvedtak. Dette synes å være en rimelig avveining av ulike hensyn.

Underkapittel 9.5.3.1 angir relativt detaljert hvordan dokumentasjonsplikten skal utføres i praksis og er knyttet til forslaget i lovutkastet § 81. Lovbestemmelsen kan følges opp med forskrift og i den forbindelse er det avgjørende at leverandørene av fagprogrammene utformer fagprogrammene på en måte som gjør det intuitivt å arbeide til daglig med journalen.    

Gjerstad kommune støtter utvalgets forslag når det gjelder behandling av meldinger og undersøkelser.

 

Utvalget har i forbausende liten grad drøftet barnevernstjenestens adgang til å gjennomføre undersøkelser overfor gravide der det er stor grad av bekymring. Indirekte gjelder dette spørsmålet om et foster skal ha et eget rettsvern. Som kjent har fosteret nå en form for rettsvern ved at det ikke tillates abort etter 22. uke i svangerskapet. Dette ble bestemt i 2014 etter betydelig press fra helsepersonell. Kombinert med dagens viten om fosterets og spebarnets utvikling av eksempelvis hjernen og betydningen av tidlig innsats hadde vi forventet at utvalget inntok en mer offensiv holdning. Utvalget foreslår at dagens rettstilstand videreføres, altså at barnevernstjenesten ikke kan gjennomføre undersøkelser i svangerskapet, men sette inn frivillige barnevernstiltak i svangerskapet. Dette i seg selv er ulogisk. Sjansen er til stede for at en treffer feil med tiltak når det ikke er gjennomført en undersøkelse. På denne bakgrunnen foreslår vi at det utformes en bestemmelse i lovforslagets § 5 som gir barneverntjenesten adgang til å gjennomføre en ordinær barnevernsundersøkelse overfor gravide.

 

Gjerstad kommune støtter for øvrig også forslaget fra Frode Lauareid om at staten bør bære utgifter til sakkyndig og tolk i de tilfellene der fylkesnemnda oppnevner sakkyndig eller engasjerer tolk.  

 

 

Kap. 10

Gjerstad kommune deler utvalgets konklusjoner i kapittel 10.

 

Kap. 11

Gjerstad kommune slutter seg til de fleste forslagene i kapitel 11. En har merket seg at utvalget foreslår forenklinger på noen områder, eksempelvis at barnevernstjenesten, og ikke fylkesnemnda, kan oppheve omsorgen for et barn der alle parter samtykker til en slik løsning.

Utvalget foreslår at dagens rettspraksis i hovedsak videreføres når det gjelder spørsmålet om fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. Ved denne tilrådingen velger utvalget å gå bort fra tilrådingene fra Raundalenutvalget i NOU 2012: 5. Tilrådningene fra dette utvalget var blant annet bygd på et omfattende faglig materiale som peker på et at barn som vokser opp som adoptivbarn klarer seg bedre i livet enn barn som vokser opp som fosterbarn. I årene framover vil vi forhåpentligvis oppleve at de mest utsatte barna blir plassert tidligere i livet enn hva praksis har vært de siste tjue årene. Barna vil da kunne få en start med overveiende trygg tilknytning til sine omsorgspersoner. For disse barna er det vanskelig å forklare at lovgiver ikke ønsker å gi de den rettslige tilknytningen som ligger i en adopsjon. Vi foreslår derfor at det inntas en bestemmelse i § 27 som er i tråd med anbefalingene fra Raundalenutvalget.

 

Utvalget åpner for en praksis der en i tilfeller hvor foreldre utøver foreldreansvaret til skade for sine barn kan fremme sak om fratakelse av foreldreansvar for så å få oppnevnt verge via Fylkesmannen. Dette framstår som en betenkelig praksis med tanke på barnets rett til omsorg og beskyttelse. Vergemålet inngår som en del av foreldreansvaret. Hvem skal da ha «restforeldreansvaret» når foreldreansvaret er fratatt foreldrene? Denne «resten» kan dreie seg om medisinsk behandling, valg av type skole, innmelding i trossamfunn og flytting utenlands. Dersom foreldrene utøver foreldreansvaret til skade for sine barn skal altså barna bli skadelidende ved at ingen har det fulle foreldreansvar for dem? En slik praksis vil etter vårt syn ikke være i tråd med formålsbestemmelsene i den nye lovens §§ 1 og 2.      

 

Kap. 12

Utvalget har gjort en grundig og god jobb med å rydde opp i dagens hastebestemmelser. Vi slutter oss til forslagene om å åpne for en noe grundigere behandling av klager over akuttvedtak ved at det tillates noe lengre møter og at det gis anledning til oppnevning av fagkyndig medlem ved de mest inngripende hasteplasseringene.

 

Kap. 13

Slik vi ser det har utvalget gjort en omfattende og god jobb når det gjelder forslagene knyttet til kontakt og samvær. Når det gjelder lovutkastet § 39 fjerde ledd, første setning, støtter vi mindretallets forslag. Mindretallets forslag ivaretar etter vår mening barnets rett til kontakt med familien på en god måte og begrenser i noen grad antall saker for fylkesnemnd/rettsvesen, noe som i dag er en belastning for mange fosterbarn.

 

Kap. 14.

Paragraf 24 klargjør hva som ligger til fosterforeldrene å avgjøre etter en omsorgsovertakelse og hva som ligger igjen hos de biologiske foreldrene. Det er positivt.

I kapittel 14 kommer det fram at utvalget i større grad enn i dag framhever muligheten for en tilbakeføring av barn, også for barn som har bodd i lang tid i fosterhjem. Vi er ikke uenig i at barnevernstjenesten i mange tilfeller bør sette mye inn på å legge til rette for en tilbakeføring, spesielt gjelder dette den første tiden etter en plassering. Det er imidlertid slik at mange barn opplever sin hverdag som utrygg gjennom mange år fordi myndighetene i Norge ikke kan si klart at de skal få vokse opp der de bor, altså i fosterhjemmet. For disse barna kan utryggheten faktisk økes gjennom det foreliggende forslaget til ny barnevernlov. Utvalget peker selv på at det har vært en bevegelse i EMD (den europeiske menneskerettsdomstol) når det gjelder synet på tilbakeføring etter hvert som årene går. Vi anbefaler derfor at loven utformes med tanke på å sikre barn en trygg base når de har vært under omsorg over lang tid.

Vi støtter ellers utvalgets forslag om aktiv bruk av planverktøy og oppfølging av barn, foreldre og fosterforeldre. Dette kan bidra til å senke konfliktnivået og skape en oversiktlig framtid for alle parter.

Kap. 15

Gjerstad kommune slutter seg til forslagene i kapittel 15, herunder konklusjonen om ikke å lovregulere bruken av tvangsmidler i fosterhjem.    

 

Kap. 16

Slik forslaget er utformet når det gjelder barns partsrettigheter fra fylte 12 år synes dette å være et godt forslag. Det sikrer at barn som ønsker det får ivaretatt sine interesser på en betryggende måte samtidig som det ikke er en tvangstrøye for de barna som ikke ønsker å opptre som part.

Gjerstad kommune støtter videre forslaget om at foreldre med foreldreansvar alltid er part, også i saker der det foreslås hjelpetiltak i barnets bostedshjem, så lenge en ikke er avhengig av samtykke fra den parten som ikke er bostedshjemmet.

Forslagene om å kunne unnta innsyn i enkelte dokumenter, jf. § 82, støttes.      

 

Kap. 17

Gjerstad kommune støtter forslagene i kapittel 17.

 

Kap. 18

Kapittel 18 inneholder en overfladisk gjennomgang av hvilke endringer som er foreslått og mulige merutgifter som resultat av disse endringene.

 

Gjerstad kommune forutsetter at departementet i samarbeid med KS utarbeider et overslag over hva disse endringene samlet beløper seg til før loven trer i kraft og at staten sørger for at kommunene får overføringer til dekking av disse merutgiftene.    

 

Etter rådmannens vurdering inneholder saken prinsipielle politiske vurderinger og saken legges derfor frem for kommunestyret til behandling.

Behandlet i kommunestyret 26.1.17