Høringssvar fra Uloba - Independent Living Norge

Dato: 15.06.2021

Arbeids- og sosialdepartementet

Deres ref.: 21/514

Kontaktpersoner: Egil G. Skogseth og Kristin Torske

Telefon: 32 20 59 10 Dato: 15.06.2021

Vår ref.: ULOBA1-649797496-1171

Høringssvar fra Uloba – Independent Living Norge til høring om NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring

Uloba – et kompetansesenter på borgerstyrt personlig assistanse, i og utenfor arbeidslivet

Uloba - Independent Living Norge er landets største tilrettelegger for borgerstyrt personlig assistanse (BPA) og funksjonsassistanse i arbeidslivet. Vi er en ideell organisasjon eid og drevet av funksjonshemmede, organisert som et samvirke. Uloba etablerte og utviklet BPA som likestillingsverktøy i Norge for 30 år siden. Vi har i overkant av 1900 medlemmer og er arbeidsgiver for drøyt 6000 assistenter. Uloba er del av et internasjonalt nettverk av Independent Living-organisasjoner, og baserer alt vårt arbeid på Independent Living-ideologien. Uloba er den arbeidsgiveren i Norge som har flest medarbeidere som blir assistert av funksjonsassistenter på arbeidsplassen.

Uloba bidrar her med perspektiver og innspill til den delen av NOU 2021: 2 som omhandler funksjonshemmede, og da i særlig grad tiltak som skal bidra til at flere funksjonshemmede med assistansebehov skal kunne delta i arbeidslivet. Uloba ber Arbeids- og sosialdepartementet bidra til at staten sikrer funksjonshemmede med assistansebehov den borgerstyrte personlige assistansen som er nødvendig for å kunne ta utdannelse og jobbe. En slik politikk vil både signaliserer at funksjonshemmede er like verdifulle arbeidstakere som andre, og kunne bidra til en substansiell økning i antall sysselsatte.

Vi anbefaler at funksjonshemmedes organisasjoner er representert i framtidige utvalg som skal utrede politikk rettet mot oss. I likhet med mange andre organisasjoner stiller Uloba seg bak parolen «Nothing about us without us».

Lik rett til sysselsetting: Menneskerettighetene forplikter den norske stat

Norge tilsluttet seg FN-konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter, (CRPD) i 2013. Staten skulle sikre at lover og politikk rettet mot funksjonshemmede var i tråd med rettighetene som følger av konvensjonen. FN har kritisert Norge for manglende evne til å sikre inkludering og stoppe diskriminering i arbeidslivet[i]. Foran årets stortingsvalg, har de fleste partiene tatt inn i sine partiprogrammer mål om å gjøre CRPD til del av norsk lovgivning, på en slik måte at den får forrang foran andre nasjonale lover.

Konvensjonen tydeliggjør hvilke forpliktelser staten har for å sikre at alle innbyggere har likestilt tilgang til å delta i samfunnet. Blant annet gjelder dette gjennom tilgang til arbeidsmarkedet og utdanningssystemet. Artikkel 19, 24 og 27 i konvensjonen tydeliggjør blant annet:

  • At funksjonshemmede skal ha de samme valgmulighetene som andre og med same rett til deltakelse i samfunnet. .Staten skal treffe effektive tiltak for å sikre dette
  • At funksjonshemmede har lik rett til arbeid og sysselsetting i et fritt, åpent og inkluderende arbeidsmarked og ikke skal stenges ute fra det allmenne utdanningssystemet
  • At staten plikter å sikre rimelig tilrettelegging og støtte tilpasset den enkeltes behov, både når det gjelder deltakelse i samfunnet generelt, og i arbeidsliv og utdanningssituasjon spesielt
  • At funksjonshemmede har samme rett til grunn, etter- og -videreutdanning, yrkesopplæring og arbeidsmarkedstiltak
  • At funksjonshemmede skal sikres lik lønn for likt arbeid

Uloba legger til grunn at skal funksjonshemmede med assistansebehov skal kunne nyte retten til sysselsetting på like linje med det ikke-funksjonshemmede kan, så må staten også sikre oss tilgang på utdanning og den borgerstyrte personlige assistansen vi trenger.

Samfunnsskapte barrierer gjør oss funksjonshemmet

På side 151 skriver utvalget «Funksjonshemmede og personer med varig nedsatt arbeidsevne kan møte ulike strukturelle barrierer som hindrer deltakelse i arbeidslivet.» Uloba kan bekrefte at vi blir funksjonshemmet i møte med samfunnsskapte barrierer. Vi anbefaler regjeringen å legge dette perspektivet til grunn når den skal utarbeide politikk som skal sikre at funksjonshemmede kan nyte de overnevnte rettighetene i FN-konvensjonen CRPD. Så langt vi kan se er hverken menneskerettigheter eller FN-konvensjonen CRPD nevnt i NOU 2021: 2.

På tross av at utvalget nevner strukturelle barrierer er det en rekke eksempler på at utvalget forklarer manglende politikkoppnåelse med medisinske forhold som avvik hos individet eller funksjonsnedsettelsen. Vi gjør oppmerksom på at en slik tilnærming kan bidra til å tilsløre menneskerettighetsbrudd og påføre enkeltindivider skam. På side 134 ser for eksempel utvalget ut til å mene at det er sykdom eller skade som hindrer mange funksjonshemmede i å fullføre videregående utdanning.

Hva innebærer et inkluderende arbeidsliv?

Ifølge tall fra SSBs Arbeidskraftundersøkelse oppgir 17 prosent av de spurte mellom 15 og 66 år at de har en funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen viser at sysselsettingsgraden blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder i en årrekke har ligget stabilt om lag 30 prosentpoeng lavere enn i hele befolkningen i yrkesaktiv alder (hhv. 40,6 prosent og 73,4 prosent andre kvartal 2020). Ca. 105 000 (28 prosent) av funksjonshemmede uten jobb oppgir at de ønsker å jobbe, men bare 21 000 av disse var klassifisert som arbeidssøkere.

Til tross for at tallene viser at staten ikke sikrer funksjonshemmede sysselsetting på lik linje med andre, ble delmålet om å få flere funksjonshemmede i arbeid, fjernet fra den reviderte avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) i 2018. Å skape et arbeidsmarked som også inkluderer funksjonshemmede, karakteriseres dermed ikke lengre som en forpliktelse som skal ligge hos arbeidsgiverne. Isteden har målsettingen blitt flyttet til regjeringens initiativ, «Inkluderingsdugnaden». Ny forskning tyder på at private arbeidsgivere i Norge diskriminerer funksjonshemmede arbeidssøkere i stor skala[ii] 125 organisasjoner for funksjonshemmede har kritisert Inkluderingsdugnaden: «Den mangler konkrete tiltak, adresserer ikke diskriminering og er, i stor grad basert på velvilje fra arbeidsgivere»[iii]. Dugnaden vil ikke sikre funksjonshemmede «rett til arbeid på lik linje med andre» (CRPD, artikkel 27).

Uloba etterlyser politikk som sikrer at arbeidslivet er tilgjengelig for hele arbeidsstyrken i befolkningen. Myndighetene og arbeidsgivere må evner å tilpasse seg menneskene som skal stå for verdiskapningen, fremfor at arbeidstakerne må justere seg for å møte tidvis umulige krav i et strømlinjeformet arbeidsliv.

Borgerstyrt personlig assistanse under utdanning

Uloba er enig med Sysselsettingsutvalget når det påpeker «at man bør se på flere tiltak som kan øke utdanningsnivået blant funksjonshemmede.» (s. 134). Forskning viser at funksjonshemmede med høyere utdanning har 4,5 ganger høyere sjanse for å være yrkesaktiv enn det funksjonshemmede med grunnskole har[iv].

Ulobas spørreundersøkelse rettet mot funksjonshemmede med assistansebehov tyder på at: Tilstrekkelig assistanse fra assistanseordninger som dekker behovet på skolen eller studiestedet er i mange tilfeller avgjørende for at funksjonshemmede elever og studenter kan fullføre utdannelsen[v]. Vår undersøkelse viser videre at også tilstrekkelig personlig assistanse på fritiden (BPA) er avgjørende for at vi skal kunne ta utdannelse.

Sysselsettingsutvalget beskriver mentor-ordningen slik på side 166: «Tiltaket innebærer at en ansatt bistår i den faglige og sosiale inkluderingen på arbeidsplassen.» Uloba erfarer at enkelte studenter som trenger praktisk bistand får dette gjennom mentor-ordningen. Flere har imidlertid blitt nektet å bruke mentor-assistent til helt nødvendige oppgaver, som å gå på do på studiestedet. Da har det blitt henvist at Nav-regelverket ikke åpner for at mentor-assistenter kan utføre slik assistanse. I rundskrivet om BPA-ordningen signaliserer Helse- og omsorgsdepartementet at kommunene ikke skal innvilge BPA-timer til bruk på studiestedet.[vi] Mange studenter med assistansebehov blir ikke innvilget nødvendig borgerstyrt personlig assistanse på studiestedet.

Mange studenter med assistansebehov opplever derfor at manglende assistansetilbud på studiestedet og under praksis på arbeidsplasser som en stor barriere, og noe som hindrer dem i å fullføre studiene. Det er grunn til å tro at dette bidrar til at andelen sysselsatte funksjonshemmede med assistansebehov er svært lav. Kun 27 prosent av dem med assistansebehov i yrkesaktiv alder, som deltok i en spørreundersøkelse gjennomført av Uloba, var sysselsatt[vii].

Ulobas forslag:

  • Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider med andre relevante aktører om å utvikle én ubyråkratisk borgerstyrt personlig assistanse-ordning som kan bli benyttet på alle livets arenaer, herunder studiested og under praksis. Dette arbeidet kan bli intensivert når NOU om BPA-ordningen foreligger mot slutten av 2021.
  • Det bør utformes løsninger som gjør at alle studenter med assistansebehov kan benytte borgerstyrte personlige assistenter til de oppgavene de trenger assistanse til på studiestedet.

Borgerstyrt personlig assistanse for å delta arbeidslivet

Funksjonsassistanseordningen i regi av NAV skal bidra til at flere funksjonshemmede med assistansebehov kan skaffe seg, og stå i ordinært arbeid. Som Norges største tilrettelegger for funksjonsassistanse, erfarer Uloba at tilgang på dette er avgjørende for at en del funksjonshemmede med assistansebehov kan delta i arbeidslivet og bidra likeverdig på egen arbeidsplass. Alle med vedtak om funksjonsassistanse står i ordinære jobber. Ordningen er altså et svært effektiv tiltak for å bidra til økt sysselsetting. Vi har oppfattet det slik at det per i dag er et betydelig underforbruk av ordningen funksjonsassistanse.

Positive trekk ved ordningen: Ulobas erfaring er at funksjonsassistanse fungerer som et likestillingsverktøy som realiser rettigheter som følger av CRPD. Ordningen innvilges av Nav Hjelpemiddelsentralen, og hensikten er å få arbeidstakerens hverdag til å fungere optimalt. Uloba erfarer Navs saksbehandling sikrer at mange får innvilget et tilstrekkelig antall assistansetimer. Fordi funksjonsassistanse er definert som et arbeidsmarkedstiltak og ikke en helsetjeneste, blir ordningen heller ikke gjenstand for de samme begrensninger som kan være tilfellet for BPA, slik som reiserestriksjoner, rapporteringsplikt osv. Man skal i utgangspunktet ha lik tilgang på funksjonsassistanse uavhengig av hvor man bor i landet.

Begrensninger og forbedringspotensial: Funksjonsassistanse er forbeholdt arbeidstakere i ordinært, lønnet arbeid. Man må skaffe arbeidet før man kan søke om ordningen, noe som kan bli et stort usikkerhetsmoment for både jobbsøkere og arbeidsgivere.

Uloba er derfor positiv til at utvalget på side 165 påpeker viktigheten av at Nav fatter vedtak om funksjonsassistanse før arbeidssøkeren med assistansebehov blir ansatt. En slik praksisendring vil bidra til at jobbsøkere med assistansebehov blir mer likestilt med jobbsøkere uten assistansebehov. Et slik grep vil nok også bidra til at antallet som får innvilget funksjonsassistanse øker betraktelig, fra dagens nivå på rundt 323[viii] . Uloba stiller seg også positiv til forslaget om at arbeidsgivere i virksomheter der medarbeidere har funksjonsassistanse blir fulgt opp av en fast kontaktperson i NAV når det er behov for dette.

En annen mangel med ordninger er at vi ikke har rett på funksjonsassistanse under praksis i forbindelse med studier, eller ved arbeidstrening gjennom Nav. Dette kan resultere i at funksjonshemmede ikke får godkjent utdannelsen sin. Det kan også gjøre det det vanskeligere å få et realistisk bilde av egen arbeidskapasitet og muligheter i arbeidslivet, og det kan redusere sjansen for å få tilbud om fast ansettelse etter slike praksisperioder.

NAV presiserer på sine nettsider at man kan søke om funksjonsassistanse dersom man har en fysisk funksjonsnedsettelse eller er synshemmet. De av oss som har en annen type funksjonsnedsettelse, eller trenger støtte til å utøve arbeidsledelsen kan ikke bli innvilget funksjonsassistanse. Uloba oppfatter denne forskjellsbehandlingen med bakgrunn i diagnose som diskriminerende, da den ekskluderer en stor gruppe potensielle arbeidstakere med for eksempel kognitive eller psykososiale funksjonsnedsettelser.

Ulobas spørreundersøkelse rettet mot funksjonshemmede med assistansebehov tyder på at tilstrekkelig personlig assistanse, BPA på frititiden og funksjonsassistanse på arbeidsstedet. er en forutsetning for at mange funksjonshemmede skal kunne gjennomføre læretiden og jobbe. 53 av 56 respondenter som har vedtak om funksjonsassistanse oppgir at ordningen er avgjørende for at de skal kunne stå i lønnet arbeid[ix].

Ulobas forslag:

  • Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider med andre relevante aktører om å utvikle én ubyråkratisk borgerstyrt personlig assistanse-ordning, som kan bli benyttet på alle livets arenaer, herunder på arbeidsplassen og på jobbreiser. Dette arbeidet kan bli intensivert når NOU om BPA-ordningen foreligger mot slutten av 2021.
  • Arbeids- og sosialdepartementet videreutvikler i mellomtiden funksjonsassistanse i tråd med anbefalingene fra utvalget og Uloba nevnt rett over.
  • Arbeids- og sosialdepartementet pålegger Nav å utvikle en strategi for en drastisk økning i antallet arbeidstakere som har vedtak om funksjonsassistanse. At Nav kontakter funksjonshemmede som ønsker å jobbe, arbeidsgivere og fagforeninger, og informere dem om ordningen funksjonsassistanse, kan inngå i en slik strategi.

Språkreform

I mandatet står det at sysselsettingsutvalget skulle utarbeide minst ett forslag som ikke har budsjettmessige konsekvenser. Her er et tiltak som vi antar staten kan gjennomføre innenfor gjeldende budsjettrammer, og som vil gi samfunnsøkonomiske gevinster:

FN-konvensjonen CRPD og arbeidslinjen i Norge tilsier at det offentlige skal ha som utgangspunkt at funksjonshemmede i arbeidsfør alder skal delta i arbeidslivet på lik linje med ikke-funksjonshemmede. Med mindre det er en god grunn for det skal altså Nav-ansatte og andre i offentlig sektor møte funksjonshemmede i arbeidsfør alder med en forventing om at de skal delta i arbeidslivet.

Funn fra Ulobas spørreundersøkelse rettet mot funksjonshemmede med assistansebehov fra februar 2020[x] kan tyde på at myndighetene i for liten grad evner å kommunisere en slik forventning:

  • 69 prosent av respondentene oppga at personer utenfor deres omgangskrets ikke har forventinger til dem.
  • 66 prosent av respondenten opplever maktesløshet i møtet med det offentlige når temaet er deres funksjonsnedsettelse.

Høsten 2021 publiserer Uloba en rapport som viser at situasjonen ble ytterligere forverret i 2021 (under covid-19-pandemien). En betydelig andel av respondentene i Ulobas spørreundersøkelser oppgir at de mottar uføretrygd.

Et av hovedforslagene i NOU 2021: 2 er arbeidsrettet uføretrygd. Vi framhever det fordi det viser hvor viktig det er at staten følger opp NOU 2001: 22 «Fra bruker til borger»[xi]. Staten kan ikke kommunisere til en innbygger at vedkommende er ufør (og derfor trenger tygd). Årsaken er at ufør betyr:

1 som lider av uførhet, vanfør, invalid

2 ikke i stand (til noe), uskikket

arbeidsufør[xii]

Uloba foreslår:

Arbeids- og sosialdepartementet initierer en språkreform. Reformen kan også bidra til at staten unngår språklige selvmotsigelser som «arbeidsrettet uføretrygd».

Konklusjon

Arbeids- og sosialdepartementet har fått i oppdrag i følge opp anbefalinger fra FN om hvordan oppfylle forpliktelsene i artikkel 27, «Arbeid og sysselsetting», i CRPD. Oppgaven er å sikre at over 100 000 funksjonshemmede som i dag står ufrivillig utenfor arbeidslivet kan delta på lik linje med andre. CRPD-komiteen anbefaler att dette skal skje i "nært samråd med funksjonshemmedes organisasjoner"[xiii]. Uloba råder staten til å fjerne det største samfunnsskapte hinderet for oss med assistansebehov først: Mangel på borgerstyrt personlig assistanse. Løsningen er én ubyråkratisk assistanseordning som gjør at vi kan bruke overskuddet vårt til å ta utdanning og søke jobber, slik at flere av oss kan komme i arbeid.

Vennlig hilsen

Uloba - Independent Living Norge SA

Vibeke Marøy Melstrøm

Generalsekretær

[i] “Komiteen er bekymret over at arbeidet for å fremme inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i det åpne arbeidsmarkedet har vært begrenset og hatt liten innvirkning, og at det fortsatt er sektorviseforskjeller. Komiteen er også bekymret over at det fortsatt forekommer diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse, herunder avslag.» Hentet fra FN (2019) Komitéen forrettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Avsluttende merknader til Norges første rapport. FN-dokument. CRPD/C/NOR/CO/1.pårimeligtilrettelegginghttps://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf

[ii] Helt ny forskning viser at det er 48 prosent lavere sjanse for at en arbeidsgiver i privat sektor innkaller deg til intervju dersom du oppgir i søknaden at du bruker rullestol. Bjørnshagen, V- and Ugreninov. E. (2021) Disability Disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. European Sociological Review. Published: 27 March 2021. https://academic.oup.com/esr/advance-article/doi/10.1093/esr/jcab004/6190466

[iii] S. 40 i 125 organisasjoner (2019) Alternativ rapport til FN-komiteen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. https://ffo.no/globalassets/rapporter/210x260_alternativrapporten-norsk.enkels.pdf

[iv] Molden, T. H., Wendelborg, C., & Tøssebro, J. (2009). Levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Analyse av levekårsundersøkelsen blant personer med nedsatt funksjonsevne 2007 (LKF). Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2368685/Levek%25C3%25A5r%2bblant%2bpersoner%2bmed%2bnedsatt%2bfunksjonsevne%2bWEB.pdf?sequence=3&isAllowed=y

[v] Uloba (2020). Tilstandskartlegging 2019. Ulobas dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse for funksjonshemmede. https://www.uloba.no/wp-content/uploads/2020/10/Tilstandskartleggnig-2019.pdf

[vi] HOD (2015) Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rundskriv Nr. I-9/2015. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/bd58818a87cc4a109a6d29b4d0dc615a/rundskriv_i-9-2015_bpa.pdf

[vii] Uloba (2020). Tilstandskartlegging 2019. Ulobas dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse for funksjonshemmede. https://www.uloba.no/wp-content/uploads/2020/10/Tilstandskartleggnig-2019.pdf

[viii] 21.10.2019 oppa Nav i et e-brev til Uloba at 323 personer hadde vedtak om funksjonsassistanse.

[ix] Uloba (2020). Tilstandskartlegging 2019. Ulobas dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse for funksjonshemmede. https://www.uloba.no/wp-content/uploads/2020/10/Tilstandskartleggnig-2019.pdf

[x] Uloba (2020). Tilstandskartlegging 2019. Ulobas dokumentasjonsrapport om BPA og andre former for personlig assistanse for funksjonshemmede. https://www.uloba.no/wp-content/uploads/2020/10/Tilstandskartleggnig-2019.pdf

[xi] NOU (2001) Norges offentlige utredninger. 2001: 22 Fra bruker til borger En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer. https://www.regjeringen.no/contentassets/1e18b045dd9346849813392b34c9cdc1/no/pdfa/nou200120010022000dddpdfa.pdf

[xii] Bokmålsordboken https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=uf%C3%B8r&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge

[xiii] Si 11 i FN (2019) Komitéen forrettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Avsluttende merknader til Norges første rapport. FN-dokument. CRPD/C/NOR/CO/1.pårimeligtilrettelegginghttps://www.regjeringen.no/contentassets/26633b70910a44049dc065af217cb201/anbefalingene-fra-fn-komiteen-norsk-versjon-7-mai-2019-med-ansvarlig-department-angitt.pdf