Høring NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

Høringssvar fra Stavanger kommune

Høringsuttalelse - Ny barnevernlov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Dato: 30.01.2017
Svartype: Med merknad

Stavanger kommune oversender høringsuttalelse knyttet til NOU 2016:16 Ny barnevernlov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse.

 Høringen var oppe til politisk behandling i Stavanger formannskap 26.01.2017. Formannskapet gjorde følgende vedtak:

Høringsuttale fra Stavanger kommune

 Departementet ber høringsinstansene vurdere strukturen i ny lov, de enkelte lovforslag, samt vurdere den samlede virkningen for barn, foreldre og barnevernet.

Stavanger kommune har valgt å avgi høringsuttalelse som følger forslag til ny barnevernlov og ikke kapittelinndelingen i NOU 2016: 16 fordi NOUen ikke følger kronologien i forslag til ny barnevernlov.

Lovstruktur, språklig og teknisk forenkling

Strukturen i forslag til ny barnevernlov følger i hovedsak gangen i en barnevernssak. Dette skaper en intuitiv forståelse og gir flyt i lesingen, men hver paragraf bør referere til et kapittel. Dette vil gjøre lovteksten mer tilgjengelig.

Stavanger kommune mener videre at det i NOUen finnes omfattende drøftinger som i liten grad gjenspeiles i forslag til ny barnevernlov.

 

Kapittel 1 Formål og virkeområde. Grunnleggende rettigheter

  • 2 Barnets rett til omsorg og beskyttelse. Barnets beste

Utvalget mener en rettighetsbasert barnevernlov er den mest effektive måten å realisere barns rett til omsorg og beskyttelse på. Utvalget foreslår å lovfeste en ny overordnet bestemmelse i § 2 som regulerer barnets rett til omsorg og beskyttelse samt prinsippet om barnets beste. I tilknytning til dette foreslår utvalget at bestemmelsen uttrykkelig regulerer at «barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, og helst i egen familie».

Stavanger barneverntjeneste har som deltaker i utviklingsprosjektet Mitt Liv vært med å forplikte barneverntjenesten i forhold til barns behov for kjærlighet, og mener at barns behov for kjærlighet ikke er sterkt nok forankret i lovforslaget. Stavanger kommune foreslår derfor å utvide formålsparagrafen til å gi barn «rett til omsorg, kjærlighet og beskyttelse».

Stavanger kommune mener videre at det i drøftingen av barnets beste bør tas inn følgende formulering: I vurderingen av barnets beste skal barneverntjenesten alltid ta utgangspunkt i barnets synspunkter.

Stavanger kommune vil presisere at formuleringen i § 2 første ledd, «helst i egen familie» ikke må bidra til å svekke barnets rettsvern i de tilfeller barnet har behov for beskyttelse fra sin biologiske familie.

I kapittel 11 § 82 om saksbehandlingsregler, er det tatt inn bestemmelser som er ment å sikre at foreldre ikke automatisk har innsynsrett i opplysninger barn gir til barnevernet. Stavanger kommune mener man bør vurdere å forankre dette som en grunnleggende rettighet for barnet i lovens § 2 som et nytt siste ledd: «Barn har rett til at opplysninger det gir til barnevernet skal beskyttes. Barnevernet skal derfor vurdere konsekvensene av å gi innsyn i disse opplysningene og avtale bruk av opplysningene med barnet.»

  • 3 Barnets rett til tiltak og medvirkning er tatt inn i ny innledende bestemmelse.

Stavanger kommune støtter formuleringen i § 3 om at barnet har rett til nødvendige tjenester, men mener at rettigheten bør koples tydeligere opp mot formuleringene i §§ 12 og 15 (hjelpetiltak og pålegg om hjelpetiltak). Barnets rett til medvirkning og rett til hjelp vil i noen tilfeller kunne stå i motstrid til foreldrenes rett til å takke nei til tiltak. Det er behov for en tydeliggjøring av hvordan disse hensynene skal avveies. Videre må medvirkning skje på en måte som er forståelig for barn.

  • 5 Lovens virkeområde. Lovutvalget viderefører formuleringen fra gjeldende barnevernlov: «barn som har vanlig bosted i og oppholder seg i Norge». Det er uklart hvordan bostedsbegrepet skal forstås og hvor lenge barnet må ha oppholdt seg i Norge for å komme inn under norsk barneverns jurisdiksjon. Her er det behov for tydeligere formuleringer i lovverket.

Kapittel 2 Meldinger til barnevernstjenesten. Undersøkelse

Utvalget vil i ny lov at barneverntjenesten skriftlig skal begrunne meldinger som henlegges uten undersøkelse. Stavanger kommune støtter dette, men mener at det bør tydeliggjøres hvordan dokumentasjonen skal behandles og hvem som skal informeres om den henlagte meldingen.

  • 9: Utvalget viderefører gjeldende rett om at barneverntjenesten har rett til å snakke med barnet uten voksne til stede. Stavanger kommune anbefaler at «kan» i § 9 tredje ledd, andre setning erstattes av «bør»: Forslag til ny lovtekst blir da: «Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, bør samtale med barnet i enerom.»
  • 10 første ledd «Barneverntjenesten skal innen en uke etter mottatt melding lage en plan for undersøkelsen». Undersøkelsen skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder.»

Stavanger kommune er enig i at det må lages en plan for undersøkelsen, men mener det er urealistisk at dette skal kunne skje innen en uke. Dette vil ikke ivareta ny lovs krav til medvirkning.

Kapittel 3 Tiltak der barnet er under foreldrenes omsorg

Lovforslaget åpner i større grad for å kunne iverksette tiltak mot foreldrenes vilje jf. § 15. Stavanger kommune er i hovedsak enig i utvalgets forslag med følgende kommentar:

  • 12. Stavanger kommune vil påpeke at dersom det er lovgivers hensikt å øke bruken av kompenserende tiltak, vil dette ha konsekvenser for utviklingen av tiltaksapparatet i kommunene. Dette bør fremkomme av lovteksten i § 12.
  • 19 Tilbud om bosted i institusjon etter samtykke

I stedet for å anvende alvorlige atferdsvansker som inngrepsvilkår, foreslår utvalget å knytte inngrepsvilkåret til om barnet utsetter «egen helse eller utvikling for alvorlig fare». Stavanger kommune støtter at atferdsbegrepet tas ut, for å understreke at barnets handlinger handler om underliggende vansker. Samtidig mener Stavanger kommune at dette vil kunne bidra til å flytte ansvar for psykiske helsetjenester inn i barnevernloven. All behandling knyttet til helse bør være hjemlet i helselovgivningen.

Stavanger kommune støtter utvalgets forslag om at det er behov for å utrede en «barnevernhelsereform» for å avklare ansvarsforhold og få til en bedre samordning mellom barnevern og psykiske helsetjenester, samt rusomsorg. Det bør i tillegg rettes oppmerksomhet mot seksuell helse.

Kapittel 4. Omsorgsovertakelse og tiltak der barnet er under barnevernets omsorg

  • 21 vedtak om å overta omsorgen for et barn

Stavanger kommune mener det er behov for å tydeliggjøre barneverntjenestens mandat i saker der barn blir vesentlig skadelidende pga. forelderkonflikter.

  • 22. Bostedsalternativer.

Lovutvalget har i sitt lovforslag tillagt Fylkesnemnda en mer direkte innflytelse på valg av bostedsalternativ enn ved gjeldende lov. Stavanger kommune vil fremheve at det ofte ikke foreligger et endelig bostedsalternativ når en sak om omsorgsovertakelse blir behandlet i Fylkesnemnda.

  • 23. Stavanger kommune støtter mindretallet i lovutvalget og mener at Fylkesnemnda og domstolene ikke skal ha anledning til å stille vilkår om konkrete fosterhjem. Fylkesnemnda og domstolene skal ikke involveres i løpende forvaltning. Stavanger kommune mener det er gitt gode generelle føringer for valg av bosted i § 23.

Nytt forslag til siste setning i § 23 annet ledd: «Barnevernet skal alltid spørre barnet om hvor det ønsker å bo».

  • 26 Opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse

Utvalget foreslår å videreføre gjeldende vilkår om frist på tolv måneder før det kan kreves behandlet ny sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertagelse. Stavanger kommune mener at foreldres adgang til å kreve omsorgen tilbake bør innstrammes. Som rettspraksis i dag vil foreldre kunne fremme tilbakeføringskrav hvert år, og dette skaper uforutsigbarhet og utrygghet for barnet.

Stavanger kommune mener at der det foreligger en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon jf. § 46 annet ledd, og der tilbakeføringskrav er blitt avvist av domstolene etter vilkårene i § 26 fjerde ledd, bør det settes en øvre grense for hvor mange ganger slike krav kan fremmes. Det bør også tas inn i loven at synspunktet til barn skal tillegges avgjørende vekt. Tilsvarende bør gjelde for behandling av spørsmålet om samvær.

Stavanger kommune foreslår at §§ 27, 28 og § 29 tas inn i et eget kapittel om Adopsjon, og plasseres etter kapittel om Kontakt og samvær. Likeledes foreslås det at bestemmelsene om menneskehandel i sin helhet tas ut i eget kapittel.

 

Kapittel 5 Hastevedtak

  • 33 Hastevedtak om hjelpetiltak. Overskriften oppfattes som uklar og foreslås endret til: «Hastevedtak om flytting som hjelpetiltak».
  • 34 Hastevedtak om bosted utenfor hjemmet

Utvalget gir en omfattende drøfting av hastevedtak på nyfødte. Dette kan oppfattes som et signal om en innstramming av praksis på området, men det er vanskelig å se at foreslåtte endringer i lovteksten underbygger et slikt signal.

Kapittel 6 Kontakt og samvær

  • 38 Begrensninger i retten til kontakt. Lovutvalget skriver: «Kontakt bør sjelden gjennomføres mot barnets vilje» (side 189, 13.7.2.3, 4.avsnitt.) Stavanger kommune mener at samvær aldri bør gjennomføres mot barnets vilje. Dette bør fremkomme enten i § 37 med et tillegg i lovteksten eller i § 38 ved en konkretisering av tungtveiende grunner for å begrense barnets kontakt med foreldre.

Utvalget har ikke ønsket å gi en nærmere angivelse av vilkår for når begrensninger i kontakt kan fastsettes. Stavanger kommune mener at loven bør angi konkrete vilkår for når det kan fastsettes begrensinger i barnets rett til kontakt med foreldre. Som et minimum må barnets ønske fremgå som et vilkår for begrensning i kontakten.

  • 39 Lovutvalget foreslår at Fylkesnemnda kan vedta begrensninger i kontakten mellom barnet og foreldrene og at barneverntjenesten kan vedta begrensninger i kontakten mellom barnet og andre enn foreldrene, med Fylkesnemnda som klageinstans. Lovutvalgets flertall mener at søsken og personer som har hatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen, skal ha lik klageadgang som barnet.

Stavanger kommune mener at hensynet til barnets beste må være avgjørende for når Fylkesnemnda skal samtykke til en klagebehandling. Stavanger kommune støtter mindretallets forslag: «Klage fra andre enn barn med partsrettigheter kan ikke behandles av fylkesnemnda uten nemdas samtykke».

Stavanger kommune mener at med unntak av krav fra barn med partsrettigheter, bør det settes en øvre grense for hvor mange ganger krav om samvær kan fremmes og behandles av nemd og domstolene, jf. kommentarer til § 26.

 

Kapittel 7 Oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer

  • 42 Utvalget foreslår å lovfeste et krav til oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse ved at barneverntjenesten skal tilby foreldrene en støtteperson. Stavanger kommune støtter en lovfestet plikt til å følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse, men mener at støttepersonens rolle fremstår som uklar. Det er behov for at dette utredes nærmere, og en ikrafttredelse bør utsettes til det foreligger nærmere retningslinjer om rollen. Ordningen vil medføre vesentlige kostnader for det offentlige.

Kapittel 8 Fosterhjem

Stavanger kommune har ingen kommentarer til lovtekstforslaget, men mener at det bør tas inn en egen lovhjemmel om tilsyn med fosterhjem.

Kapittel 9 Institusjoner og senter for foreldre og barn mv.

  • 54 Krav til forebygging av bruk av tvang

Stavanger kommune støtter lovutvalgets intensjon om å begrense muligheten for maktbruk, men mener at dette bør skje ved at tvangsbestemmelsene i kapittel 9 og saksbehandlingsreglene i § 86 (kapittel 11) tas ut i et eget kapittel og at lovteksten gjøres mer tydelig. Stavanger kommune foreslår følgende bestemmelse inntatt i § 55 annet ledd etter siste setning: «Tvang i form av isolasjon, fysisk maktbruk og krenkelse av kroppslig integritet er ikke tillatt.»

 

Kapittel 11 Saksbehandlingsregler

Partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter behandles i kapittel 11 i barnevernloven. Lovutvalget foreslår større endringer i forhold til dagens praksis, og Stavanger kommune har følgende bemerkninger:

  • 76 Anvendelse av forvaltningsloven. Enkeltvedtak

Lovutvalget foreslår at en henleggelse av en undersøkelse skal anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og foreslår i § 85 at klager på henleggelser skal avgjøres av Fylkesmannen. Stavanger kommune mener at konsekvensene av dette forslaget må utredes ytterligere.

  • 78 Part i en sak etter loven.

Utvalget foreslår å utvide partsrettigheter, både for barn og for foreldre med forelderansvar. § 78 første ledd: «Et barn kan etter eget ønske opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom barnet har fylt 12 år». I dag er tilsvarende alder 15 år.

Lovforslaget er ment å styrke barns medvirkning i egen sak, men Stavanger kommune er likevel uenig i at aldersgrensen for partsrettigheter skal senkes til 12 år. Dette vil da gi rett til innsyn i alle sakens dokumenter, og i mange tilfeller vil det foreligge en rekke opplysninger og dokumenter i saken som det ikke vil være til barnets beste å få innsyn i. Det kan for eksempel gjelde barnevernets vurderinger av foreldrenes manglende omsorgskompetanse og forhistorier. Dersom aldersgrensen for partsrettighetene skal senkes, mener Stavanger kommune at dette bør begrenses til tvangssaker.

I § 78 annet ledd utvides partsrettighetene uten begrensning til å gjelde foreldre med del i foreldreansvaret. Utvalget skriver: «del i foreldreansvaret medfører en rett til å ta del i viktige avgjørelser om barnet». Utvalget legger til grunn at forelder med partsstatus i større grad vil bli involvert i saken av barneverntjenesten. Etter utvalgets syn vil en forelder med partsrettigheter ikke kunne nekte iverksetting av hjelpetiltak i det andre hjemmet. Stavanger kommune mener at dette imidlertid ikke fremgår av lovteksten.

Stavanger kommune ønsker en nærmere presisering av hva partsrettigheter for forelder innebærer i de ulike fasene i en barnevernssak. Dette gjelder også i grenseoppgangen mellom barnevernloven og barneloven. Særlig kan dette være krevende i hastesaker der det har vært lite kontakt mellom barn og forelderen.

  • 79 Trygghetsperson. «Ved begjæring om tiltak etter § 95 skal barneverntjenesten sørge for at barnet får oppnevnt en trygghetsperson. Dersom barnets behov tilsier det kan barneverntjenesten sørge for at barnet får oppnevnt en trygghetsperson tidligere».

Lovutvalget foreslår å slå sammen ulike roller/ordninger i gammel lov; tilsynsperson, verge, talsperson for fylkesnemnda og tillitsperson til en ny rolle/begrep: Trygghetsperson. Jf. § 79 siste ledd gir departementet forskrift om trygghetspersonen.

Stavanger kommune mener at konsekvensene av utvalgets lovforslag ikke er tilstrekkelig drøftet. Stavanger kommune mener det er behov for to funksjoner: En person som utfører kontroll/tilsyn på vegne av barneverntjenesten og en person som først og fremst skal fungere som en personlig støtte for barnet i møtet med hjelpeapparatet. Stavanger kommune foreslår at tilsynsordningen i sin helhet, også tilsyn med fosterhjem, legges til fylkesmannen.

  • 82 Partenes rett til dokumentinnsyn og barnevernstjenestens informasjonsplikt

Stavanger kommune støtter forslaget om å innføre særbestemmelser som sikrer at foreldre ikke automatisk får innsyn i opplysninger barnet har gitt til barnevernet. Stavanger kommune foreslår at § 82 tredje ledd tas inn i § 9 «Barneverntjenestens rett og plikt til å foreta undersøkelser».

Stavanger kommune anser det som viktig at barnevernets adgang til å nekte innsyn i undersøkelsesfasen ikke må anses som et enkeltvedtak med klageadgang.

 

  • 85. Klagebehandling

Stavanger kommune foreslår å lovfeste at Fylkesmannen skal snakke med barnet før det vurderes om klage fra foreldre skal behandles.

  • 86. Saksbehandling ved klage om tvang. Stavanger kommune mener at dette bør flyttes til eget kapittel om tvang.

Kapittel 13 Ansvar, organisering og finansiering

  • 112 Kommunens ansvar og oppgaver

Utvalget foreslår å innskrenke barneverntjenestens plikt til å delta i forebyggende innsats rettet mot barn og unge. I stedet pålegges kommunen ansvar for å fremme gode oppvekstsvilkår for alle barn, og sørge for at kommunens tjenestetilbud rettet mot barn og familier er samordnet. Videre skal kommunestyret vedta en plan for kommunes arbeid med barn og unge.

Stavanger kommune mener at det her er behov for en tydeliggjøring av både barnevernets og kommunens ansvar og oppgaver.

  • 113 Utvalget foreslår å lovfeste at kommunen skal sørge for at barneverntjenesten til enhver tid er tilgjengelig (jf. §113 tredje ledd). Barnevernet i kommunene pålegges her en døgnberedskap. Stavanger kommune støtter at dette lovhjemles, men vil understreke at dette vil kreve store endringer for mange kommuner. Stavanger kommune er derfor skeptisk til forslaget om at påtalemyndighetens adgang til å fatte hastevedtak foreslås tatt bort. En innføring av lovpålagt døgnberedskap må skje over en viss tid. Det bør utarbeides en plan for omleggingen, og kommunene må tilføres betydelige ressurser.

Regjeringen legger om kort tid fram forslag til eventuelle endring i ansvarsdelingen i barnevernet mellom stat og kommune. Forslagene vil kunne påvirke utformingen av bestemmelsene i kapittel 13.    

Finansiering

Utvalget har ikke sett det som mulig å gi et konkret anslag over merutgifter og innsparinger.

Stavanger kommune mener at ny barnevernlov vil medføre betydelige økonomiske og administrative konsekvenser og forventer at kommunene kompenseres fullt ut.