Høring NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

Høringssvar fra Alta kommune, Barneverntjenesten

Høringssvar fra Alta kommune

Dato: 30.01.2017
Svartype: Med merknad

 

NOU 2016: 16 Ny barnevernslov

Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Høringsuttalelse fra Alta kommune

Januar 2017

Innledning:

Alta kommune er den mest befolkede byen i Finnmark med 20 097 innbyggere. Høsten 2015 søkte Alta kommune om å delta i forsøket med ny ansvarsdeling på barnevernsområdet. Forsøksordningen er følgen av Kvalitets- og strukturreformen i barnevernet og gjenspeiler at regjeringen vil gi mer ansvar og handlingsrom til kommunene i tråd med kommunereformen. Forsøksprosjektet startet i Alta kommune den 1. april 2016. Forsøket skal gi et styrket tilbud til barn som er i en sårbar situasjon. Kommunene vil i forsøket få et økt ansvar for oppgaver og tiltak på barnevernsområdet, samt økt finansieringsansvar for tiltakene. Som følge av deltakelse i forsøket er bevisstheten rundt gjeldende regelverk blitt større.

 

Høringsformen gis etter hvert kapittel vi har kommentarer til.

 

Kapittel 2 omhandler barnevernlovutvalgets mandat, sammensetning og arbeidsmåte

 

Uttalelse:

Vi synes det er viktig å rette fokus på barnevernlovutvalgets temaområder som var:

 

  • Tidsriktig barnevernlov
  • Barnevernets ansvarsområde
  • Forebyggende arbeid
  • Prinsippene i barnevernet
  • Partsrettigheter og samvær
  • Eventuell rettighetsfesting 

 

Vi ønsker et sterkere fokus på organisering/struktur på barnevernstjenester.

Vi ønsker også at det settes av midler til kompetanseheving og utvikling av barnevernsansattes kompetanse i kommunene for å møte en ny tidsriktig barnevernlov

 

Kapittel 3 omhandler tilpasning av loven til samfunns- og kunnskapsutviklingen –tidsriktighet

 

Uttalelse:

Alta kommune støtter en lettere bruk av begreper for å tydeliggjøre og forenkle forståelsen av barnevernets arbeid for barn og unge.

Utvalget foreslår krav til kultursensitivitet og ivaretakelse av etnisk tilhørighet. Det må klargjøres nærmere hvordan dette skal følges opp og hvordan denne kompetansen skal utvikles i alle nivå i barnevernet.

Kultursensitivitet trekkes frem som et kort avsnitt. Kulturkompetanse er lite synlig og det er ønskelig at denne kompetansen synliggjøres og tas sterkere med i behovet for kompetanse i barnevernet siden «Årsakene til at barn og unge med minoritetsbakgrunn er overrepresentert i barnevernsstatistikken, er antagelig sammensatt av kulturelle faktorer, sosiale og økonomiske faktorer, og flyktningerelaterte faktorer som kan påvirke psykisk helse, foreldrekompetanse og barns omsorgssituasjon».

 

Kapittel 5 omhandler regulering av grunnleggende rettigheter og prinsipper

 

Uttalelse:

Alta kommune støtter at loven sikrer barns rettigheter gjennom rett til omsorg og beskyttelse.

Det er imidlertid viktig å ha barnevernfagligkompetanse i barnevernet til å sikre bestemmelsene i loven og for å kunne vurdere barnets beste. Det må sikres høyere krav til faglig kompetanse i barnevernet, for å utføre utredningsarbeid og alvorlig inngripen i barns liv.

Det kan være utfordrende for små fagmiljø å arbeide alene, det er ønskelig å sikre gode fagmiljø i barnevernsarbeid.

Det er ønskelig med større kontakt og samarbeid mellom fagfolk innenfor fagområdet barnevern for å sikre barns rettigheter når de er under barnevernets omsorg.

 

 

 

Kapittel 6 omhandler barnevernsloven som en rettighetslov for barn

Uttalelse: Alta kommune støtter utvalgets forslag, det vil si å sikre barnets rettigheter.

 

Kapittel 7 omhandler ansvar for trygt oppvekstmiljø, omsorg og beskyttelse

 

Uttalelse: Alta kommune ber om at det vurderes en todeling mht barnevernets ressursbruk og prioriteringer, slik at det ikke går på bekostning av hjelpetiltakssaker. Herunder er det viktig å synliggjøre andres ansvar.

Vi synes utvalget har en fin presisering i NOU om de ulike forebyggingsnivåene, dette synliggjør barneverns mulighet til å komme tidligere inn med hjelpetiltak gjennom tverrfaglige arbeidsmodeller.

 

Kapittel 8 omhandler særlig om samarbeid mellom barnevern og psykisk helsevern

 

Uttalelse:

Det er positivt at det rettes oppmerksomhet mot ansvarsforholdene rundt barn med behov for helsetjenester styrkes, samt at samarbeid gjøres mer forpliktende. Alta kommune er glad for at spesialisthelsetjenestens og kommunens helse og omsorgstjenestes ansvar for eksempelvis planlegging tydeliggjøres, slik ny forskrift til krav til ledelse og kvalitet legger opp til.

Arbeid omkring IP må inn i opplæring i grunnutdanninger for velferdsyrkene.

 

 

Kapittel 9 omhandler melding til barnevernstjenesten og barnevernstjenestens

undersøkelser – krav til dokumentasjon

 

Uttalelse:

Alta kommune støtter at henleggelse av melding skal begrunnes.

Det er positivt at det settes krav til dokumentasjoner for å sikre rutiner og kvalitet i arbeidsprosesser. Vi peker imidlertid på viktigheten av at barnevernet har ansatte med barnevernfaglig kompetanse til å gjøre vurderinger av meldinger, foreta barnevernfaglige undersøkelser, vurdere og foreta utredningsplikten, arbeide systematiske med barnevernfaget og at krav til dokumentasjon er forankret i barnevernfaglige prinsipper og vurderinger.

Det hadde vært ønskelig med en klarer presisering omkring minst mulig inngripen og godt nok undersøkt.

 

 

Kapittel 11 omhandler tiltakene i barnevernet

 

Uttalelse:

Sett i sammenheng med at det foreslås å senke aldergrense til 12 år, partsrettigheter – kan det bli en utfordring å håndtere frivillighet/medvirkning fra barn under 15 år. J.fr punktet om å «Lovfeste at frivillige hjelpetiltak som retter seg mot barn med partsrettigheter, heller ikke kan opprettholdes hvis barnet motsetter seg tiltaket».

Det er positivt med fleksible muligheter ifht hjelpetiltak, og mulighet for variasjon i hjelpetiltak bør styrkes

Det er behov for å se på virkemidler for å styrke samiske barn i tiltak gjennom barnevernet.

 

Kapittel 12 omhandler hastevedtak

 

Uttalelse: Alta kommune støtter endring i begrepsbruken og at alt knyttet til hastevedtak samles på alt sted.

Å frata påtalemyndigheten kompetansen til å treffe hastevedtak, unntatt hastevedtak ved fare for utnyttelse til menneskehandel vil imidlertid få store konsekvenser for små kommuner. Alta kommune mener at påtalemyndigheten fortsatt skal ha denne myndigheten.

 

Kapittel 13 handler om kontakt og samvær.

Uttalelse:

Vi støtter at begrepet kontakt i loven foreslås styrket og blir gjort klarere med begrunnelse i barnets behov. Vi ønsker å få frem barnets stemme og at barneperspektivet vektlegges.

Begrepet kontakt gjenspeiler kontakter barnet har behov for etter intensjonene i barnevernloven. Kontakt vil også gjelde med andre enn kjernefamilien, eks besteforeldre, søsken, øvrig familie og slekt. Herunder må også andre ressurspersoner i barnets oppvekst sees, eks gudforeldre som har en viktig betydning i samiske barns oppvekst. På denne måten kommer det tydeligere frem hvem barnet har i sitt nettverk og hvem barnet skal/kan ha kontakt med. Dette betyr også at hvem barnet skal ha kontakt med eller begrenset kontakt med skal inn i omsorgsplan, og barneverntjenesten er aktivt med i dette arbeidet som pådriver for å sikre barnets rettigheter og barnets beste.

 

Kapittel 14 omhandler oppfølging av barn og foreldre etter tiltak. Planer

Uttalelse

Alta kommune støtter de krav og presiseringer som foreslås.

Denne presiseringen omhandler barneverntjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Utgangspunktet for dette er etter menneskerettslige forpliktelser, er at omsorgsovertakelser skal være midlertidige. Denne presiseringen kan dempe usikkerhet og øke samarbeid for videre kontakt og tiltak. Samt styrke forståelsen av barnevernets mandat og grunn til å komme inn i den private sfære.

Etter en omsorgsovertakelse overtar barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet, mens foreldrene beholder foreldreansvaret. Det er viktig å ha relasjon til foreldre, og presisere deres ansvar også etter en omsorgsovertakelse. Til foreldreansvaret hører eks større avgjørelser vedrørende barnets personlige forhold som vergemål, valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og innmelding i trossamfunn. Dette vil høre til foreldrenes ansvar også etter en omsorgsovertakelse.

I gjeldende lov er det ikke inntatt en plikt for barnevernstjenesten til å følge opp barn og foreldre etter hastevedtak. Dette foreslås styrket og støtte, da inngripen i barnets omsorgssituasjon er en stor belastning for de involverte, og må følges opp med støttetiltak og best mulig informasjon. Her må barneverntjenesten samarbeid med andre deler av velferdstjenestene for å gi nødvendig støtte til de involverte. Eks psykiatri og BUP.

Når det gjelder ettervern må NAV sterkere inn med avklaring om eventuell hjelp før barnet fyller 18 år. Vi er glad for presiseringen av ansvarsforholdene mellom NAV og barnevernet med endringer som er gjort desember 2016.

 

 

Kapittel 15 omhandler bosted utenfor hjemmet, herunder fosterhjem

 

Uttalelse

Kapitlet søker å styrke barns rettigheter til kvalitet i valg av aktuelt bosted. Fosterhjem er det mest brukte alternativet. Selv om det finnes flest kommunale fosterhjem, er det viktig med en statlig satsing for å nå ut til alle kommuner. Dette ikke fordi ikke alle kommuner har lik tilgang på fosterhjem.

Ved plassering i institusjon må det stilles krav til rett kompetanse etter barnets behov, eks ved atferdsproblemer.

Vi ser behov for styrking av ivaretakelse av kvalitet i det som tilbys barn, etter det enkelte barns behov. Her må strategier for kvalitet /internkontroll komme klarere frem på systemnivå, eks hva som er tilgjengelige tilbud for det enkelte barn.

Vi støtter presiseringen om at barn og foreldre skal få uttale seg i vurderingen av valg av familie/slekts fosterhjem for å ivareta barnets tilhørighet /etnisitet/ nettverk/skolesituasjon/fritidsinteresser/ kultur /språk selv om barnet ikke kan bo hjemme, samt at nær familie og familieråd skal vurderes.

Det må stilles kvalitetskrav til barn og familiesentre, og barnevernfaglig kompetanse.

 

Kapittel 16 omhandler partsrettigheter og ordninger som sikrer barns prosessuelle rettigheter

Uttalelse

Partsrettigheter i en sak innebærer flere prosessuelle rettigheter, herunder en rett til dokumentinnsyn. Det er behov for å presisere dette, og vi ber om at reglene blir tydelig for kommunale barnevernet, dersom barnet motsetter seg hjelpetiltak.

Vi støtter også at det er behov for å gjøre endringer i reglene om innsyn, for å beskytte barn i større utstrekning. Å styrke partsrettigheter vil også styrke samarbeidet med barnet/ungdom. At aldersgrensen flyttes fra 15 til 12 år er også å følge dagens ungdoms utvikling og deltakelse i eget liv, samt andre velferdsordninger barn er mottakere av.

Det må være klare retningslinjer/ oppgaver /begrensninger for hva som menes med støtte/trygghetspersoner, slik en person skal være for å hjelpe barnet å forstå innholdet i partsrettighetene og ivareta barnets partsrettigheter. I en omsorgsovertakelsessituasjon vil det være mange parter rundt barnet. Barnet må ha en koordinator/kontaktperson som sikrer ivaretakelsen av partsrettighetene, og at andre følger opp sine ansvarsområder.