Høringssvar fra Sekretariatet for konfliktrådene

Høringssvar - Forslag til ny barnevernslov

Dato: 27.01.2017

Svartype: Med merknad

 

 

 

Barne- og likestillingsdepartementet

 

 

 

 

                                                              

 

 

 

 

 

 

 

Vår ref.

Deres ref.

Dato

2017/702

 

26.01.2017

 

NOU 2016 :16 «Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse» Høring

Det vises til departementets høringsbrev av 07.11.2016.

Sekretariatet for konfliktrådene (SfK) vil støtte målet om å utarbeide en ny lov som er tilpasset samfunnsutviklingen og de utfordringer vi står overfor i dag. I dette perspektivet er det viktig at loven nå formuleres slik at den gir det enkelte barn individuelle rettigheter.

I vår høringsuttalelse vil vi først gi noen generelle kommentarer til innhold i utkastet som også angår vår målgruppe. Deretter vil vi påpeke mangler i drøftelsene, lovforslagene og merknadene, der vi ser at barn som også vi samarbeider med barnevernet om, ikke er omfattet. Til slutt vil vi kommentere konkrete forslag til en del av lovbestemmelsene- som også angår vår målgruppe, der disse barna med fordel kunne vært omtalt i merknadene.

Generelle kommentarer

Barneverntjenesten er en sentral samarbeidspartner for konfliktrådet i gjennomføringen av de nye straffealternativene ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Målgruppen for disse strafferettslige reaksjonene er barn mellom 15 – 18 år. Konfliktrådene har lang og bred erfaring med mekling og stormøter i saker der barn kan være gjerningsperson eller fornærmet. Dette er saker som overføres til konfliktrådet av påtalemyndigheten. Det forekommer også saker der mekling er vilkår i betingete dommer. Barn kan også inkluderes i konfliktrådsbehandling, der de er berørt av hendelsen/konflikten mellom voksne.

Konfliktrådsloven som ble vedtatt i juni 2014 og satt i kraft 1.juli har bestemmelser om gjennomføringen av disse reaksjonene som bygger på gjenopprettende prosesser og ivaretar hensynet til barnets beste. Loven regulerer straffegjennomføringen som bygger på et tverrfaglig forpliktende, strukturert og forutsigbart samarbeid. Barneverntjenesten er en av de viktigste, om ikke den viktigste, samarbeidspartneren til konfliktrådet i denne sammenheng.

De strafferettslige reaksjonene bygger på erfaringer og utviklingsarbeid, særlig de siste 15 årene. Lokale samarbeidsmodeller har vært prøvd ut for å følge opp unge lovbrytere på en mest mulig hensiktsmessig måte. Målet har hele tiden vært tidligst mulig innsats; de fleste i et samarbeid mellom barneverntjenesten og politi/påtalemyndighet. Det vises spesielt til bruk av ungdomskontrakter (Forsøk med ungdomskontrakter PHS forskning 2004:1), lokale former for rusavtaler og oppfølgingsteam (Prosessevaluering av det tre-årige prosjektet Oppfølgingsteam for ungelovbrytere NTNU Samfunnsforskning 2009). Prosjektene ble igangsatt og fulgt opp med stort engasjement fra skiftende politisk ledelse.

Aktivt forebyggende arbeid er svært viktig i kampen mot kriminalitet. Å forebygge ny kriminalitet ved å få den enkelte lovbryter ut av en kriminell løpebane er viktig både for den enkelte lovbryter, fremtidige ofre og samfunnet som helhet. Begrepet «tidlig innsats» er relevant også innenfor kriminalitetsforebygging. I dette arbeidet må lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, skole, andre relevante hjelpeinstanser – ikke minst barneverntjenesten - involveres i tillegg til justissektoren.

Erfaringer både i Norge og fra andre land viser at bruk av gjenopprettende prosesser i straffesaker gir lavere tilbakefall. Også hensynet til offeret og pårørende kan ivaretas på en god måte. Selv om ikke alle skader kan repareres, får lovbryteren en mulighet til å ta ansvar for sine handlinger gjennom konfliktrådsbehandling. Den eller de som er berørt får en mulighet til, i større grad, å legge hendelsene bak seg - også dette i et forebyggende perspektiv. SfK ser det derfor som positivt at familieråd er særskilt nevnt i utkastets § 23.

Stortinget vedtok i 2014 en ny konfliktrådslov Prop 57 L som gjenspeiler dagens praksis og legger til rette for fremtidig utvikling av konfliktrådsordningen. Loven bygger på NOU 2008:15 Barn og straff – utviklingsstøtte og kontroll) som ble fulgt opp i Prop. 135 L (2010–2011) Barn og straff. Forslaget ble enstemmig vedtatt av Stortinget i desember 2011, herunder ny bestemmelse i straffeloven som etablerte straffarten, ungdomsstraff. Den er et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere som var mellom 15 og 18 år på handlingstidspunktet. Ungdomsstraffen bygger på et treårig, bredt og målrettet, tverrfaglig prosjektarbeid.

Samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorgrenser viste svært gode resultater. For å sikre en sammenhengende kjede av forutsigbare og individuelt tilpassede reaksjonsmuligheter for mindreårige lovbrytere, vedtok Stortinget også en ny strafferettslig reaksjon for gruppen mellom 15 og 18 år – ungdomsoppfølging - i Prop 57 L (2013-2014) «konfliktrådsloven».

Denne reaksjonen benyttes for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt. Den har kortere gjennomføringstid og mindre inngripende tiltak. Ansvaret for gjennomføringen av begge de strafferettslige reaksjonene for barn som bryter loven er lagt til konfliktrådet.

Straffegjennomføringen består av tre hovedelementer, regulert i kapitel 4 i konfliktrådsloven. Den består av ungdomsstormøte, en skreddersydd ungdomsplan som skal inneholde tiltak om oppfølging og kontroll, samt hjelpe- og kontroll tiltak på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Utgangspunktet for hvilke tiltak som er aktuelle er det begåtte lovbruddet og lovbryterens livssituasjon. Et individuelt sammensatt oppfølgingsteam har ansvar for å støtte og kontrollere ungdommen i gjennomføringen av planen.

Barneverntjenesten med sine tiltak er en sentral deltager i dette lokale oppfølgingsarbeidet. I praksis er svært mange av de unge lovbryterne allerede barnevernets barn eller de har klare behov for og rett til barnevernets oppfølging og tiltak for å hindre en videre negativ utvikling. Det vises til utkastets §§ 12 og 21, bokstavene a og e.

Dersom opphold i en barnevernsinstitusjon inngår som ledd i en ungdomsplan (en lovfestet del av straffegjennomføringen i konfliktrådet) er det nødvendig at barnevernet vurderer særskilt hvordan nye lovbrudd skal håndteres. I utgangspunktet vil nye lovbrudd også være brudd på vilkårene for ungdomsstraff/ungdomsoppfølging. Det vises til utvalgets drøftelse på slutten av 10.3.3.1.

Under gjennomføring av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging er det nødvendig at barnevernets kompetanse er tilgjengelig på døgnbasis i hele landet dersom det oppstår akutte situasjoner for barn under straffegjennomføring. De er i utgangspunktet sårbare. SfK støtter derfor utvalget nå de sier at dette ansvaret ikke kan overlates til andre.

Utsatte barn som ikke er omtalt i den foreliggende NOU

Når Barnevernslovutvalget har foretatt en gjennomgang av barnevernloven for å gjøre den mer tidsriktig, vil SfK påpeke viktigheten av at alle relevante samarbeidsinstanser omtales. Konfliktrådene er imidlertid ikke nevnt på tross av deres lovpålagte arbeid med barn som utvilsomt er sårbare og i en risikofylt livssituasjon. Dette er en svakhet i det foreliggende utkastet. Vi forutsetter at dette vil bli rettet opp i det videre lovarbeidet.

SfK vil konkret bemerke at Konfliktrådsloven, som ble ikraftsatt 1.7.2014, ikke er tatt med blant de mange lover, forskrifter og konvensjoner som er henvist til og drøftet i utredningen. Dette på tross av at denne loven omhandler nye og særskilte straffereaksjoner som retter seg mot barn; ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Allerede i St.meld.nr.17 (1999 – 2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet utgitt av Barne- og familiedepartementet i 1999 ble samarbeidet mellom de ulike sektorene vedrørende unge lovbrytere omtalt. Under har vi valgt tre sitater fra meldingens innledning.

«Målet med meldingen er å gi en samlet presentasjon av hvordan Regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen med å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet…..

Bedre samordning og koordinering av det forebyggende arbeidet står sentralt i planen, sammen med bedre oppfølging av barn og ungdom med atferdsproblemer, unge lovovertredere og kriminelle ungdomsgjenger …… Det er et særlig behov for å styrke og videreutvikle det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike etater og tjenester lokalt

De samme formuleringene – i ulike varianter – har vært gjentatt i de aller fleste offentlige dokumenter som omhandler unge lovbrytere, men er ikke drøftet eller fulgt opp i det foreliggende forslaget.

Barnevernet står fortsatt overfor mange av de samme store og sammensatte utfordringene på lik linje med andre offentlige organer. Tverrfaglig samarbeid er derfor helt sentralt for å løse de oppgaver som den enkelte etat har ansvaret for. I en ny lov bør dette synliggjøres. Likeså bør ny metodikk og nye erfaringer nevnes, og i den sammenheng er det naturlig for oss å fremheve bruk av gjenopprettende prosesser, bruk av ungdomsstormøter og konfliktrådsmegling.

Politiet er også en nødvendig deltager og samarbeidspartner i arbeidet med oppfølging av barn som begår lovbrudd. Dette er synliggjort i konfliktrådsloven kapitel 4. SfK vil påpeke nødvendigheten av at det omfattende samarbeidet om disse barna, som har utviklet seg i praksis gjennom de siste 15-20 årene, også bør synliggjøres når det gjelder barnevernets ansvar for oppfølging av barn som bryter loven, slik det er gjort gjennom de siste 15 års utvikling.

Når barn skal gjennomføre straff har de behov for hjelp og støtte. Det er derfor nødvendig med et sterkt og forpliktende bidrag fra barneverntjenesten, som har et bredt ansvar frem til barnet fyller 18år (ev. 23 år), Det er viktig at barnevernloven er tydelig på også barn som begår lovbrudd, og er under straffeforfølgning, har samme krav på oppfølging som andre barn – rett hjelp til rett tid.

De enkelte lovbestemmelser

I våre kommentarer for øvrig har vi valgt å se på de bestemmelsene som i hovedsak tenderer inn på samarbeidsområdene mellom barneverntjenesten og konfliktrådet. Det er knyttet til lovbrytere under 18 år og til de ungdommer som er under ettervern og samtidig gjennomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging for lovbrudd begått før de fylt 18 år.

SfK er enige i at formålet med barnevernloven opprettholdes i utkastets § 1 for så vidt gjelder å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig omsorg og beskyttelse til rett tid. Vi vil presisere at dette også gjelder barn som er under straffegjennomføring – justissektoren har ingen tiltak som kan dekke dette behovet.

Det samme gjelder retten til nødvendige tiltak og tjenester etter utkastets § 3. Når det gjelder den foreslåtte henvisningen til barnets beste i § 2, er dette sammenfallende med Barnekonvensjonens krav og således også gjeldende for konfliktrådets arbeid med gjennomføring av ungdomsstraff/ungdomsoppfølging.

I utkastes § 5, tredje ledd omtales muligheten for ettervern. Dette er særlig aktuelt for unge lovbrytere, der straffegjennomføringen for lovbrudd begått mens de enda var barn, kan strekke seg utover myndighetsalder.

I utkastes § 7, siste ledd er konfliktrådets meklere ikke nevnt i opplistingen. SfK er av den oppfatning at disse bør føyes til.

Den foreslått oppfølging ved hjelpetiltak i utkastets § 40, kan også være aktuell i et tverrfaglig samarbeid i den strafferettslige oppfølgingen (lovfestet oppfølgingsteam) av unge lovbrytere. Siden konfliktrådsloven er ny, ber SfK om at det vurderes å nevne dette aspektet i merknaden til bestemmelsen.

Plan ved hjelpetiltak – utkastets § 40 – omhandler situasjoner som kan være sammenfallende med ungdomsplan i gjennomføringen av ungdomsstraff/ungdomsoppfølging. Da vil et koordinert samarbeid mellom barneverntjenesten og justissektoren være helt nødvendig for å sikre helhet og ikke dobbeltarbeid. Også dette bes vurdert i merknaden til bestemmelsen.

  • 115 første og andre ledd omhandler alle barn, således også de som er under straffegjennomføring. SfK vil be om at det vurderes også å henvise til samarbeidet med konfliktrådet i merknaden.

Tredje ledd omhandler særskilt barn som fremstilles for fengsling. Det er en videreføring av tillegget i någjeldende lov, og fengslingssituasjonene er også en mulig samarbeidsarena med konfliktrådet i saker som kan medføre ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging. Dette gjelder også i saker der barnet har behov for dialog med fornærmet eller andre berørte av lovbruddet.

Oppsummering

En ny barnevernlov må integrere de mange gode intensjoner for alle sårbare barn og bruke de mange, relevante erfaringer som er gjort i de senere år. Konfliktrådet fikk ved den nye konfliktrådsloven ansvaret for en alternativ straffegjennomføring for barn mellom 15 og 18 år – både oppdraget og målgruppen krever samarbeid med barneverntjenesten i enkeltsakene.

SfK vil presisere at en god og individuelt tilpasset gjennomføring av de særskilte strafferettslige reaksjonene for sårbare barn som bryter loven, forutsetter aktiv deltagelse fra barneverntjenesten. Bare da kan straffegjennomføringen være kompatibel med hensynet til barnets beste.

 

 

 

Vennlig hilsen

Sekretariatet for konfliktrådene

 

 

Gro Rossland                                                                                     Lasse Rolén

Avdelingsdirektør                                                                               seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Vedlegg

Til toppen